Camilla Hagajore Teamleder Sverre Jørgensen Institusjonssjef

Presentasjon om: "Camilla Hagajore Teamleder Sverre Jørgensen Institusjonssjef "— Utskrift av presentasjonen:

1 Fleksibilitet i booppfølging og sømløse overganger på veien mot egen bolig
Camilla Hagajore Teamleder Sverre Jørgensen Institusjonssjef Velferdsetaten, Oslo kommune

2 Velferdsetaten vs bydeler
15 selvstendige bydeler bydelstilhørighet forskjellig praksis stor ulikhet i tilbud Velferdsetaten er byomfattende skal ta de største utfordringene skal støtte opp der bydelene har behov 20 institusjoner (ca 650 plasser) 1468 innleggelser i 2016 407(?) personer kom fra TSB 275 personer flyttet til egen bolig 1220 personer ble overført til andre tiltak

3 Booppfølgings-teamet Gjennomgangs- leiligheter
Institusjonssjef Ass institusjonssjef Teamleder Booppfølgings-teamet 15-20 brukere Jobber i menneskers egne hjem (privat/kommunalt) Ikke rusfritt Fra institusjon til bolig Ressurs når bruker er i fare for å miste leiligheten sin Fleksibelt – variert innsats ut fra behov Individuelt tilrettelagt – brukers mål og behov Oppdrag fra bydel Gjennomgangs- leiligheter 25 leiligheter fordelt i hele Oslo Rusfritt Voksne av begge kjønn 12 mnd botid Søkere som: - har gjennomført behandling - er/skal i aktivitet - skal bosette seg for seg selv - jobber med livsområder - jobber med tilbakefall og tilbakefallsforebygging Fagkonsulent Haugenstua treningsleiligheter 25 leiligheter på institusjon (+2) - skal eller har vært i behandling - jobber med tilbakefall og tilbakefallsforebygging

4 Fra «Kunnskapsgrunnlaget»
«Forrige gangen jeg var i behandling kom jeg rett fra felleskap i behandling og ble plassert i kommunal bolig som lå i et belastet blokk. Boligkontoret plasserte meg sammen med andre som var i rus, noe som gjorde at jeg falt tilbake til rusen. Jeg synes det burde vært mer fokus fra hele hjelpeapparatet på at folk skal få ettervernsleilighet. Ingen har hjulpet meg med informasjon om hjelpetilbud eller rusbehandling» (Intervju bruker) «Det er bra å bli å sett. Man tenker litt mer over hvem man slipper inn i leiligheten og at man må skjerpe seg litt i forhold til renhold i leiligheten. Jeg skjerper meg litt i med rusinntaket fordi jeg ønsker å fremstå bedre. Jeg får hjelp med leiligheten min og det er fint at ansatte kan låse seg inn. Dette er en trygghet for meg. Man kan ikke få alt servert og det er bra at man må gjøre ting selv. Personalet der er veldig tilgjengelig og dette er en ekstra trygghet» (Intervju bruker)

5 Ettervern (etter institusjonsopphold) Suksessfaktorer Risikoområder
Brukere Booppfølging og etablering av ferdigheter til å kunne mestre hverdagen Alle bør ha et hjem, også under behandling for å ha et sted for permisjoner Sosialt nettverk, besøksvenn el.l for å forhindre ensomhet Bydelstilhørighet i annen bydel enn der man ønsker å bosette seg Belastede og utrygge bo- og nærmiljø Manglende ettervern/oppfølging etter behandling Ensomhet Pårørende Fokus på mestring av hverdagsliv Personlig egnethet og kontinuitet i oppfølging av samme personer Ambulante tjenester Dialog og samarbeid mellom ulike tjenesteytere - ansvarsgruppemøter Manglende ettervernstilbud etter behandling – også etter tvangsbehandling Ikke tilstrekkelig kompetanse Fagfolk Tilgang til gode/trygge boliger ACT/FACT team - sammensatte, ambulante tjenester Planlegge rehabilitering/ettervern ved innleggelse God kommunikasjon og samarbeid Aktiv bruk av Individuell plan Manglende beslutningsmyndighet på samarbeidsmøter/ansvarsgruppe-møter

