”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder i:SEE ”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 2”-heftene I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren): Kapittel 1: ’E’- og ’Æ’-lyden med skjema for e/æ- lydens to skrivemåter, homonymer, rettskrivingsregler om e/æ- lyd og diktat . Kapittel 2: ’O’-lyden med skjema for o-lydens skrivemåter, homonymer og oppgave. Kapittel 3:; ’Å’-lyden med skjema for å-lydens skrivemåter, homonymer og oppgaver. Kapittel 4: ’Ç’-lyden (’kj’-lyden) med artikulasjonsanalyse, skjema for de 5 skrivemåtene av kj-lyden, begrepet synonym, repetisjoner med rimeord og diktat. Kapittel 5: ’∫’-lyden (’skj’-lyden) med artikulasjonsanalyse, måtene lyden kan skrives på, måten fremmedord med lyden skrives og uttales på, og verb med lyden Kapittel 6: /j/-lyden med skrivemåtene for j-lyden og oppgave med homonymer for lyden (forts.) Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 2”-heftene (forts.) : Kapittel 7: /v/-lyden med ordene som skrives med ”stum” h, oppgaver med hv-og w-ord og diktat for v- lyden. Kapittel 8: Flere sammensatte språklyder med ord som skrives med –ng, –gn og –nk. Kapittel 9: ”Stum” ’D’ med fast regel om ”stum” d, substantiver og verbet i presens partisipp, etter lang vokallyd uttales ikke stum d, adjektiv som ender på –, oppgaver med homonymer, -nn eller nd, -rd eller bare r, -ld eller –ll, -lv eller –ll, og diktat. Kapittel 10: ”Stum” ’G’ med bokstaven g der den ikke uttales etter bokstaven l eller suffiksendelsene -dig, -lig, -rig og –tig. og i tillegg i Veiledningsheftet: Kapittel 11: Analysemodell – begrepsavklaring med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring. Kapittel 12: Grunnleggende begrepssystem med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begreps- system , læring av (GBS) og organisering av erfaringer. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

”Norsk rettskriving 2”-heftene handler om de sammensatte språklydene i det norske språket. Denne presentasjonen er eksempel fra kapittel 4 i heftene og gir forklaring på hva en sammensatt språklyd er, og vi gjennomgår én av dem, nemlig ”kj”-lyden. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

”kj”-lyden Når vi hermer etter noen som ler, sier vi gjerne hi, hi, hi. Måten vi artikulerer /h/-lyden på i hi, hi, er ganske lik den måten vi artikulerer ”kj”-klyden på. Artikulere; forme, uttale en språklyd. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Hvordan artikulere I diskusjon om artikulering blir det viktig å bevisstgjøre 1. hvor tungespissen har plass. 2. hvordan tungen er formet. 3. hvordan luften blåses ut av munnen. 4. hvilken stilling underkjeven har. 5. hvilken avstand det er mellom over- og underkjeven. Det anbefales å gå gjennom kapittel 2 om vokalene i Norsk rettskriving 1, før du begynner med ”kj”-lyden. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Ord som begynner med ”kj”-lyd har enten bokstaven ’k’ eller ’t’ først i ordet. i:SEE Conceptual Learning DA

”kj”-lyden skrives på fem forskjellige måter k foran -i k foran –y k foran –ei tj- Det er ett unntak til denne regelen : keramikk, som uttales med ”kj”-lyd. i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.2 Oppgave: De fem måtene /ç/-lyden kan skrives på Finn ord som begynner med /ç/-lyd og skriv dem på riktig plass i skjemaet. /Ç/-lyden skrevet med kj- k foran - i k foran - y k foran - ei tj- i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.2 Svar på oppgave: De fem måtene /ç/-lyden kan skrives på Finn ord som begynner med /ç/-lyd og skriv dem på riktig plass i skjemaet. /Ç/-lyden skrevet med kj- k foran - i k foran - y k foran - ei tj- kjapp kjegle kjeft kjekk kjelke kjemme kjenne kjerr kjerre kjerring kjepp kjetting kjole kjortel kjøre kjønn kjøpe kjøtt kjær kikkert kikke kile kilo kinn kirke kirsebær kiste kylling kyndig kyse kysse kyst kyr kei keitete keive tjafsete tjene tjern tjeld tjore tjue tjuv tjukk tjære Tj-lyden ligger nært opp til kj-lyden og blir detfor tatt med her i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.3 Oppgave: Begrepet synonym Finn synonymer til disse ordene. Synonymene skal begynne med /ç/- lyden. ei vogn ei ei kone en munn en et kratt et en stokk en jernlenke en leirkrukke i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.3 Svar på oppgave: Begrepet synonym Finn synonymer til disse ordene. Synonymene skal begynne med /ç/- lyden. ei vogn ei kjerre ei kone ei kjerring en munn en kjeft et kratt et kjerr en stokk en kjepp en jernlenke en kjetting en leirkrukke en keramikkvase i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.5 Oppgave: Repetisjon av ç-lyd med ∫-lyd som rimeord Finn rimeord til ordene i skjemaet. kjenne kjønn kjære kjele kjørt kile kinn kitt kyss keive i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 2” 4.5 Svar på oppgave: Repetisjon av ç-lyd med ∫-lyd som rimeord Finn rimeord til ordene i skjemaet. kjenne skjenne kjønn skjønn kjære skjære kjele skjele kjørt skjørt kile skille kinn skinn kitt skitt kyss skyss keive skeive i:SEE Conceptual Learning DA

Sammensatte språklyder er to eller flere konsonanter etter hverandre og som uttales med én språklyd. ”kj”-lyden skrives på fem ulike måter. ”skj”-lyden skrives på sytten ulike måter. ”j”-lyden skrives på åtte ulike måter. ”v”-lyden skrives på tre ulike måter. I tillegg har vi ord med -ng, -gn og –nk. Disse har to språklyder, men kan for enkelte være vanskelig å lytte ut. Elevhefte ”Norsk rettskriving 2” har skjemaer for hver sammensatte språklyd som eleven skal arbeide med og fylle ut. I Veiledningshefte for lærer er det oppgaver og diktater knyttet til språklydene, samt ferdig utfylte skjemaer. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Oppsummering Artikulasjonsanalysen sammen med de ulike skrivemåtene de sammensatte språklydene har, bevisstgjør elevene at én språklyd kan skrives på flere forskjellige måter. i:SEE Conceptual Learning DA