Vurdering Iselin Høyvik 2010

Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke linjer mellom britisk vurderingspraksis og Kunnskapsløftet • Knytte egne erfaringer til dette temaet

Hva vi skal gjøre: • Begrepsavklaring: Formativ og summativ vurdering • Eksempler på ulike metoder for vurdering • Diskutere erfaringer med vurdering • Se film: AFL og APP fra UK • Oppsummere, konkludere(?)

Hva er vurdering? ”Å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard.” (Lars Helle: Læringsrettet vurdering. 2007:24) • Andre definisjoner?

Hvorfor vurdering? • Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av målene i læreplanen. (Kapittel 3 i læreplanene.) Vurdering er viktig for: • å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling fram mot en kompetanse • å veilede, motivere og utvikle eleven • å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis • å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd

Hva skal vurderes? • "Bare de målene i generell del av læreplanen som kommer til uttrykk i de fagspesifikke læreplanene, skal inngå i karaktergrunnlaget. Øvrige mål i generell del av læreplanen inngår i vurderingen som ikke avsluttes med karakter og i den skole- og driftsbaserte vurderingen.” (De fagspesifikke læreplanene kap 3.)

Summativ vurdering • Læring som hovedmål: Læreren undersøker hva eleven kan, for så å komme med en konkret tilbakemelding til eleven. • Fordeler/ulemper ved en slik vurdering?

Formativ vurdering • handler om å undersøke om eleven har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap til å gå til neste trinn i læringen • kan være ”leksekontroll” – har elevene gjort det som forventes for å gå videre i læringsprosessen? • Andre former?

Hjelpemiddel i arbeid med vurdering • Ifølge Utdanningsdirektoratet skal kjennetegn på måloppnåelse være en hjelp for lærerne i deres vurderingsarbeid. Dette fordi vurderingspraksisen blir standardisert og dermed mer konkret å forholde seg til både for lærer og elev. •

Eksempel fra Utdanningsdirektoratet på hvordan man kan vurdere summativt ( Døme B august septemberskriftleg prøve, 2 timar (kunnskapstest) oktobermøteleiing novemberprosjekt desemberheildagsprøve januarskriftleg prøve, 2 timar (kunnskapstest) februarmunnleg prøve i gruppe marsprosjekt med framlegg aprilplanleggje og gjennomføre eit arrangement maiheildagsprøve junieksamen Gjennom samansetjinga av varierte prøveformer må eleven få vist at han/ho •har fagkunnskapar på ulike nivå og kan bruke dei •kan bruke hjelpemiddel på ein formålstenleg måte •kan velje metodar som er eigna for å løyse oppgåvene Eleven må også få vist i kva grad han/ho har nådd mål frå generell del av læreplanen som er nedfelt i fagspesifikke mål. Slike mål vil vere uttrykte på måtar som er relevante og spesiefikke for det faget dei inngår i, men generelt sagt vil det kunne handle om at elevane til dømes: •samarbeider godt med andre •viser kreativitet i arbeidet •kan vurdere eige arbeid For å oppnå høg fagleg kompetanse er det ikkje nok å kunne reprodusere kunnskap. Eleven må vise ein grad av meistring innanfor alle punkta som er nemnde. Det er viktig å hugse på at det eleven presterer med omsyn til desse punkta, ikkje skal vurderast isolert, men inngå i ei heilskapleg vurdering av den faglege kompetansen til eleven.

I arbeid med vurdering er det viktig å: • Være klar på hva eleven skal lære (mål) • Gjøre eleven klar over og bevisst på hva man skal lære • Hjelpe til og gi underveisvurdering slik at eleven bedre vet hvordan han/hun kan oppnå målet • Vurdere etter samme kriterier som er gitt i forkant av oppgaven – være tydelig • Etter forskrifta (§ 2-3 tredje ledd nr. 1) har skulen og lærebedrifta "plikt til å informere elev/lærling om det grunnlaget karakterene gis på".

• Det må vere eit mål for arbeidet at all vurdering skal vere så riktig og rettferdig som mogleg, og at ho skal vere både informativ og rettleiande og føre til læring. • I hvor stor grad oppnås dette målet når dere vurderer?

Tverrfaglige oppgaver…med tanke på MK • Når elevane skal prøvast i ei tverrfagleg oppgåve, må oppgåva heilt ut vere slik at det krevst kunnskap frå meir enn eitt fag/fagområde for å løyse ho. Elevane må få vist at dei er i stand til å kombinere kunnskap frå fleire fag, og ikkje minst bruke kunnskap i nye samanhengar. • Ei tverrfagleg oppgåve vil ofte høyre meir til eitt fag enn til dei andre. Ei tverrfagleg oppgåve er derfor ikkje å sjå som ei oppgåve som skal prøve heile breidda i alle faga. Oftast vil nokre fag fungere som støttefag eller reiskapsfag for eitt enkelt fag. I kor stor grad dei enkelte faga inngår i oppgåva/prøva, må også spegle seg av i vurderinga. Slike forhold må vere avklarte under utarbeidinga av prøva og før prøva blir gjennomført. (skolenettet.no)

• Kort film (30 min) som omhandler fordeler og ulemper med innføring av nye vurderingsformer i Storbritannia. • Begreper ofte brukt: AFL – Assessment for learning APP- Assessing pupil´s progress • Kilde: (nyttig side!)

Utgangspunkt for diskusjon • Har du en standard vurderingspraksis? • Erfaringer ved kombinasjon av fag i MK? • Er vurderingen tidkrevende? • Kan den gjøres enklere? Hvorfor/hvorfor ikke?

Har vi lært? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke linjer mellom britisk vurderingspraksis og Kunnskapsløftet • Knytte egne erfaringer til dette temaet Hvorfor/hvorfor ikke?