NVEs konsepthøring for tariffer i d-nettet – mulige tariffmodeller – Energi Norges foreløpige vurdering 9. November 2016.

Presentasjon om: "NVEs konsepthøring for tariffer i d-nettet – mulige tariffmodeller – Energi Norges foreløpige vurdering 9. November 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 NVEs konsepthøring for tariffer i d-nettet – mulige tariffmodeller – Energi Norges foreløpige vurdering 9. November 2016

2 Målsetninger som NVE ønsker oppfylt med effekttariffene
Kravet om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet tilsier at tariffutformingen bør ta utgangspunkt i kostnadene i nettet og hvordan disse oppstår Stimulere til forbruksendringer som kan redusere investeringer i nettet når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt Redusere nettinvesteringer på lang sikt opp mot hensynet til å utnytte nettkapasiteten best mulig på kort sikt Legge til rette for informerte og deltakende energi-brukere og motivere til økt fleksibilitet når kundene står overfor investeringsvalg

3 Andre viktige forhold For å oppnå enkelthet og forutsigbarhet sier NVE at tariffer ikke er egnet til å løse situasjoner med akutt knapphet Dette må håndteres ved hjelp av andre virkemidler Dette kan tilsi at tilpasninger med langsiktige virkninger er viktigere enn kortsiktige tilpasninger Utforming av tariffer bør ikke legge stor vekt på kortsiktige tilpasninger NVE vil gi føringer for å øke standardiseringen av tariffene NVE indikerer at de vil knytte en slik standardisering til den underliggende kostnadsstruktur i nettet

4 NVE indikerer noen føringer for hvordan kostnadene bør fordeles på ulike tariffledd:
Sikringsbaserte fastledd: Basert på faste kostnader i nettet som ikke avhenger av dimensjoneringen av nettet (kapasitetsbehovet)(kalt kapasitetsbasert fastledd) Effektledd: (inkludert prisøkning i høylasttimer i time-of-use tariffer): Basert på den delen av kostnadene som kan henføres til dimensjoneringen av nettet Energiledd: Kun marginaltapsledd

5 Tariffer som NVE foreslår
Tariff 1: Sikringsbasert fastledd og marginaltapsledd Tariff 2: Målt effekt, marginaltapsledd og sikringsbasert fastledd (uvisst nivå) Tariff 3: Time-of-use, marginaltapsledd og sikringsbasert fastledd (uvisst nivå) Tariff 4: Abonnert effekt med ekstra tariff for forbruk over det abonnerte nivået, marginaltapsledd, sikringsbasert fastledd (uvisst nivå)

6 Forskjeller fra dagens energitariff
Sikringsbasert fastledd Målt effekt TOU Abonnert effekt Fastledd Generelt høyere Endres fra fast beløp til sikringsdifferensiert Høyere Endres fra fast beløp til sikringsdifferensiert Høyere enn i dag Energi- ledd Betydelig lavere (kun marginaltap) Energibruk prises ikke lenger likt i alle timer Effektledd (blir et fastledd) Nytt ledd. Nivået avhenger av fastleddet Nei (inngår i fastleddet) Nytt ledd som inngår i fastleddet Tilleggstariff for overforbruk Hvordan innføre gradvis? Samle inn sikringsstørrelse Utforme differensiering (trinn (store/små) eller per kW) Endre og øke dagens fastledd Utforme differensiering på fastleddet og utforming av effektleddet Øke fastleddet gradvis, evt. også innføre effektledd gradvis Øke fastleddet gradvis Evt. også justere opp prisen i høylasttimer gradvis Utforme differensiering på fastleddet og utforming av effekt- leddet og overforbruk Få bestilling på ønsket nivå fra kundene

7 Forskjeller fra dagens effekttariff (store kunder)
Sikringsbasert fastledd Målt effekt TOU Abonnert effekt Fastledd Generelt høyere enn i dag Endres fra fast beløp til sikringsdifferensiert Generelt høyere enn i dag Endres fra fast beløp til sikrings­ differensiert Endres fra fast beløp til sikrings­differensiert Endres fra fast beløp til abonnert effekt Energi- ledd Ca. samme som i dag Ca. samme som i dag Energiledd som prises ulikt i ulike timer Høy i høylasttimer, som i dag i lavlasttimer Effektledd (inngår i fastleddet) Reduseres fra i dag pga. økt fastledd Nei (inngår i fastleddet og høypristimer) Overforbruk blir nytt bruksbasert effektledd Hvordan innføre gradvis? Samle inn sikringsstørrelse Utforme differensiering (trinn eller per kW) Endre og øke dagens fastledd Øke fastleddet og redusere effektleddet gradvis Øke fastleddet gradvis Effektleddet bør trolig erstattes av TOU-tariff over natten Få bestillinger på abonnert effekt Utforme differensiering (trinn eller per kW) inkl. overforbruk

