”Pårørende,- en ressurs” Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Realiteter: Lite fokus på: Rapporter viser: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus på: Rollen pårørende spiller Deres betydning for behandling av den syke Hvilke belastninger pårørende opplever Pårørendes egne behov Rapporter viser: Pårørende ivaretas ikke godt nok Arbeid med pårørende er ofte tilfeldig eller personavhengig

Sitat: ” Å se sitt barn gå fra å være frisk og vellykket til lidende og hjelpetrengende er en smertefull prosess.” Fra boken ”Blåmann”, Nina Berg 2002

Visjoner: Pårørende sees som en viktig ressurs i behandling av mennesker med psykiske lidelser Pårørende får nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende

Involvering av pårørende kan: Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende

Pårørendes ulike roller: Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering

De juridiske vurderingene i forhold til pårørende har vært spesielt etterspurt og er omtalt i et eget kapittel: «Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen». (Kap.3) Utgangspunktet for en slik rettslig regulering er at pårørende skal være med å bidra til å ivareta pasientens interesser i kontakten med helsevesenet. Dialogen skal også gi grunnlag for medvirkning ved utforming og gjennomføring av helsehjelp og for samtykke til helsehjelp.

• Sykehusene skal gi opplæring til pasienter og pårørende Pårørende og nærmeste pårørende Pårørendes rett til informasjon Alle pårørende som henvender seg til helsevesenet skal få: • Generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om psykiske lidelser og vanlig behandling. • Sykehusene skal gi opplæring til pasienter og pårørende

Taushetsplikt: Kan være vanskelig å forholde seg til Nødvendig for å bevare pasientens integritet Kan være vanskelig å forholde seg til Kan oppleves som avvisning

Opplysninger kan likevel formidles når: Konkret informasjon om pasientens helsetilstand, helsehjelp og andre opplysninger om personlige forhold er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger kan likevel formidles når: • pasienten samtykker til slik videreformidling • det er gjort unntak fra taushetsplikten i lovgivningen feks: når det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent, og det er grunn til å anta at pasienten ville ha samtykket. mindreårige pasienter

Viktig med god informasjon til både pasient og pårørende Tidsbegrenset? Hvilken informasjon? Behandlingen, min helsetilstand, planer for utredning og behandling, annet? Dette må pasienten selv vurdere sammen med sin behandler.

Pårørendes rett og mulighet til medvirkning Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helsehjelpen sammen med pasienten • I den grad pasienten ønsker det, og så langt det er mulig, skal det gis anledning til at andre personer kan være til stede når helsehjelp gis. Individuell plan (IP) • Nærmeste pårørende kan trekkes inn i utforming og gjennomføring av IP i den utstrekning pasient og pårørende ønsker det. • Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende en selvstendig rett til å medvirke sammen med pasienten i utarbeidelsen av den individuell planen, så sant pasienten ikke motsetter seg det.

Pårørendes ulike roller: Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering

Når en i familien har en rusmiddelavhengighet Bekymring. Usikkerhet og utrygghet. Manglende kunnskap om rusavhengighetens kompleksitet. Manglende kunnskap om behandlingstilbud. Frustrasjon over systemenes sendrektighet. Vanskelig å ta sine bekymringer opp med den som ruser seg. Mye fokus på den som ruser seg, lite fokus på egne behov eller andre i familien sine behov.

Hvor skal jeg henvende meg? Hvem kan jeg ha tillit til? Visjon: Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende Hvor skal jeg henvende meg? Hvem kan jeg ha tillit til? Hvem kan jeg dele dette med? Hvorfor måtte det bli slik i vårt forhold , i vår familie?

Om å få være i sentrum av egne tanker og følelser Lette på et indre trykk. Å få normalisert egne følelser, tanker og handlinger. Å oppleve et fellesskap med andre som har en liknende livssituasjon. Å motta veiledning.

Hva finnes av pårørende tilbud i Bergen?

Spesialisthelsetjenesten (2. linjetjenesten) Floen Kollektivet Kalfaret Behandlingssenter Stiftelsen Bergensklinikkene: - tilbud til mindreårige barn av rusavhengige - tilbud til voksne barn av rusavhengige - tilbud til samlivspartnere - tilbud til foreldre av barn med rusmiddelavhengighet - individuelt korttidstilbud til pårørende - seminar og kurs - grønt nummer 800 89550

Kommunale tilbud ( 1. linjetjenesten) NAV/ Sosialtjenesten: Rådgivning, støttesamtaler Livskrisehjelpen v/ Bergen Legevakt Tilbyr opp til 3 samtaler (gratis)

Private foretaks tilbud: KOMPASSET ; Terapi og rådgivning for unge og barn av foreldre med alkoholproblemer, Blå Kors Terapi og rådgivning, 14-35 år, TV-aksjonmidler, gratis lavterskeltilbud. Landsforbundet mot stoffmisbruk Kurs tilbud med fokus på innsikt, kunnskap og mestring Al-Anon Bergen, AA: Pårørendegruppe hver mandag kl.19.00 – 20.15. Human-Etisk Forbund: Pårørende gruppen i LISA, torsdag fra kl.19.00 -21.00.

Kirkens Bymisjon i Bergen: Prosjekt Optra- oppsøkende tjenester ved rusavhengighet Feltsykepleier , Kirkens Bymisjon Gatejuristen i Bergen Ungdomstiltaket V13 (grupper, åpen helg mm) Home-Start Familiekontakten : frivillig familiestøtteprogram verdensomspennende tilbud, 22 land i Bergen drives det av Kirkens Bymisjon i Fjell drives det av Fjell KFUK-KFUM

Pårørendegruppen i LISA LISA => Livssynsnøytrale Samtalegrupper i regi av Human - Etisk Forbund. Ledes av erfarne fagpersoner. Fokus på - Selvivaretakelse - Muligheter - Egne ressurser og mulighet til å mestre hverdagen. - Økt kunnskap og innsikt i egen situasjon. - At enhver finner sin måte å håndtere sin pårørenderolle på, med fellesskapets støtte.

Landsforbundet mot stoffmisbruk LMS Bergen lokallag i Vestre Strømkai 7 Klokken 12 - 15.00. 93031913 / 90073211 - Sosialt fellesskap - Kurs og konferanser - Telefonkurs - Grensesetting - Å leve med uvissheten - Egenomsorg - Kunnskap og mestring etc.

Viktig for pårørende å vite om ulike oppfølgingstiltak etter behandling for den rusavhengige; Re innleggelser i institusjon. Poliklinisk oppfølging. Oppfølging fra Sosialtjenesten Individuelt / Grupper ETTERVERNTELEFON 94503900 - Prosjekt overgang. Støttegrupper; AA - 91342191 / NA – 93037246 Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339 Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500 LISA i regi av Human - Etisk Forbund 93836714 (mannsgrupper) og 45866945 (kvinnegrupper). Døråpner – Røde Kors 95238272 Bolig med oppfølging § 11.2 - Bo oppfølgings tjenesten - Psykiatri tjenesten Treningskontakt ordningen. Organiseres gj. sosial tjenesten. Vernete bo tilbud ; Nubbebakken, Bjørnsonsgt., Botreningssenteret på Gyldenpris 55513350 Med mer.