Personlighets-forstyrrelser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Utprøving og evaluering av psykoedukativ flere-familiegruppe for personer med kombinert psykisk lidelse og rusproblemer Et samarbeidsprosjekt mellom Allmennpsykiatrisk.
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Two people, both with problems in living, who agree to work together to study those problems, with the hope that the therapist has fewer problems than.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom mennesker.
Psykiske utfordringer ved MS
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Frykt og angst Frykt har adaptiv rolle i barns oppvekst – leder til handling og beskyttelse. Fremmedangst, frykt for dyr, -mørke, -blødende sår, -høye.
Mestring og forebygging av depresjon
KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Mestring og forebygging av depresjon
Helse og sykdomsbegrepet
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
Mestring og forebygging av depresjon
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
Avoidance Frode Svartdal Okt
Roman- og novelleanalyse
LÆRING Grunnleggende prosesser
-av familieterapeut Hege Aitken
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Akuttbehandling av ustabile
Depressiv grubling: Forståelse og behandling av depresjon
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Fakta 10-20% av alle barn i Norge har så store psykiske problemer at det går utover hvordan de fungerer til daglig. 4-7% av dem trenger behandling.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming.
Øyvind Urnes. Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Personlighetsforstyrrelse
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Sinnemestring Ut av tåka 2018
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Utskrift av presentasjonen:

Personlighets-forstyrrelser Finnes det en aldersgrense? Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser JA – en diagnostisk aldersgrense Diagnostiske retningslinjer gjelder – over 18 år Omstridt diagnose for ungdom Krever at trekkene skal ha vært tilstede ett år Hvorfor skal man da være opptatt av PF blant ungdom? Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Funksjonsendring blant unge Ungdom henvises med for eksempel: Sosial tilbaketrekning Selvskading Rus Utagering Spiseforstyrrelser Sosial angst, depressiv episode, atferdsvansker, ADHD, PTSD, dissosiasjon. Hva kan kunnskap om PF tilføre behandling? Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010 Utbredelse Normalpopulasjonen: 13 % har en PF (Torgersen et al, 2001) Kliniske populasjoner: 45 % av polikliniske pasienter USA tilfredsstilte kriteriene for PF (Zimmerman et al, 2005) 17- 45 % av pasienter med spiseforstyrrelse tilfredsstiller kriteriene for en cluster C PF diagnose – unnvikende hyppigst (Karterud et al, 2010) Pasienter innskrevet ved poliklinikker og privatpraktiserende i 2008 9 % hadde fått en PF diagnose (SINTEF, 2010) Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Diagnoseinndelte enheter Rusavhengighet F 10 Psykoselidelser F 20 Depresjons- og angstlidelser F 30/F 40 Spiseforstyrrelser F 50 Utviklingsforst. og atferdspr. F 70 – F 90 Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010 Hva gjør det med vår diagnostiske oppmerksomhet? I hvor stor grad er det behandlingsarena som gir diagnose – og influerer behandling? Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Kjennetegn ved personligheten Personligheten er vår karakteristiske og unike måte og tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode Et personlighetstrekk er noe vi kan ha mer eller mindre av, f. eks overdreven tillitsfullhet (naivitet) til overdreven mistenksomhet (paranoiditet), ekstraversjon vs introversjon osv. Hvor går cut-off? I en normalfordelingskurve vil de fleste av oss trekke mot midten, mens en person med personlighetsforstyrrelse trekker ut i ytterkantene (dvs er blant mindretallet) Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Kjennetegn ved personlighetsforstyrrelser Definisjon: et mønster av personlighetstrekk som omhandler kognisjon, affekter, mellommenneskelig atferd og motivasjonelle forhold som starter tidlig, er relativt stabile over tid og manifesterer seg i et vidt spektrum av situasjoner. Dette må ikke skyldes fysiologiske forhold som medikament- eller stoffpåvirkning, eller være en direkte effekt av medisinske sykdommer. Bare når personlighetstrekkene ikke er fleksible, er uhensiktsmessige og forårsaker funksjonelle problemer og/eller subjektivt ubehag, utgjør de personlighetsforstyrrelser. Trekkene regnes da som maladaptive. Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Vedkommendes karakteristiska og vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som helhet må avvike markert fra den variasjon som er kulturelt forventet og akseptert (gjeldende normer). Slike avvik må manifestere seg i mer enn ett av følgende områder: Kognisjon, dvs måter å oppfatte og forstå seg selv og sine omgivelser Affekt, dvs regulering av egne følelsesuttrykk (variasjon, intensitet, grad av tilpassede/forventede reaksjoner) Motivasjon, grad av kontroll over impulser og behov Mellommenneskelig fungeringsevne Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Det må foreligge et personlig ubehag eller ugunstig effekt på det sosiale miljø eller begge deler. Dvs at trekkene skaper vedvarende problemer for en selv eller andre Atferden må være stabil og av lengre varighet, og må ha startet i tidlige ungdomsår Avviket kan ikke bedre forklares som en konsekvens av andre psykiske lidelser, selv om ulike symptomforstyrrelser kan opptre episodisk eller kronisk sammen med personlighetsavviket (f.eks ulike angstlidelser, depresjon, spisefortstyrrelser) Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Ulike personlighetsforstyrrelser kjennetegnes ofte av automatiserte og gjerne ubevisste måter og oppleve seg selv og andre på, såkalte kognitive-affektive skjema eller negative leveregler: ”Jeg er hjelpesløs” (avhengig) ”Jeg kommer til å bli forlatt/ såret” (emosjonelt ustabil) ”Jeg er dum, uinteressant” (unnvikende) ”Alle er ute etter meg” (paranoid) ”Jeg må ikke gjøre feil” (tvangspreget) Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser: ikke er så stabile og kontinuerlige som tidligere antatt? Endrer seg over tid, i tråd med naturlig modning/ aldring De dysfuksjonelle trekkene utspiller seg først og fremst i de nærmeste relasjonene, og/eller der tilknytningssystemet er aktivert, og der graden av affekt er økt (jmf kognitive-affektive skjema) Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser innebærer både generelle (se innledning) og spesifikke kriterier Hver spesifikk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av 8-10 karakteristiske trekk. En person må ha oppfylt minimum 3-5 kriterier for å få diagnosen Dette innebærer at variasjonen innefor hver kategori er stor... Hvis alle kriteriene er oppfylt, f.eks samtlige kriterier for en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, kan vi snakke om en idealtype eller prototype, men disse ser vi ikke så ofte Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010 Emosjonelt ustabil PF Et mønster av ustabilitet i mellommenneskelig forhold, selvbilde og affekter Markert impulsivitet Veksler mellom overidealisering og devaluering (splitting) Identitetsforstyrrelse Suicidalitet eller trusler om suicid, selvskading Affektiv ustabilitet, f.eks periodevis angst, depresjon, ukontrollerbare raseriutbrudd, maniske/ hypomane episoder Kronisk tomhetsfølelse Evnt. Stressutløste paranoide tanker eller dissossiative symptomer Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010 Emosjonelt ustabil PF Tilknytingsstil preget av avhengighet/ klamring eller avvisning, eller vekslinger mellom disse ytterpunktene. Pasientene er ofte overopptatte av sine relasjoner, og mistolker lett andres atferd. Deres største frykt er ofte og bli overlatt til seg selv, bli avvist, forlatt osv, noe som stadig utfordrer den terapeutiske relasjonen. Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Engstelig unnvikende PF Et vedvarende mønster av å ikke føle at en strekke til, sosial tilbakeholdenhet, overfølsomhet for negative vurderinger En unngåelse av sosiale og yrkesmessige aktiviteter av frykt for kritikk eller avvisning Er reservert/ tilbakeholden i sosiale og intime forhold av frykt for å bli latterliggjort el En gjennomgående følelse av utilstrekkelighet, mindre verd og sosialt inkompetanse Føler seg ofte anspent og engstelig Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Forts kjennetegn personlighetsforstyrrelser Hovedfokus ved diagnostisering: Tidlige tilknytningsrelasjoner: trygg/ utrygg Nåtidige relasjoner; ustabile/ konfliktfylte eller unnvikende/ tilbaketrukne Pasientens opplevde selvfølelse og hvordan denne reguleres og kommer til uttrykk Affekttoleranse og regulering – utagering eller undertrykkelse Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010

Hvorfor vurdere PF tidlig? Ikke diagnose – men forståelse Tydeliggjør relasjonsmønstre Unngå iatrogene effekter Overføring og motoverføring Cluster A og B – negative motoverføringer sammenlignet med cluster C (Rossberg et al, 2007) Bruk av overføringer er forbundet med behandlingseffekt for pasienter med relasjonelt betingede problemer (Høglend et al, 2008) Forstå hva som skjer mellom behandlere Forbered andre behandlere ved viderehenvisning Personlighetsforstyrrelser NPF Vestfold 2010