Fra prosjektbeskrivelse, årsmeldinger, m.m., presentert av Lise Kristiansen og Odd Volden

 Arbeidsgruppens erfaring er at pasienter i liten grad gis mulighet for å benytte ordningen med tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i forkant, - som en mulighet til å unngå innleggelse  Det kan være flere grunner til dette, men noen av disse kan nevnes her:  Pasientens pårørende har behov for avlastning og ser en innleggelse som en ”pustepause”  Pasienten har blitt såpass syk at den manglende sykdomsinnsikten gjør at et samarbeid om behandlingen blir vanskeliggjort eller umulig

 Besøksfrekvensen til pasienten må økes opp så mye og så raskt for å hindre innleggelse, at ressursene ikke strekker til (fra for eksempel èn samtale / besøk hver 14. dag til 2 tilsyn pr.dag i 2-5 dager)  Det kommunale systemet er kanskje ikke fleksibelt nok til å kunne kunne bistå oss med å gå raskt inn med tjenester

 Behandlere er for lite bevisste på at tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon også kan være et alternativ i forkant av en institusjonsinnleggelse  Etter at det blir vanligere med ”tiltaksplan ved tegn på kriser” som en del av pasientens individuelle plan, korrigeres nå en økende symptomutvikling på et tidligere stadium

 Under heldøgnsopphold har pasienten stor grad av sikkerhetstiltak og tett oppfølging rundt seg  Selv om de har fungert bra ved utskriving, er faren for gjenoppblussing av utagerende psykotiske reaksjoner stor når eget ansvar, ensomhet og rustilgang øker og medisinoppfølgingsrutiner svekkes

 Det kan synes som gapet blir for stort mellom opphold i døgnpost og utskriving til egen bolig med oppfølging fra rehab.team og/eller psyk.spl. en gang ukentlig eller mindre  En mykere overgang, evt. gjennom dagtilbud vil være ønskelig. For mange skjer dette vel allerede gjennom permisjoner ut fra døgnpost, men det kan virke som en parallell kopling opp mot kommunale aktivitets- /sysselsettingstiltak er mangelfull

 Dessuten er kommunale aktivitetstilbud ofte uforpliktende, med lav bemanning og høy grad av brukerstyring. Denne gruppen pasienter har ofte liten sykdomsinnsikt og forståelse for egne behandlingsbehov, og vil derfor alt for lett kunne falle igjennom eller utebli fra tilbud, og det går for lang tid før de fanges opp.  Dette reduserer muligheten for tidlig oppdagelse av signaler på forverring, og kan øke risikoen for utagerende psykotiske reaksjoner og utløse farlige situasjoner.

 Man er oppmerksom på at denne pasientgruppen mest av alt er preget av store kontaktvansker og isolasjonstendens. Det betyr at ikke alle vil egne seg til tilbud som beskrevet i det følgende  En mener likevel at med riktig tilrettelegging av miljøet og innholdet i gruppene, vil en del kunne nyttiggjøre seg det, og rehabiliteringsteamet vil muligens få frigjort ressurser til å gi tettere oppfølging til de som absolutt ikke kan inngå i en slik sammenheng

 Denne pasientgruppen har ofte store kontaktvansker og sliter med tette relasjoner  Et dagbehandlingstilbud bør derfor tilrettelegges med mulighet for individuell oppfølging og styrking av eksisterende ambulant virksomhet, samtidig som en kan tenke seg grupper med aktivitetstilbud som tar hensyn til spesielle treningsbehov og varierende grad av kontaktevne  Gruppetilbud bør ikke være for krevende, men i større grad være preget av støtte, omsorg, struktur og forutsigbarhet

 En ser for seg et dagtilbud 2 – 3 dager ukentlig i et miljø tilrettelagt for læring, mestring og utvikling. Det bør være et fast program med tilbud om aktiviteter. Både fysiske, praktiske og kreative aktiviteter  I tillegg til aktivitetspersonale bør det også være miljøpersonale tilgjengelige for samtale, sosialt samvær og individuell trening i forhold til daglige gjøremål – enten i pasientens hjem og nærmiljø eller i dagtilbudets lokaler  Innholdet bør i utgangspunktet ikke være brukerstyrt, men det bør være størst mulig grad av brukermedvirkning

 Et måltid mat og muligheten for fri transport, enten gjennom dekning av utgifter eller gjennom å bli hentet og bragt, vil være en viktig motivasjonsfaktor for denne gruppen  Et mål for dagbehandlingen må være selvstendiggjøring i hverdagslivet. Dette innbærer også intensiv jobbing for å etablere gode aktiviserings-/sysselsettings-rutiner og kontakter i 1.linje-tjenesten. Med denne pasientgruppen er dette ikke gjort med et enkelt besøk eller en enkelt samtale  Her må det linkes over tid, og det er hensiktsmessig at personale som pasienten har en trygg relasjon til følger med og har regelmessig kontakt mens nye relasjoner bygges opp. Dette er ressurskrevende, men en nødvendig investering for at nye aktiviteter/tiltak skal kunne bære

 Intensjonen her er å etablere et miljø/tilbud der både 1. og 2. linjen gir tilbud sammen, til de dårligst fungerende, som ikke kan nyttiggjøre seg andre kommunale aktivitetstilbud pga. for stor grad av brukerstyring og/eller for lite struktur og forutsigbarhet  Erfaring herfra viser at gjennom å bli kjent med kommunalt aktivitetspersonale og andre brukere i en trygg og forutsigbar ramme over tid, skapes det relasjoner som gjør det mulig for pasienten å følge dem over i rene 1.linjetilbud. Noe som vil være et klart definert mål for dagbehandlingstilbudet til pasienter på TPH uten døgn

 Et døgnopphold eller dagbehandlingstilbud på Solvang må være frivillig så lenge Solvang i utgangspunktet ikke er godkjent for tvangsbehandling  Ved å sette mye inn på å få et slikt dagbehandlingstilbud til å fungere, vil en sikre en tettere oppfølging av pasienten i den første tiden etter utskriving fra døgninnleggelse på tvang  Det vil være mulig å oppfange tidlige signaler på forverring og evt. gi tilbud om en kort frivillig innleggelse på døgnpost på Solvang før situasjonen tilspisses og det evt. oppstår farlige situasjoner som gjør tvangsinnleggelse nødvendig

09.30 Frokost Frokost Kjøkkentjeneste Kjøkkentjeneste Undervisning Nyhets-Tegne- gruppe Tur med lunsj Lunsj Trimgruppe Mat- Musikk/ Sos.trenings Brett- gruppe lyttegr. gruppespill Middag Middag