System for kompetansekrav NRHS – møte

2 Kunnskapsdepartementet Rammeplanstyring Stjernø-utvalget om rammeplaner •kan stride mot prinsippet om akademisk frihet og institusjonell autonomi •ingen garanti for kvalitet (undersøkelser har vist at institusjonenes fagplaner ikke alltid følger opp den nasjonale rammeplanen) •nødvendig koordinering av innholdet kan og bør skje uten nasjonal regulering, jf. universitetenes profesjonsutdanninger •prinsipielt mer riktig at faglige standarder og minstekrav, i den grad de er nødvendige, fastsettes av yrkesfeltet •kvalitet oppnås best gjennom utøving av faglig skjønn, kombinert med god faglig ledelse.

3 Kunnskapsdepartementet Fra Meld. St. 13 Utdanning for velferd om kompetansekrav •”Vurdere nærmere på hvilken måte kompetansekrav knyttet til den enkelte utdanning skal utformes, fastsettes og formidles” •”Styringen av utdanningene må sørge for at studentene forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i framtidens helse- og velferdstjenester.” •Styringen må ivareta både utdanningsinstitusjonenes faglige og metodiske frihet og tjenestenes behov for å kunne stille krav til kandidatenes kompetanse

4 Kunnskapsdepartementet Fra forskningsmeldingen: –Kunnskapstriangelet: erkjennelsen av at samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon er viktig både for å utvikle og for å anvende kunnskap. –Overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov –Kandidatene er kanskje det viktigste UH leverer og det viktigste bidraget til innovasjon og omstilling –Tverrfaglighet viktig – for å møte samfunnets kunnskapsbehov og for å kunne omsettes i innovasjon og praksisutvikling

5 Kunnskapsdepartementet Politiske føringer •Regjeringen har besluttet at fagdepartementene må bidra med analyse og formidling av kunnskaps- og kompetansebehovene innenfor egen sektor og vurdere hvordan disse kan oppfylles når reformer planlegges og gjennomføres eller det oppstår nye behov i samfunnet.

6 Kunnskapsdepartementet System for kompetansekrav •prinsipielt mer riktig at faglige standarder og minstekrav, i den grad de er nødvendige, fastsettes av yrkesfeltet •kvalitet oppnås best gjennom utøving av faglig skjønn, kombinert med god faglig ledelse •i dag fastsetter KD krav til hva (noen av) kandidatene skal kunne (gjennom rammeplan) •på hvilken måte kan yrkeslivet i større grad sette kompetansekrav til de personene de skal ansette? •hvordan bør slike krav innvirke på utdanningene? •tverrdepartementalt samspill for å sikre sammenheng mellom kompetansebehov og kandidatenes sluttkompetanse

7 Kunnskapsdepartementet Fagdept, tjenester og andre hørings- instanser Kunnskaps- dept Utdanningene Dagens system for kompetansekrav

8 Kunnskapsdepartementet Kunnskaps dept Utdanningene Fagdept/ tjenester/ hørings- instanser Nytt system for kompetansekrav

9 Kunnskapsdepartementet Mer styring fra yrkesfeltet? •Bør standardkrav og kriterier for kvalifisering til yrkesutøving i større grad fastsettes fra avtakersida? •Eller kan det tenkes at høy grad av spesifikke krav fra yrkesfeltet kan sette for sterke begrensninger for faglig autonomi og faglig utvikling?

10 Kunnskapsdepartementet Spørsmål til diskusjon •Følgende overordnede spørsmål løftes til diskusjon i Samspillsrådet: •(1) Trenger vi et nytt system? •(2) Hvilke utdanninger og utdanningsnivåer skal systemet eventuelt inkludere? •(3) Hvor mye skal være likt for en utdanning? •(4) Hvordan skal systemet håndtere at flere fagdepartement og tjenestesektorer kan ha divergerende interesser i samme utdanning? •(5) Hvilke aktører skal med i et system for kompetansekrav? •(6) Hvilke styringsmekanismer er hensiktsmessige i et evt. system for kompetansekrav? •