Inkludering i skole og fritid – en utfordring Regional konferanse om politikken for mennesker med utviklingshemming Tromsø, 24 september 2012 Christian Wendelborg og Jan Tøssebro Avd. Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS

Fortellinger om inkludering... Å ja da. De ringer og spør om de får være med henne heim og .... Så hun virker veldig sånn godtatt ... Jeg trenger ikke gjøre noe, ja, det går VELDIG av seg sjøl.... Mor til Astrid, 7 år med Downs syndrom

...blir ofte historier om marginalisering Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre [årstrinn], for da er de unger på en helt annen måte Mor til Astrid, 11 år med Downs syndrom.

Disposisjon Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge Inkluderingsbegrepet Ulike profiler i studier av inkludering Inkludering i barnehage og skole Går barn med utviklingshemming i samme barnehager og på samme skoler som andre barn? Deltar de i samme klasserom som andre barn? Endrer dette seg etterhvert som barna blir eldre? Deltakelse i fritidsaktiviteter Sammenhengen mellom inkludering i skolen og deltakelse i fritidsaktiviteter

Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge Følger ca 650 familier med barn med nedsatt funksjonsevne hele oppveksten Barna er født i 1993-95 Fysisk FH, Utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker Oppvekstbetingelsene for utviklingshemmete har endret seg : Store reformer fra 70- til 90–tall Barn som vokser opp i dag er dermed en ”etterintegreringsgenerasjon” . Hva er den faktiske situasjonen i dag Reell inkludering?

Inkluderingsbegrepet Ulike grader Ulike typer: fysisk, organisatorisk, sosialt Forhold mellom individ og miljø (Elev og skole) Integrering vs Inkludering Målet med inkludering : Sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og stigmatisert (Tøssebro og Lundeby 2002) Fortolkning av “problemer”

To slags studier Effektstudiene: Idealer og realiteter-studier: Inkludering som virkemiddel for læring Bakgrunn i stemplingskritikken Hovedfunn: Det varierer, men en finner ingen systematisk forskjell for noen grupper To fortolkninger Spiler liten rolle Må bygge på andre samfunnsverdier Idealer og realiteter-studier: Gjennomføres den vedtatte poltikken Er resultatet i tråd med idealene

Barns deltakelse i skole og fritid

Barns deltakelse i skole og fritid

Inkludering i skole og fritid Barn med utviklingshemming er lite sammen med de andre i klassen Barn med nedsatt funksjonsevne får i stor grad sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

Inkludering i fritidsaktiviteter Fritidsarenaen er sentral for sosial deltakelse Særlig utviklingshemmede har problemer med jevnalderrelasjoner og det å utvikle vennskap Sterk sammenheng mellom manglende deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende og ensomhet Barn med utviklingshemming deltar mindre i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende enn andre barn Økende innkapsling av utviklingshemmete også på fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen

Inkludering i skolen er viktig for deltakelse i fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer Barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har ofte transport til-og-fra skolen Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem Organisering av undervisningen til barn med utviklingshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid Barn som er marginaliserte i skolen har mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

Inkludering i skole og fritid – en utfordring Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid Utviklingshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. Ideologisk krysspress Inkluderingsideologi vs. konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi Med økende alder blir forskjellen til tradisjonelle skoleaktiviteter større konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer

Inkludering – en utfordring Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre, så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre , for da er de unger på en helt annen måte. Mor til Astrid, 11 år med downs syndrom