Sosial integrering gjennom entreprenørskap og samarbeid – EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden

Parter • Trondheim kommune • Østersund kommune/Mica • Stjørdal kommune • Mittuniversitetet • TISIP • RSMH Prosjektet vil bli forankret hos TISIP på norsk side og hos Østersund kommune på svensk side. 2

Bakgrunn for prosjektet • Situasjonen innenfor psykisk helsearbeid/-psykiatri i Norge og Sverige • Nasjonale satsinger både i Sverige og Norge • Erfaringer, muligheter og interesse for samarbeid om utviklingsarbeid i kommunene Trondheim, Stjørdal og Østersund • Behov for å gå nye veier i forhold å skape sysselsetting/arbeid 3

Behov for sosial integrering • En av de største utfordringene i vår tid • Behov for sosial integrering har bakgrunn i flere forhold – demografisk utvikling – økonomisk utvikling – normer og ideologier – individers livskvalitet 4

Krav om sosial integrering fra flere hold UNUN: an inclusive society as “a society for all’, in which every individual, each with rights and responsibilities, has an active role to play (Economic and Social Council - ECOSOC) EUEU: Except those measures which are specially designed for them, persons with disabilities are free to participate in every one of the labour market policy programmes if that can facilitate the possibilities of entering the labour market. ….If a person with a disability has a good business concept it might be possible to give her or him a business grant. (Com. on the Rehab. and Integration of People with disabilities – Sweden, 2003) 5

Nasjonale myndigheter Nasjonale myndigheter: Sosial isolasjon og manglende sosial støtte fra det sosiale nettverket øker risikoen både for psykiske og somatiske helseproblemer. Tiltak som bidrar til styrking av sosiale nettverk og sosial integrering forebygger angst og depresjon.myndigheter Et bærende element for slikt arbeid er at lokalbefolk- ningen selv, sammen med fagfolk og lokale politikere, trekkes aktivt inn i arbeidet med å identifisere problemene og bedre det lokale miljøet. (Prop. 90 L –2011 folkehelseloven) 6

Mål for prosjektet Bidra til økt integrering i arbeidslivet gjennom entreprenørskap; • dvs. gjennom bedrifts-/ og virksomhetsetablering samt utvikling av tiltak/åtgärder innen psykisk helsearbeid med utgangspunkt i individenes egne ressurser, interesser og initiativ • utvikle samarbeid med frivillige organisasjoner/-foreninger og øvrige instanser som kan bidra til innovasjon og nyskaping innenfor dette felt 7

Begreper Underveis i prosjektet står noen begreper sentralt. Entreprenørskap: Entreprenørskap omfatter begreper som etablerer, iverksetter, innovatør, nyforetaker, arbeidsskaper I begrepet ligger kompetanse for nyskaping, foretaksvirksomhet og etablering. Entreprenørskap forutsetter åpenhet, dristighet og vilje til å ta en kalkulert risiko når en beveger seg på nye områder. Intraprenørskap: dvs. entreprenørskap innenfor virksomhetens fire vegger. Intraprenørskap innebærer at de ansatte i bedriften tar initiativ til å utvikle nye produkter og nye tjenester som kan være med på å skape vekst og øke lønnsomheten i bedriften. 8

Prosessorientering Vi er erkjenner at entreprenørskap mer enn noe annet er et spørsmål om prosess og evne til å takle denne underveis. Hele tiden skal noe gjøres og endring kommer på løpende bånd. En annen viktig faktor er teamsamarbeid. Sammensetning og ressurser i teamet er faktorer som er av betydning for hvordan etableringsprosessen utarter seg. 9

Samarbeid Hovedaktørene i prosjektet vil være Trondheim kommune, Østersund kommune, Stjørdal kommune samt TiSIP og Mittuniversitetet. I tillegg vil det være deltakere fra frivillig sektor som Mental helse, RSMH, Kirken, Sanitetsforeningen (NKS), Røde korset, Innovasjon Norge/Amli mitt samt NAV/Arbetsformedlingen. 10

Tiltaksarbeid/Åtgärder • Å sette i verk tiltak overfor marginaliserte personer i arbeidslivet handler om sosialt tiltaksarbeid, dvs. å få til målretta samarbeid med brukerne av tiltak (og andre) og bidra til å motivere dem til å ta i bruk egne ressurser på en systematisk måte. • Det handler også om å kunne balansere krav og medvirkning på en slik måte at deltakerne i tiltaket føler seg ivaretatt, blir motiverte og opplever mestring. 11

Delprosjekter RSMH : Man tar sikte på en kartlegging av medlemmene (tidligere arbeid, utdannelse, interesser), med sikte på å få satt i gang en prosess for utvikling av tiltak/åtgärder evt. virksomhetsetablering. Kirkens hus: I samarbeid mellom NKS, Mental helse, Den norske kirke og Stjørdal kommune tar man sikte på å etablere en samhandlingsarena hvor mennesker med psykiske problemer/rusproblemer får en mer normalisert sosial omgang og muligheter for å delta i aktiviteter og arbeid. 12

Delprosjekter Samarbeid med brukerorganisasjoner om avklaring av behov, muligheter og initiering/ gjennomføring av entreprenørskapsprosjekter Nye virksomheter: Man videre for seg muligheten for å etablere nye tiltak/virksomheter basert på et bredt samarbeid mellom kommune, NAV og brukere. 13

Aktiviteter • Kartlegginger • Etableringsprosesser • Nettverkssamlinger • Brukertreff • Studiebesøk • Evalueringer 14

Prosjektstyring Det er felles prosjektleder for norske og svenske deltakere. Videre er det en prosjektkoordinator i deltidsstilling på svensk side. Hver deltaker/delprosjekt har en kontaktperson. Det etableres en felles prosjektgruppe med deltakere fra hvert enkelt delprosjekt. Denne møtes for å utveksle erfaringer og planlegge praktisk gjennomføring Prosjektleder: Karl-Johan Johansen 15

Aktuell litteratur/linker: annet-og-ikke-mer-av-det-samme/ avis.pdf 16