Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014 Mangfold – fra besvær til begjær Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014

Innvandrerbefolkningen På landsbasis: 710.000 Innvandringsårsak: Arbeid (45 %) Familie (32 %) Flukt (13 %) Utdanning (10 %) Norge under OECD-gjennomsnitt (prosent utenlandsfødte) Antallet innvandrere tidoblet på 40 år 221 ulike land 175.000 under 20 år Fire av ti innvandrere bor i Oslo og Akershus

Største innvandrergrupper 1. Polen 2. Sverige 3. Pakistan 4. Somalia 5. Litauen 6. Irak 7. Tyskland 8. Vietnam 9. Danmark 10. Iran 11. Filippinene 12. Russland 13. Tyrkia 14. Bosnia-Hercegovina 15. Thailand

Etnisk mangfold Språklig variasjon Kulturell variasjon Religiøs variasjon Erfaringsmessig variasjon Varierende kunnskap om det norske samfunnet

Integreringsområder Arbeid Økonomi og levekår Helse og velferd Bosetting og bosituasjon Oppvekst og utdanning Deltakelse Likestilling Sosial inkludering

Marginalisering Høyere arbeidsledighet Større kjønnsforskjeller Flere fattige Flere syke Flere funksjonshemmete Flere i barnevernet Flere på krisesentrene Flere som er avhengig av velferdsordninger

Forklaringer på marginalisering Kvalifikasjoner Språk Utdanning Arbeidserfaring Sosiale og kulturelle ferdigheter Diskriminering Tilsiktet (bevisst) Utilsiktet (ubevisst)

Barndom i eksil

Å se hele mennesket Alder Avstamming Etnisitet Funksjonsevne Hudfarge Kjønn Seksuell orientering Livssyn Nasjonal opprinnelse Religion Språk

Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

Splittet familie Jeg kom fra et land i krig. Det viktigste for meg var å komme til et sted der det er trygt, der jeg kan sove og få mat. Jeg tenker at det er her jeg bor, sånn er det bare. For framtida, etter mottaket, drømmer jeg om at barna får sine søsken hit. De er åtte – mellom seks og elleve år gamle. Faren deres (som var min bror) er død, mor bor sammen med de seks andre ungene, min mor, mannen min og min datter på ti år. Jeg måtte la henne være igjen hos min mor, for jeg er den eneste datteren mor har. Derfor måtte datteren min bli igjen og jeg tok med meg barna til min bror… Jeg har hatt vondt i hodet hele tiden siden jeg kom. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk svar på søknaden. Somalisk kvinne på asylmottak. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel” (Lauritsen og Berg 1999)

Flyktningtilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER MESTRINGSSTRATEGIER RESILIENS Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet

(Kultur)sensitivitet Møte mennesker som individer Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen Bekjemp stereotypier og ”tatt-for-gitt-heter” Informasjonsformidling er en gjensidig prosess Vi må tørre å utfordre – samtidig som vi må bidra til dialog Gode rollemodeller kan bidra til brobygging Tillit, anerkjennelse og tilhørighet – nøkkelbegreper Vær åpen for ny innsikt, men samtidig: Stol på egen faglighet

Likeverdige offentlige tjenester Tjenestene skal være like gode for alle brukere Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere Det skal være resultatlikhet for alle brukere www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

Bildene i hodet Forestillinger Følelser Fordommer Fakta Frykt Forståelser Forklaringer Mellom faktiske og forestilte forskjeller (Rogstad 2000)

Lik er ikke likeverdig Diskriminering handler ofte om at like tilfeller behandles ulikt, elle at ulike tilfeller behandles likt Hvis helsehjelpen, bevisst eller ubevisst, tilpasses gjennomsnittsbrukeren og gir det samme tjenestetilbudet til alle, risikerer vi at brukere ikke får samme tilgang eller like god kvalitet på helsehjelpen

Mellom faktiske og forestilte forskjeller Mangfold Utdanningsnivå Etnisk og religiøs bakgrunn Migrasjonsbakgrunn Botid i Norge Livsfase Familiesituasjon og sosialt nettverk Språk og kommunikasjon God ”hverdagsnorsk” er ikke alltid tilstrekkelig Språkproblemer skaper større informasjonsutfordringer Bruk profesjonelle tolker – ikke familiemedlemmer eller venner Samtaler via tolk krever gode forberedelser og tar lengre tid Helhetsperspektivet Hele familien Hele livsløpet Alle livsområder

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder Håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket Gir veiledning og er en pådriver i arbeidet for likestilling og mangfold

Kulturforståelse Kultur er dynamisk Mennesker er ”kulturelle blandingsprodukter” Det er mennesker som møtes – ikke kulturer Et møte mellom to personer påvirker begge parter Både majoritetskultur og minoritetskulturer endrer seg når mennesker med ulik bakgrunn møtes

Mangfold og dialogarbeid Vær bevisst egne fordommer og stereotype oppfatninger Anklager om rasisme og diskriminering må tas på alvor Legg til rette for skolering om mangfold Skap møteplasser for å diskutere utfordringer på mangfoldsfeltet Tillit er et nøkkelbegrep Dialogarbeid viktig Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen

Brobyggingsprosessen Integreringspotensial Utdanning og arbeidsmuligheter Familiesituasjon Sosiale nettverk Hjemlandsorientering Samfunnsmessige faktorer Inkluderingsvilje og nettverksbygging eller Eksklusjon og diskriminering

Eksilprosessen Tar ulike former og avsluttes på ulike måter, men vil uansett ha noen fellestrekk. Den påvirkes av… individuelle forutsetninger og ytre betingelser situasjonen i eksil og i hjemlandet din egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til å gi deg innpass og muligheter Og – den påvirkes av tidsfakoren

”Eksil er liksom midlertidig…” Vi skulle egentlig bare tilbake for å se. Kanskje være her ett år. OK. Jeg visste jo at planen var å vende tilbake. Vi skulle ikke bo i Norge for bestandig – eksil er liksom noe midlertidig. Jeg har chilensk blod og snakker spansk. Jeg merket fort at jeg ikke var som de andre. Selv om jeg snakker spansk, snakker jeg ikke som dem. Jeg hadde ingen problemer faglig, men jeg var omringet av Pinochet-fans. Jeg ble mobbet. Jeg kunne ikke holde kjeft. Jeg hadde et sår inni meg… ”Pablo”, 19 år

Et nytt eksil ”Carmen”, 52 år Å vende tilbake er nesten som et nytt eksil. Du møter et nytt språk, en ny mentalitet, nye lukter, nye ansikter. Dette er du ikke på noen måte forberedt på. Du møter et storsamfunn som er helt fremmed. Mange tenker å reise tilbake til sitt første eksil. Hvis jeg ikke hadde hatt barnebarn her, ville jeg dratt tilbake… ”Carmen”, 52 år

Eksiltilværelsen i skjønnlitteraturen Dubravka Ugresic (2003): Bare det som fins i albumet fins i virkeligheten Milan Kundera (1991): Latterens og glemselens bok Jonathan Schwartz (1998): In Defence of Homesicknes Amy Tan (1989): Lykke og glede

Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no