Relasjonsledelse i klasserommet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Hva kjennetegner god klasseledelse?
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Kari Pape Den gode assistenten
Lederskap 2009 Utvikling av relasjonskompetanse Samhandling og suksess Møre og Romsdal fylke Hvilke ferdigheter kreves av relasjonsledere ? Hvordan trene.
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Motivasjon.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
KLASSELEDELSE.
Comfort Hotel TRONDHEIM.  Billed av High Tech = Ntnu.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
- roller og forventinger
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
Sosiologi i barnehagen
Dialogen som pedagogisk verktøy
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Goffman, Garfinkel og Giddens
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Generelle tiltak og forebygging
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
12 Reflekterende lesing.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Lindås ungdomsskole v/ Anne Julie Hetland
Ulikheter og variasjoner
"God bagasje på livets reise."
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Ledelse og et godt samarbeid med foreldrene
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
BARNAS BARNEVERN 2020.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Pedagogikk og elevkunnskap
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
KLASSELEDELSE.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Verdensdagen for Psykisk Helse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Finsk lærer i svensk skole
Kapittel 1 SAMSPILL.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Utskrift av presentasjonen:

Relasjonsledelse i klasserommet Bjørn Are Hjelle, personalrådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune

Relasjonsledelse i klasserommet: intro og eksempel Med relasjonsledelse forbinder jeg ... 14.02.12

Godt forhold til læreren motiverer «Lærere som har gode og personlige relasjoner til elevene skaper lærelyst og motivasjon. Det viser en analyse av Elevundersøkelsen 2011. Hvis elever opplever at læreren er der for dem og gir av seg selv, ønsker de å gi noe tilbake. De føler seg mer forpliktet, blir arbeidsomme og drives mer av indre motivasjon enn av karakterene i seg selv. Undersøkelsen viser også at skoleledere som er til stede og skaper gode relasjoner har stor betydning for å skape gode læringsmiljø på skolene.» Avisa Romsdal, uke 50/51-11 14.02.12

Relasjonsledelse er en menneskeorientert lederteori og bygger på et DEFINISJON Relasjonsledelse er en menneskeorientert lederteori og bygger på et humanistisk menneskesyn. Relasjonsledelse handler om å påvirke medarbeidere gjennom tillitsrelasjoner og dialog 14.02.12

Noen forutsetninger i relasjonsledelse (Jan Spurkeland) Ledelse er å oppnå målsatte resultater sammen med andre – her elev – lærer Lærerens første oppgave er å bli kjent med hver enkelt elev og bygge en tillitsfull relasjon. Dette krever relasjonskompetanse og psykologisk innsikt. Hver relasjon er unik og kan ikke standardiseres eller gjøres generell. Relasjonsledelse blir dermed «lederskapets musikalitet». 14.02.12

Noen forutsetninger i relasjonsledelse Krever velutviklet demokratisk sinnelag og forutsetter at både leder og medarbeider arbeider med likeverdighet og dialog som verdigrunnlag. NB! Ikke fullstendig symmetrisk forhold lærer – elev! To hovedprinsipper 1. Bevisstheten om avhengighet. Resultater oppnås ved at leder (lærer) og medarbeidere (elever) kan samhandle. 2. Bevisstheten om relasjonelt mot. 14.02.12

Relasjonelt mot vs. feighet Begrepet relasjonelt mot – og det motsatte, relasjonell feighet beskriver mellommenneskelig styrke og svakhet. Relasjonelt mot trengs for å gi ærlige tilbakemeldinger og for å takle konflikter. 14.02.12

14.02.12

Forståelse av klasseledelse Thomas Nordahl: Forståelse av klasseledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev Klasse- og gruppeledelse foregår alltid i samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse I klasseledelse handler det om å kunne være analytisk samt mer proaktiv enn reaktiv 14.02.12

Barrierer for klasseledelse Lærere som ikke tror de kan bidra til endring og utvikling Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad – hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere som tror at de kan løse alle problemer og utfordringer aleine 14.02.12

Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse Lærerens forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre (en etisk fordring: Løgstrup) Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil (historien om en tysklærer fra Trøndelag…), håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sine meninger og sine mestringsstrategier 14.02.12