8 Kriterier som er benyttet i vurderingen
Om tariffen påvirker forutsigbarheten i nettselskapets årlige inntekter Kundens mulighet til å påvirke sin nettkostnad og hvilke insentiver nettleien gir til tilpasninger Om insentivene til kundetilpasninger samsvarer med mulig nettnytte Hvordan ulike forbrukstyper påvirkes ulikt av tariffene Om tilpasninger til tariffen kan bidra til forbruksfleksibilitet til andre deler av kraftsystemet Vi har så langt ikke rangert tariffene eller kriteriene. Det vil sikkert være ulike syn på kriterier og rangering i bransjen

9 Hvor forutsigbare blir nettselskapets inntekter?
Sikringsbasert Effekttariff Time-of-use Abonnert effekt Nettleien en funksjon av antall kunder og deres sikringsstørrelse Forutsigbar fra år til år, lav risiko mht å dekke inntektsrammen Dersom mange endrer sikringsstørrelse vil nettleie per installert kWh øke Nettleien avhenger av ytre faktorer som vær og hvor mye kunden tilpasser seg Forutsigbarheten er kjent fra dagens effekttariffer. Ved evt. forbruksendringer reduseres forutsigbarheten Store tilpasninger (som ikke reduserer nettkostnaden) vil føre til økt pris per kW Nettleien avhenger av hvor mye energi som benyttes i lav- og høypristimer Forutsigbart dersom forbruksmønster ikke påvirkes – kan bli uforutsigbart ved mye lastflytting Store tilpasninger som ikke reduserer nettkostnaden vil føre til økt pris per kWh Nettleien en funksjon av antall kunder og deres abonnerte effekt. I tillegg evt. overforbruk Forutsigbar fra år til år, lav risiko mht å dekke inntektsrammen, noe økt risiko for merinntekt. Usikkerhet knyttet til nivå på abonnert effekt? Dersom mange velger lavt nivå på abonnert effekt vil nettleie per installert kWh øke

10 Hvordan påvirkes kundens investeringer?
Sikringsbasert fastledd Målt effekt TOU Abonnert effekt Utstyr som blir mer lønnsomt Tidsstyring som hindrer økt sikringsstørrelse Effektvakt og automatisering av effektbruk Ikke-elektrisk oppvarming Utstyr for tidsstyring Lagring som flytter last fra høypristimer til lavpristimer Invest- eringer som blir mindre lønnsomt Energi- og effektreduserende tiltak innenfor sikrings-størrelsen Installasjoner som krever økt sikring Energieffektivisering som ikke reduserer effekt-uttaket Forbruk som ikke kan tidsstyres Utstyr og data for forbruks- tilpasninger Informasjon om hvilket utstyr som påvirker behovet for økt sikring, gitt dagens behov Tidsstyring/effektvakt Informasjon om hvilket utstyr som øker maksimalt effektuttak Evt. utstyr for å redusere topplast løpende Informasjon om tidsstyrings­ muligheter Evt. også utstyr som bidrar til å gjøre løpende tilpasninger Varsel om over- forbruk og utstyr for å redusere lasten Insentiv ved investeringer i hjemmet Unngå endringer i utstyr og bruksmønster som krever økt sikringsstørrelse. Unngå endringer som gir effekttopper på avregnings­­­­­tidspunktet Unngå laster som ikke kan flyttes i tid

11 Hvordan påvirkes ulike typer utstyr sml. med energitariff?
Sikringsbasert fastledd Målt effekt TOU Abonnert effekt Plusskunder NEG NEG/POS Batteri - POS Oppvarming fra annen kilde enn strøm POS i høypris NEG i lavpristimer NEG/POS (avh. Av trinn eller pris pr abonnert kW) Varmepumpe Usikkert NEG i høypristimer POS i lavpristimer Lading av elbil NEG for hurtiglading POS for nattlading Direktevirkende VV  NEG Energi- effektivisering NEG /POS NEG / POS

12 Insentiver til forbrukstilpasninger og nettnytte
Sikringsbasert Effekttariff Time-of-use Abonnert effekt Kort sikt: nei Lang sikt: Ja, kan påvirke brukstid over året gjennom å påvirke investeringer Samsvar med nettnytte? Dersom kun effektuttak i høylasttimer påvirkes ..og det er/blir kapasitetsutfordringer i høylastimer Kort sikt: ja, unngå mye samtidig bruk i nettet Lang sikt: Ja, kan påvirke brukstid over året gjennom å påvirke investeringer Samsvar med nettnytte? Dersom kun effektuttak i høylasttimer prises ..og det er/blir kapasitetsutfordringer i høylastimer Kort sikt: Ja, kan flytte last fra høy- til lavpristimer Lang sikt: Kan gi økt brukstid innenfor døgnet, men lite over året Samsvar med nettnytte? Dersom høypristimer er høylasttimer i nettet ..og det er/blir kapasitetsutfordringer i høylastimer Kort sikt: Trolig nei Lang sikt: Ja, både over året (investeringer) og døgnet (unngå overforbruk) Samsvar med nettnytte? Dersom kun effekt-uttak i høylasttimer påvirkes ..og det er/blir kapasitetsutfordringer i høylastimer

