Sosial kognisjon: Noen viktige funn Frode Svartdal Universitetet i Tromsø

Sosial kognisjon = hvordan vi oppfatter og tenker i sosiale situasjoner Sosial situasjon = situasjon der vi samhandler med andre mennesker

Bakgrunn Sosial kognisjon Sosial persepsjon: Hvordan vi oppfatter andre mennesker Attribusjon: Hvordan vi forklarer sosiale hendelser, særlig andres atferd Tilknytning til mange viktige temaer i psykologien: Mestring Resiliens Sosial kompetanse …

1. Vi er kreative

Konstruktiv oppfatning Oppfatning (persepsjon) er en funksjon av stimulus og sanseapparat Populær forståelse: Det vi oppfatter er et speilbilde av virkeligheten

Konstruktiv oppfatning I liten grad konstruktiv oppfatning ”5-krone” I større grad konstruktiv oppfatning ”THE CAT”

Konstruktiv oppfatning

Konstruktiv oppfatning I stor grad konstruktiv oppfatning ”Gammel dame med stor nese” ”Ung kvinne med halsbånd” I stor grad konstruktiv oppfatning “De har nettopp vunnet i Lotto” “De krangler”

Sosial “konstruksjon” Etter noen måneder Kan vår opptafning (riktig eller gal) påvirke den vi oppfatter? Pygmalion-effekten (Rosenthal & Jacobson, 1968) Elever i flere klasser IQ-testes, noen velges tilfeldig ut som “lovende” “Lovende” Signifikant Høyere IQ -

Pygmalion-effekten De “lovende” elevene fikk Større utfordringer Hvordan? De “lovende” elevene fikk Større utfordringer Mer tid Mer oppmerksomhet Mer omtanke …

2. Automatisert, kjapt og "selvsagt"

Oppfatning foregår raskt Skjema: Forhåndsbestemte kategorier som aktiveres i bestemte sammenhenger Mann sjangler på gaten en fredag kveld i byen  “full” Mann sjangler på gaten en tirsdag formiddag ved sykehuet  “syk” Skjema – eksempel på konstruktiv oppfatning!

Skjemaer Person-skjemaer - skjemaer om bestemte mennesker vi kjenner (”Hans er vennlig og intelligent, men utrolig sta”) Selvskjemaer - skjemaer vi har om oss selv (”Jeg er sta, men bare om ting som er viktige for med”) Rolleskjemaer - skjemaer for bestemte roller i samfunnet, eks. leger, professorer, drosjesjåfører “Fakta-skjemaer” – hvordan verden er (eks. sammenheng mellom leddplager og været)

Oppfatning foregår ufattelig raskt Deltakere så bilder av ansikter  vurdere ut fra trekkbeskrivelser Så hvert ansikt lenge de ville Så hvert ansikt i ett sekund Så hvert ansikt i ½ sekund Så hvert ansikt i 1/10 sekund Samme vurdering uansett! Willis og Todorov (2006) Førsteinntrykk - Etableres kjapt - Endres lite ved ytterligere vurdering

Oppfatning er “selvsagt”

Persepsjon: ”Selvsagt” b a b Se: http://www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables/index.html

Betydningen av negativ informasjon og negative hendelser Negative ting er en stor del av våre liv Problembeskrivelser, diagnoser, forstyrrelsr, bråk,… Hvordan håndterer vi slik informasjon?

Negativ informasjon Negative førsteinntrykk har større effekt enn positive Negativ informasjon viktigere enn positiv når man tar beslutninger Hjernens elektiske aktivitetstørre ved negativ informasjon enn ved positiv Ektefeller: For et forhold betyd det mer å fjerne negative ting enn å tilføre positive Negative hendelser påvirker livene våre mer enn tilsvarende positive Evolusjonshistorisk: Individer som har vært sensitive for negative hendelser og dermed unngått dem har hatt overlevelsesfordel

3. Vi forsøker å forstå verden rundt oss

Attribusjon Spontan forståelse (forklaringer) av sosiale hendelser, noe vi observerer (hos andre eller hos oss selv) PER STRØK TIL EKSAMEN I MATTE “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” “Per strøk fordi han er dum” = = Noe ved PERSONEN Noe i SITUASJONEN

Den fundamentale attribusjonsfeilen Vi legger generelt for stor vekt på personen, overser informasjon om situasjonen P Handling S

Den fundamentale attribusjonsfeilen P Ofte stabile egenskaper (trekk) Dum Sta Snill Aggressiv … 1 ”Per kom i krangel fordi han er så sta” Ofte ustabile tilstander Stressende situasjon Dårlig vær Så varmt den dagen … 2 S ”Per kom i krangel fordi han er i en stressende situasjon”

Så: Betyr attribusjoner noe? Sett at du mislykkes med en eksamen Måten dette forklares på, er viktig “Jeg strøk fordi jeg er så dum” “Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige”

Betyr attribusjoner noe? “Jeg strøk fordi jeg er så dum” Uheldig attribusjon fordi du forklarer ut fra en stabil, personlig årsak Stabile, personlige årsaker indikerer at årsaken til nederlaget vil vedvare over tid Vanskelig å endre “Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Smart attribusjon fordi du forklarer ut fra en ustabil, situasjonell årsak Utabile, ytre årsaker indikerer at årsaken til nederlaget kan være annerledes neste gang Mulig å endre