6 «Det å klare å bli rusfri er enklere enn det å
komme inn i samfunnet» (intervju bruker) «Oppfølging i etterkant av behandling i institusjon eller fengsel er avgjørende… Det er viktig å tilpasse oppfølging den enkeltes behov» (Kunnskapsgrunnlaget) enkelte vil ha behov for booppfølging for en periode for å få en god overgang og sikre gode rutiner andre vil ha behov for faste rammer over tid, der omsorgslignende boenheter med privat boenhet og faste booppfølgere kan være nødvendig for å sikre stabil bosituasjon. Det er viktig å styrke overgangene ved å følge personene tettere i overgangsfasene. Dette er sårbare faser, og kontinuitet er svært avgjørende.

7 Overgangene Overganger er forbundet med risiko.
Få tiltakene på plass før overgangene gjennomføres. Mange involverte, som ønsker brukers beste. Likevel kan det bli «mange kokker og mye søl»… Rutine i Velferdsetaten: «Fra institusjon til egen bolig».

8 Utfordringer Urealistiske forventninger hos både brukere og hjelpere.
«Bare jeg kommer i leilighet, så…». Ensomhet og isolasjon. Omsorg og behandling – alle må ta sin del! «Det er ikke mitt ansvarsområde». Ineffektiv kommunikasjon og manglende helhetstenkning preger samhandlingen. Manglende beslutningsmyndighet hos de ansatte.

9 Sårbarhet etter endt behandling
«Hva er det du vil?» «Jeg vet ikke hvilke tilbud som finnes…» «Jeg har så mange følelser jeg ikke klarer å håndtere. Mye skyld og skam…» «Jeg vet ikke helt hva jeg liker å gjøre…»

10 Å bo i leilighet Mennesker som har bodd på institusjon over tid, opplever at å bo i egen leilighet gir økt kontroll og selvbestemmelse, økt trygghet og sikkerhet, som igjen gir stabilitet i tilværelsen. Aksept, tilknytning og deltakelse er sentralt for integrasjon. Tilhørighet gir mulighet for å ta ansvar. Utviklingsmuligheter og økt mestringsopplevelse.

11 Prosjekt Sømløse Overganger
Vi jobber for å utarbeide en forpliktende modell for økt samhandling mellom Velferdsetaten, bydelene og sykehussektorene, ved Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB). Formålet er å sikre kontinuitet etter innleggelse, og enklere overføringer mellom tiltakene. Vi starter samarbeidet mens bruker er i TSB, og følger bruker over tid. Slik kan vi skape sømløse overganger mellom TSB, Haugenstua treningsleiligheter (Htl) og Gjennomgangsleiligheter med booppfølging (Gmb), før bruker skal ut i egen bolig.

12 Intensjonen er å legge til rette for sømløse overganger for mennesker som er i rusbehandling (fortrinnsvis TSB, døgnbehandling), som skal videre over til rehabilitering og deretter ettervern i leilighet. Vi ønsker å komme inn for å etablere kontakt / relasjon / samarbeid med bruker mens denne allerede er i TSB. Prosjektmedarbeider skal følge bruker hele veien. Dette gir kontinuitet i arbeidet og reduserer muligheten for brutte relasjoner. Vi tilbyr et forløp slik at bruker overføres direkte fra TSB til Haugenstua treningsleiligheter (Htl), og deretter videre til Gjennomgangsleiligheter med booppfølging (Gmb), før etablering i ordinær bolig. Vi ser for oss et forløp på tre år.

13 Samarbeid og samhandling. Nedfelt i Samarbeidsavtalen.
Tydelig ansvarsfordeling. Koordinering. Dialog. Rutiner og struktur.

14 Forutsigbarhet Forberedelse Avklaring Etablering av samarbeidsformer
Systematisere ettervernsarbeidet

15 Takk for oppmerksomheten 