Pleie og behandling til personer med diagnosen aldersdemens.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Psykiske utfordringer ved MS
Hønefoss politistasjon
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Veiledning av elever / lærlinger
Forebyggende arbeid satt i system
KLASSELEDELSE.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Nærhet vs. stoppeklokke
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Involvering av pårørende Siri Homelien Prosjektleder Demensfyrtårn
Rolighetsmoen barnehage
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Undervisning om Joyce Travelbee
Kirsten Halse - Tema: Demens
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
KRISTIANSUND Klinikk for Voksenpsykiatri Alderspsykiatrisk Enhet May-Britt Storjord.
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Mestring og forebygging av depresjon
ROLLEN SOM TILRETTELEGGER
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Scandinavian Sarcoma Group
HelART i Ulåsen barnehage
Marte Meo i demensomsorgen
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Pasientrettighetsloven § 4A
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
BARNAS BARNEVERN 2020.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Kurs høsten 2015 Praktiske opplysninger om kurset: Kurset blir ledet av godkjente kursledere. Kurset går over ganger og varer i 2 ½ time. Det er.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Samhandling med eldre Tekst, figur, bilder etc.. Hvem er de eldre?
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Ann-Marit Tverå Tjærahågen bofellesskap MÅLTID -en viktig aktivitet i sykehjem.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Verdensdagen for Psykisk Helse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Pasientrettighetsloven § 4A
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Validering- å lytte til følelsene
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Pleie og behandling til personer med diagnosen aldersdemens. Forebyggelse: - generelle tiltak - medikamentell Behandling/ Pleie - miljøtiltak - medikamentell Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Hvem er personen som lider av demens Den eldre demente person er så mye mer enn det man umiddelbart ser. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Utgangspunkt for pleie og behandling. Personen må være i sentrum Personsentrert forhold Personfokusert tilnærming Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Personfokusert tilnærming forutsetter Fokusering på: - Personen ikke hjerneskaden - personens opplevelse, ønsker og forståelse – ikke på kognitiv svikt - personen er i relasjon til andre mennesker som far/mor, sønn/datter eller ektefelle - personen med sine verdier, livsførsel og normer. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

1. Mål for pleien/behandlingen Å bedre beboernes orienteringsmuligheter ved å tilrettelegge deres livssituasjon slik at den blir oversiktlig og forutsigbar. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Tiltak i forhold til mål 1 Hensikten: Hindre forvirring og fremme trygghet Miljøtiltak - God skilting - Orienteringstavle - Stor klakke - Små enheter - Stabil personalegruppe - Faste rutiner Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

2. Mål for pleien/behandlingen Få oversikt over beboernes funksjonsnivå slik at den enkelte kan delta i daglige gjøremål og aktiviteter i den grad det er ønskelig og mulig ut fra deres forutsetninger Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Tiltak i forhold til mål 2 Hensikten: Fremme mestring, meningsfull dag, økt livskvalitet. Aktivisering / stimulering skjer via - Organiserte grupper - Daglig individuell stimulering - Hjemmeboende – eks. Grønn omsorg - Terapeutisk hager Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

3. Mål for Pleien/behandlingen Hjelpe beboerne til å bevare vesentlige holdepunkter fra tidligere i livet Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Tiltak i forhold til mål 3 Hensikten: bevare identiteten, hjelpe personen til å holde seg orientert for tid og sted. Realitetsorientering og reminisens - grupper - individuelt Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

4. Mål for pleien/behandlingen Å hjelpe personen når han kommer i en vanskelig følelsesmessig situasjon slik at den oppleves minst mulig opprivende. Å hjelpe personen når han opplever ulike former for atferdsavvik Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Tiltak i forhold til mål 4 Hensikten: - at personen roer seg, at personen bringes tilbake til virkeligheten - å redusere ulike atferdsavvik Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kommunikasjonsmetoder Realitetsorientering Validering Reminisens Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Realitetsorientering Er en kommunikasjonsform som i størst mulig grad er orienterende og informasjonsgivende. Anvendes overfor eldre som har mistet evnen til å orientere seg når det gjelder tid og sted, hvem som heter hva, hva gjenstander skal brukes til osv (Heap, 2002). Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Realitetsorientering - fortsettelse Realitetsorientering er en samtaleform som kan brukes overfor eldre som allerede har, viser tegn på problemer med orientering og hukommelse. Over for velfungerende eldre er den uegnet og unødvendig, og kan virke anstrengt og infantiliserende (Heap 2002) Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Reminicens - minneaktivitet Det er av stor betydning at eldre mennesker kan holde fast ved sin egen fortid, og er i stand til å huske både det trivielle og det store som er skjedd. - Det er dette som har utformet og preget den enkeltes spesielle integritet. - Reminisens representerer et forsvar mot angrep på egen identitet på et tidspunkt i livet hvor dette er alvorlig truet. Behovet for reminisens øker i situasjoner som oppleves truende (Heap, 2002) Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens Validering Å validere betyr å gjøre gyldig de følelser som den demente har. Det viktigste er å skape trygghet gjennom å vise respekt for og aksept av pasientens følelser og opplevelser. - Validering betyr å akseptere og verdsette personen slik vedkommende opplever verden. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens Validering Naomi Feil utviklet i slutten av 1960-årene teknikker overfor eldre desorienterte mennesker, og kalte dette for valideringsterapi. I stedet for å korrigere pasienten begynte hun å akseptere dennes følelser og opplevelser, uten å avkrefte eller bekrefte den eldres virkelighetsoppfatning. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Validering - fortsettelse Generelle prinsipper for validering - Reagere på følelser heller enn på fakta. - Respektere og anerkjenne personens følelser, alle følelser er tillatt. - La følelsene komme fram, evt. forsøke å sette ord på følelsene, og evt. forbinde atferden med følelsene. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Validering - fortsettelse Ikke motsi feiloppfatninger, de kan være virkelige for personen. Vær med på tilbakeblikk - Ikke still ”hvorfor spørsmål”. De appellerer til intellektet og kan skape angst og usikkerhet p.g.a. manglende mestring Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Validering - fortsettelse Validering anvendes med fordel ved de ulike former for atferdsavvik. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kommunikasjon - fortsettelse Væremåte – vesentlig Interaksjon er ikke et spørsmål om blot å respondere på signaler, men om å fange de betydninger andre videreformidler; det innebærer refleksjon, forutanelse, forventning og kreativitet (Kitwood). Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens Snoezelen En metode hvor man utøver sansestimulering overfor personer som lider av demens. Hensikten er å øke og opprettholde følelsen av å føle seg vel. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens Atferdsterapi Personer som lider av demens har en tendens til å gjenta atferd som gir oppmerksomhet. Derfor: gi uønsket atferd så lite oppmerksomhet som mulig. Bruk energi og oppmerksomhet på ønsket atferd, det vil fører til at ønsket atferd øker. Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kjemisk disiplinering Ved å skape et godt miljø for personer som lider av demens kan ulike former for atferdsavvik reduseres og bruken av medikamenter kan dermed reduseres. Atferdproblemer: først miljøterapi, deretter medikamentell behandling Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens

Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens Infantilisering Eldre mennesker betraktes ofte som ubehjelpelige når de i kort tid har vist forvirring og hukommelsessvikt, og det anvendes i blant en kommunikasjonsform som egner seg for barn (Heap 2002). Kirsten Halse Tema: Pleie og behandling ved demens