Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Presentasjon om: "Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08. 02
Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

2 Nasjonale føringer Regjeringen strategi mot barnefattigdom; «Barn som lever i fattigdom, ». Regjeringens strategi har syv satsningsområder: Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier Temaplan ASKER: Forebygging - tidlig innsats (sikre like muligheter for alle barn og unge) – Strategi for oppvekst 2025 Gjennomføre utdanningsløp – barnehage og skole Temaplan ASKER: Gjennomføre utdanningsforløp, barnehage og skole – Strategi for oppvekst 2025 Deltakelse og inkludering – fritid, kultur og idrett Temaplan ASKER: Deltakelse og inkludering - foreslå konkrete tiltak og satsningsområder – Folkehelseplanen 2025 og KIF planen Et godt helsetilbud til alle barn og unge Temaplan ASKER: Et godt helsetilbud for alle barn og unge – Strategi 2025, Helse og omsorg 2020 Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre Temaplan ASKER: Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre (NAV) Temaplanen skal ha hovedvekt på å beskrive aktivitet og inkludering som virkemiddel mot fattigdom. Beskrive virksomme tiltak (øke aktivitetsnivået)

3 Data og statistikk – nasjonalt, barn i lavinntektsfamilier
Fattigdom – vedvarende lavinntekt over tre år Målemodell – EU 60 % av nasjonal medianinntekt «Barnefattigdom» er en følgekonsekvens Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt er pr 2014 på 9,40 % som tilsvarer barn Enslig forsørger med barn er 40,00 % Lav utdanning, hovedforsørger 59 % Uten yrkestilknytning 8 % Offentlige overføringer12 % (mottar mer enn halvparten av samlet inntekt) De ulike gruppene ikke er gjensidig utelukkende. Samme person kan inngå i mer enn en gruppe.

4 Data og statistikk – Asker kommune
Inntektsgradert foreldre bet – SFO + spesielt for flyktninger Flyktningeteamet/sosialtjenesten - Gratis kjernetid - Redusert familie bet - Søsken moderasjon Tjenester i BFE Barnehage Skole og SFO Kilde: Akershus fylkeskommune, spesialbestilling fra SSB Tabellen under viser andelen barn (alle) i vedvarende lavinntektsfamilier i kommuner i Asker, Akershus og Norge: Ca 900 barn Barnevern, krisesenter Bofelleskap – EM Hjelpetiltak i hjemmet Avd barn og ungdom ICDP – foreldreveiledning for flerkulturelle Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungd. Idrett, aktivitet og kultur Intro programmet for flyktninger norsk- og samfunnskunnskap for innvandrere

5 Data og statistikk, nasjonalt - trender
Omfanget av fattige i Norge har vært stabilt de senere år. Fra 2009 har derimot andelen personer med vedvarende lav inntekt økt på landsbasis. Økningen har funnet sted blant grupper av barn som er utsatt for lavinntekt slik som barn av enslige forsørgere, barn i barnerike familier og barn i husholdninger hvor foreldrene har svak yrkestilknytning. Størst økning er de barnerike familiene med ikke vestlig minoritetsbakgrunn

6 Data og statistikk, nasjonalt - trender
Utvikling i andelen personer i vedvarende lavinntekt over tid, etter alder. Norge (EU-60)

7 Antall med nedsatt funksjonsevne
Det er variasjon i forståelsen og bruken av begreper om funksjonshemming Ulike definisjoner gir imidlertid svært forskjellige resultater Er ikke ett enkelt svar på hvor mange personer som har nedsatt funksjonsevne i Norge. Samspillet mellom individ, samfunn og situasjon Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har nedsatt funksjonsevne, andelen varierer ut i fra hva slags definisjoner som benyttes Dette medfører blant annet at ulike definisjoner benyttes for å avgrense funksjonshemming i forskning og undersøkelser. Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, BUFDIR 2016

8 Mellom 15 % og 18 % har nedsatt funksjonsevne
I 2016 er andelen på 18 %, som tilsvarer ca mennesker. Andelen kvinner er større enn andelen menn. Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, BUFDIR 2016