13 Forbrukstilpasninger til tariffen – kan det bidra til økt forbrukerfleksibilitet til andre formål?
Sikringsbasert Effekttariff Time-of-use Abonnert effekt Relevant utstyr: Nei Prisfølsomhet på energi: Ja, eneste prissignal Påvirker inn-/utkobling? Relevant utstyr: Styrbare laster: Ja Automasjon: Ja Fjernstyring: Nei Eksterne data: Nei Prisfølsomhet på energi: Kan påvirke negativt ved høy pris på effekt Påvirker inn-/utkobling? Ja, dersom utkobling gir effekttopp ved innkobling Nei, dersom inn-/utkobling er høyere priset enn effektprisen Relevant utstyr: Styrbare laster: Ja Automasjon: Ja Fjernstyring: Nei Eksterne data: Nei Prisfølsomhet på energi: Kan påvirkes negativt ved høy pris i høypristimer Påvirker inn-/utkobling? Lite, så lenge utkobling ikke gir økt forbruk i høypristimer Nei, dersom inn-/utkobling er høyere priset enn høypristimer Relevant utstyr: Styrbare laster: Ja Automasjon: Ja Fjernstyring: Nei/ Ja Eksterne data: Nei Prisfølsomhet på energi: Ja, eneste prissignal Påvirker inn-/utkobling? Ja, dersom utkobling gir effekttopp ved innkobling Nei, dersom inn-/utkobling er høyere priset enn effektprisen

14 Erfaringer fra bruk av tariffen
Sikringsbasert fastledd Målt effekt TOU Abonnert effekt Selskap med slik tariff F.eks. Varanger Kraft Nett har en stor andel fastledd Norgesnett Fredrikstad Istad Nett Eidefoss De fleste for store kunder Ingen i Norge, men finnes i andre land, f.eks. Finland Var en vanlig tariff på 70- tallet Utforming av tariffen Alle husholdnings­kunder under 50 kW: Fastledd: 3540 kr/år Energiledd: 21,5 øre/kWh Norgesnett Fredrikstad: samme effektpris hele året Istad Nett: avregner kun dagtid på ukedager i vintermånedene Eidefoss: reduserer avregningsgrunnlaget for perioder utenom topplast Finland: både tariffen og strømpris er høyere mellom kl 07 og 22 på dagen. Likt for alle husholdninger, 3 kW som standard. Hvordan var prisen på overforbruket? Erfaringer fra implementering N/A Noen selskaper har hatt en uproblematisk innføring, andre har hatt kundestorm Har vært i bruk i Finland siden 60/70-tallet Var vanlig tidligere og det var nok ingen problemer med implementering da. Usikkert hvordan det vil bli nå Erfaringer over tid Varanger Kraft Nett har ikke hatt utfordringer med dette De fleste har hatt få utfordringer, men også begrenset forbruks-respons Finland: flytter oppvarmingslast fra dag til natt Antatt volum som skifter fra dag til natt er 1000 MW Usikkert om det påvirket topplasten, men det har den trolig gjort pga. at strøm var relativt sett dyrere

15 Oppsummering NVE ser for seg en overgang til effektbaserte tariffer. De tenker seg at dette skal være implementert 1-2 år etter at selskapene er ferdig med innføring av AMS Gjennomgangen viser at de ulike tariffmodellene slår ulikt ut på ulike områder Det gjenstår en del vurderinger før en endelig utformingen av tariffene er på plass. Her planlegger NVE en ny forskriftshøring. Den kommer i 2017 I og med at endring av tariffer vil ha betydning også for de fleste aktører som fjernvarme, kraftsalg, energieffektivisering, kraftproduksjon, elektrisk transport mm, må disse syn tas hensyn til i det videre arbeidet med utformingen av tariffen slik at ny tariffutforming ikke blir til store ulemper for disse gruppene Mange tar til orde for at en innføring av effektbaserte tariffer forutsetter en stor grad av harmonisering når det gjelder tariffutforming/tariffberegning Dette kan gjøre det enklere å få til en vellykket innføring blant på grunn av at kommunikasjonen med kundene blir enklere og kan gjøres mer enhetlig. En standardisert utforming vil også være en fordel for kraftomsetningsselskapene. I det videre arbeidet vil vi bidra til å klargjøre hvilken tariffmodell og utforming som virker å ha de beste egenskapene. Det samme med behovet for standardisering.