Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene

Presentasjon om: "Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene
Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998.

2 Vokaler og difttongtegn
Alle tre språk bruker tegnet å Svensk har brukt tegnet i i flere hundre år Norsk innførte å i 1917 Dansk innførte å i 1948 Diftonger med fremre sistekomponent blir skrevet med j på dansk og svensk, men med i og y på norsk Svensk: böja haj soja Dansk: bøje haj soja Norsk: bøye hai soya

3 Konsonanttegn Svensk skiller seg ut med en del språkhistorisk sett ”gammeldagse” skrivemåter Bokstaven x for /ks/ Bokstavkombinasjonen ck for norsk og dansk kk Svensk: lax tacka Dansk: laks takke Norsk: laks takke

4 Dobbel eller enkel konsonant
Sml. norsk – dansk Svært like regler Dansk har aldri dobbelkonsonant i utlyd: Dansk: kat – katte, tak - takke Norsk: katt- katter, takk – takke Denne regelen gjelder på norsk bare for bokstaven m: rom - rommet

5 Dobbel eller enkel konsonant (forts.)
Sml- norsk – svensk I svensk er det til dels mer dobbelkonsonant enn på norsk: Grammatiske ord ( att, till, skal osv) For å unngå grafisk forveksling ( damm – dam) Mindre konsonantforenkling ved bøyning (bygga – bygde, men känna – kännde) Den norske (svenske) regelen for m i utlyd gjelder også for n i svensk (man – mannen, vän -vännen)

6 Morfofonemisk - ortofon skrivemåte
Framfor bøyingsendelsen t har all skandinavisk morfofonemisk skrivemåte av g/k: svensk: trycka – tryckt, trygg – tryggt dansk: trykke – trykt, tryg – trygt norsk: trykke – trykt, trygg – trygt

7 Morfofonemisk - ortofon skrivemåte
Norsk og dansk har morfofonemisk og svensk har ortofon skrivemåte av d/t framfor bøyningsendelsen t: Svensk: röd – rött, rund – runt Dansk: rød – rødt rund – rundt Norsk: rød – rødt rund – rundt

8 Etymologisk – ortofon skrivemåte
Svensk forenklet skrivemåten av /v/ i forbindelse med den ”ortofone” reformen 1906: hv-  v hvit  vit -fv-  v hafva  hava -f  v haf  hav

9 Bruk av g eller gj / k eller kj foran e, ø og æ
Svensk: göra köra (etymologisk skrivemåte) Dansk: gøre køre (etymologisk, men ortofon!) Norsk: gjøre kjøre (”ortofon”) Legg merke til at på norsk (bokmål) har noen ord etymologisk skrivemåte framfor diftongen ei: geit

10 Bruk av ll eller ld/ nn eller ld
Sml dansk og norsk Dansk har ofte nd og ld der norsk har nn og ll Dansk: kold kald sand/sand Norsk: kald kall sand/sann Sml svensk og norsk Svensk og norsk har omtrent samme nn/nd-fordeling, men svensk bruker oftere ll enn norsk Svensk: kall hålla källa Norsk: kald holde kjelde/kilde

11 Importord og ortografi
”Generelt kan ein seie at dansk har minst omstaving (av importord) og norsk mest omstaving, med svensk ein stad imellom” (Torp 1998:64) Dansk: hike boykot lunch klinch Svensk: hajk bojkott lunch klinch Norsk: haik boikott lunsj klinsj