Ustabile vs. stabile årsaker Studenter i starten av studiet – møter alltid større eller mindre problemer Gruppe 1 Attribusjonstrening: “Hvis du opplever problemer og nederlag, tenk i USTABILE ÅRSAKER” Færre sluttet studiene Bedre karakterer ett år etter Bedre prestasjon på akademisk test Gruppe 2 - Wilson & Linville, 1982

4. Kontroll og mestring

Kontroll Vi føler kontroll og styring over livet, og det er bra for oss! Ulike typer kontroll: Responskontroll: Vi føler at det vi gjør, har ønskede konsekvenser Fravær av responskontroll  lært hjelpeløshet Responskontroll  Mestringstro Kontroll over ting kommer til å skje: Kan forutsi (predikere) hva som skjer Mangel på prediksjonskontroll  uheldig Predisjonskontroll  positive effekter

Responskontroll Manglende responskontroll  passiv, oppgitt Martin Seligman: Lært hjelpeløshet Hiroto & Seligman (1975): Fase 1 Fase 2 Løsbare oppgaver Korrekt  støy = ”jeg har kontroll” Ikke-løsbare oppgaver = ”jeg har ikke kontroll” Bedre prestasjon Støy Dårligere prestasjon

Prediksjonskontroll Betydningen av ekstra informasjon om sykdomsforløp for antall liggedager på sykehuset (Mumford et al., 1982)

Prediksjonskontroll ...examining the outcome of 91 studies published between 1967 and 1997... savings resulting from implementing psychological interventions was estimated to be about 20%. Chiles et al., 1999

Kontroll: Må den være reell? Korrekturlesning under støy (Glass & Singer, 1972) Gruppe 1 Ingen slo av støyen Bedre prestasjon Gruppe 2 - Dårligere prestasjon “Du kan slå av støyen hvis du vil” Med andre ord: Følelse av kontroll er det viktige, ikke utøvelse av den

Kontroll over livet: Eldre på sykehjem senere Oppmuntret til å ta ansvar for seg selv Større kontroll over livet sitt Eksempler: De eldre ble fortalt at det ville bli vist filmer som de kunne gå på hvis de ønsket det De ble oppfordret til å ta ansvar for egne planter Større årvåkenhet Bedre helse Mer deltakelse i aktiviteter Økt tilfredshet 15% døde (7 av 47) Informasjon som understreket at det var de ansattes ansvar å sørge for dem De eldre fikk beskjed om at det ville bli filmfremvisninger som de skulle delta på De fikk en plante som de ansatte skulle stelle Mindre årvåkenhet Dårligere helse Mindre deltakelse i aktiviteter Redusert tilfredshet 30% døde (13 av 44) = generell kontroll = mangel på kontroll, men samme tilbud (Langer & Rodin, 1976)

Kontroll generelt Vi har en overdreven og litt urealistisk opplevelse av kontroll over livene våre … og det er bra! Deprimerte er mer “realistiske”: Deprimerte: Realistisk bilde av tilværelsen – “realitetsorientert” (“depressive realism”) Normale: Overdreven kontrolloppfatning – “dårlig kontakt med realitetene”

Mestring Flere nyanser av begrepet Dimensjoner Strategier Håndtere det som ligger på grensen (eller over) i forhold til personens kapasitet Tackle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig utgangspunkt Ikke det å være vellykket, men det å tackle hverdagens utfordringer Motsatt: Passivitet, lært hjelpeløshet Dimensjoner Emosjonelle Kognitive Handlingsorienterte/instrumentelle Strategier Handling: Problemløsning, unngåelse, konfrontering, … Kognitivt: Reformulere, … Emosjonelt: Benekte, …

Mestringsfaktorer Selvbilde og selvtillit Tro på egne ressurser og evner Optimistisk Ikke er bekymringsfull Familieklimaet man har vokst opp i Familieklimaet man lever i Godt samhold Nærhet God konfliktløsning Rom for positive og negative følelser Nettverk Nære venner Sosialt nettverk som gir god støtte Venner (ikke antall, men fortrolighet og gjensidighet er viktig) Individuelle mestringsfaktorer Friborg, 2010

Mestringstro (self efficacy) Bandura: Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, emosjon og handling er i stor grad basert på hva man tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …

Mestring Individuelle forskjeller Trening/tiltak Resiliens Viktige forskningsområder: Individuelle forskjeller Trening/tiltak ART HelskoleART Resiliens Positiv psykologi Sosial kompetanse Mestring av sosiale ferdigheter

Trening av sosial kompetanse Viktige mestringsfaktorer: Selvbilde og selvtillit Tro på egne ressurser og evner Optimistisk Ikke bekymringsfull Familieklima Godt samhold Nærhet God konfliktløsning Rom for positive og negative følelser Nettverk Nære venner Sosialt nettverk som gir god støtte Venner (fortrolighet og gjensidighet) Alle disse faktorene inngår direkte eller indirekte i sosial kompetansetrening

Sosial persepsjon Attribusjon Selvattribusjon Sosial kognisjon Inntrykks- dannelse Resiliens Positiv psykologi Sosial persepsjon Personlighets- psykologi Sosial kognisjon Klinisk psykologi Kognitiv psykologi

Oppsummering Kontroll er viktig Mestring også Attribusjoner om problemer bør være til ustabile faktorer

Takk for meg!