9 Estimering av antall barn med nedsatt funksjonsevne
Liten oversikt over antallet barn med nedsatt funksjonsevne Ingen registre som kan benyttes for å få en dekkende oversikt, og det er få utvalgs-undersøkelser blant barn. Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, BUFDIR 2016

10 Økonomi Personer med nedsatt funksjonsevne har ytelser fra folketrygden som hoved-inntektskilde. Funksjonshemmede har høyere helseutgifter enn befolkningen generelt. Personer med nedsatt funksjonsevne synes det er vanskelig økonomisk å få endene til å møtes. Personer med nedsatt funksjonsevne er en stor og sammensatt gruppe. Den økonomiske situasjon er varierende for denne gruppa, som den er for befolkningen generelt. Lavere arbeidsdeltakelse og høyere merutgifter (helseutgifter) - trygder og sosiale ytelser er sentrale områder. Ytelser fra folketrygden utjevner ikke fullt ut forskjeller i økonomiske levekår mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers. Behov for mer kunnskap om inntektssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. 16 % blant personer med nedsatt funksjonsevne oppga i 2015 å ha problemer med å få endene til å møtes med husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende er det 6 % i befolkningen generelt som oppgir å ha slike problemer. Dette kan henge sammen med at litt under halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne er i lønnet arbeid, at mange av disse jobber deltid, og at nesten en fjerdedel har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde. Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, BUFDIR 2016

11 Familiens økonomiske situasjon
Større utgifter Den svakere økonomiske situasjonen henger også sammen med at personer med nedsatt funksjonsevne har høyere ekstra- og helseutgifter (Otnes & Ramm 2010), og at utgiftene ikke nødvendigvis dekkes inn av arbeidsinntekt eller ytelser fra folketrygden. 1 av 3 mener at økonomien påvirkes negativt av at barnet har en funksjonsnedsettelse Når barn har nedsatt funksjonsevne, kan dette i mange sammenhenger medføre større utgifter for familien. Kombinert med at mødre til barn med nedsatt funksjonsevne i større grad arbeider deltid, kan dette bidra til en dårligere økonomisk situasjon. Grunn- og hjelpestønader skal kompensere for større utgifter, men vil i mange tilfeller ikke dekke tapt arbeidsinntekt for foreldrene. Undersøkelser fra 2003 og 2006 har vist at 1 av 3 foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne mener at funksjonsnedsettelsen påvirker økonomien negativt (Tøssebro & Paulsen 2014). Videre er det en større andel av foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne som oppgir å ha vansker med å betale løpende og/eller uforutsette utgifter enn foreldre for øvrig (ibid). Husstandsinntekten i gjennomsnitt lavere enn for befolkningen ellers 23 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha en samlet husholdningsinntekt på under , mens dette gjelder kun for 10 % av befolkningen ellers. Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, BUFDIR 2016

12 Hvor mye eller lite snakker vi om?
Tabellen under viser lavinntektsgrensene i 2014, dvs. øvre grense for hvor mye en familie definert med lav inntekt hadde av samlet inntekt: Med inntekt menes ikke bare lønn, men også renteinntekter, stipender, ytelser og stønader, etter skatt (registerdata) Inntektsgrensene er satt opp basert på utregninger for hvor mye man i Asker faktisk trenger av minstekrav for å få dekket de mest nødvendige behov. Beløpene i tabellen er også i samsvar med de nasjonale satsene for å motta sosial stønad. Boutgiftene er estimert etter et søk i Askers utleiemarked per 2016. Hvor mye eller lite har man å rutte med i faktiske tall og kroner? SIFO – statens inst. for forbruksforskning Tabell II er et forsøk på å sammenlikne tallene fra andre institusjoner som har beregnet hva som trengs for et nøytralt livsopphold Her er rest økonomi lite igjen i forhold til aktiviteter til barna og familiene sammen. Argumenter for å rette tiltak innenfor fritid og aktiviteter etc