Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk Overgang til nytt rammeverk Steinar Drejer Aksnes, 23. oktober 2012

Premisser Innføring av Regionalnettsordningen endrer rammene Vårt utgangspunkt - Dagens tariffmodell har en god samfunnsøkonomisk begrunnelse Med vesentlig høyere kostnader vil modellen utfordres Forbruk alene må bære alle økninger i fast ledd Aksept for investeringer forutsetter en rimelig/jevnere byrdefordeling av fremtidige kostnader Må samtidig bidra til samfunnsøkonomisk effektivitet og innenfor gjeldende lover og regler Vil gjelde både i regionalnettet og sentralnettet Før: (Produksjon=26%, KII=9%, Alm.forbruk=63%) Etter: (Produksjon=15%, KII=12%, Alm.forbruk=73%)

Foreslår følgende hovedtrekk Økt innmatingstariff Produksjon må også være med på økning i kostnadene "Rabatter" Samlokaliseringsrabatt for alle beholdes, men nivået nedjusteres noe KII gis gjennomgående tariff og rabatten beholdes Fleksibelt forbruk tilbys for alle fra Statnetts side Regionale nettselskap avgjør om det brukes lokalt Bruk av områdepris for marginaltapstariff Endelig utforming av energileddet avventes til modellering er ferdig

Sentralnettsordningen Regionalnettsordningen Tariffmodell regionalnett Tariffmodell etter 2014 Sentralnettsordningen Regionalnettsordningen Kunder sentralnett 2014 Kunder regionalnett 2014 70 Produsenter 44 KII –bedrifter 50 nettselskap – samles i ett kundeforhold Kostnad over-liggende nett Tariffmodell regionalnett 50 sluttkunder (ikke KII) Distribusjons-nett 120 nettselskap. Separate kundeforhold IR R-nett (70 nett-selskap)

Endring øvrig forbruk pr KSU-område Mill NOK

Nytte av fleksibelt forbruk Sikrere nettdrift Et alternativ til nye investeringer Fremmer forbrukerfleksibilitet Overgang fra pliktig til frivillig ordning

De største nettselskapene er med 21 av 32 nettselskap har underskrevet avtale om fleksibelt forbruk med Statnett Nettselskapene som takket nei stod for til sammen 50 MW Nettselskapene som er med videre stod for til sammen 755 MW

Reduksjon i volumet Flere årsaker Nettselskap viderefører ikke ordningen (50 MW) Ingen rabatt i underliggende nett gir svakere prissignal (?? MW) Nettselskap har ryddet opp i sin portefølje. (100 MW?) Volumet som gjenstår er mer pålitelig. Forventer rundt 650 MW tilgjengelig vinteren 2012/2013. (Ca 850 MW vinteren 2011/2012)

Neste års satser 2013 2012 Fleksibelt forbruk*, 15 min varslingstid   Fleksibelt forbruk*, 15 min varslingstid 9 kr/kW 10 kr/kW Fekslibelt forbruk*, 2 timers varslingstid 43 kr/kW 52 kr/kW Fleksibelt forbruk*, 12 timers varslingstid 85 kr/kW 105 kr/kW Fleksibelt forbruk*, 15 min varslingstid, begrenset 2 timer 128 kr/kW 157 kr/kW

Behovet vil øke Mer uregulerbar kraft i Norge Økt integrasjon med Europa – mer vind Utfordringer både med underskudds- og overskuddssituasjoner

Vi jobber for å få med flere På kort sikt; flere nettselskap med på ordning for fleksibelt forbruk På lengre sikt; utvikle mer markedsbaserte og spissede løsninger.

Med ønske om en fleksibel vinter 2012/2013