Fra teori til refleksjon over mitt daglige møte med elevene? Summeoppgaver: 1. Hva gjør jeg i mine timer og mine fag for å skape gode relasjoner? 2. Reflektér over forskjellen på disse utsagnene i et klasselærerråd: «Per er helt håpløs!» «I min relasjon til Per er det noe som ikke fungerer» 3. Reflektér over utsagnet «Jeg er fagformidler – ikke sosialarbeider!» 14.02.12

Virkemidler i det daglige arbeidet? - noen refleksjoner fra praksis som lærer og skoleleder det handler om holdninger og handlinger! «bli kjent - rutiner» v/skolestart, ei god investering! oppstartsrutiner: hilse, se alle, kroppsspråk, før fravær, oppstartsfokus, du er arbeidsleder = «Ein tydeleg medspelar» likeverdighet vs likebehandling: «Som håndballeder er jeg opptatt av å ikke behandle alle likt fordi da gjør jeg alle en urett!» Frode Kyvåg store klasser ja, men realistisk mål å få snakket personlig med alle i løpet av ei uke? vær like konkret og personlig på «ros og ris», men vær bevisst på arenaen fagsamtaler – ikke enetale klare vurderingskriterier på forhånd! (jfr. klagesaker og konflikt) skriftlig og muntlig tilbakemelding etter innleveringer/prøver/gruppearbeid/framføringer – tydelighet, vennlighet, se framover! 14.02.12

jakt på elevens interesseområder vær bevisst på gruppesammensetninger og gruppedynamikk (dynamitt?) vennligsinnet humor skader ikke ! ironi, «ja særlig»! «Lekelyst gir kreativitet Hva er det ved humoren som er så virkningsfull? - Humor har i seg en lekelyst som fremmer kreativitet. Jeg tror vi har å gjøre med humorens forløsende virkning på et arbeidsmiljø, sier Jan Spurkeland. Han tror humor er langt viktigere enn det forskere til nå har kunnet dokumentere. Den gir næring til sjelen og til selve livsmotet. Men humoren må være varm og ikke kald. Selvironi har han sans for, men advarer mot mobbing ved hjelp av humor.» (Jan Spurkeland i intervju med BT) 14.02.12

RAUS? RAUS-prinsippet blir brukt i relasjonsledelse opp mot nærværsfaktorer: R står for relasjon og respekt. A står for anerkjennelse og ansvar. U står for utvikling. S står for smil og samhandling. RAUS-testen: kan våre elever svare ja på dette? 1. Jeg føler meg velkommen på jobb/skolen hver dag (= relasjonskvaliteter) 2. Jeg kjenner meg verdsatt på jobben/skolen (= anerkjennelse og ansvar) 3. Jeg utvikler meg ved å være på jobb/skolen (= blir mer kompetent) 4. Jeg blir glad av å være på jobben/skolen (= energi, jobbglede og humor) 14.02.12

Fokusområder ved Ullern vgs Esther Mange gode alternativer – hvorfor velge Ullern? Unge lærere med ambisjoner på dine vegne Lærerne er gode! I økonomiske fag har du siviløkonomer som underviser, i realfag lærere hovedfag, velger du språk har vi lærere med hovedfag og doktorgrad Undervisningen er god – lærerne er der for deg. Vi har et av byens bredeste fagtilbud – her kan du velge det som interesserer deg og det du trenger for å få en god utdanning videre. Vi kan dette med IKT – bildene er tatt for flere år siden, dette har vi holdt på med i mange år! Bærbar maskin til alle elever hos oss på alle trinn til neste år MK – disponerer egen mac til alle 14.02.12

”Et brennende hjerte for elever” «Det handler om å bry seg om – og å vise at elevene er betydningsfulle for deg Å se den enkelte elev dreier seg om å stille høye, men realistiske krav og forventinger til den enkelte elev - det er da de blir sett Skolen skal ha et arbeidsfelleskap der man har forventinger til hverandre og ”snakker” hverandre opp!» Pål Riis, rektor v/Ullern vgs 14.02.12