Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan kan vi sikre inkluderende opplæring?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan kan vi sikre inkluderende opplæring?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan vi sikre inkluderende opplæring?
Eva Simonsen 27.oktober 2017

2 Hvilket samfunn? Skouen (1966) Velferdssamfunnet: - inkludering er et nasjonalt samfunnsansvar 2017: Kunnskapssamfunnet: - er inkludering et nasjonalt samfunnsansvar?

3 1881: Staten tar ansvar for opplæring
Skolens ytterste forpost 1881: Staten tar ansvar for opplæring 1937: Overført til medisinsk omsorg? 1951: Noen utvalgte får fortsatt være i skolen 1975: Rett til (segregert) opplæring for alle 2017: ‘Inkluderende opplæring’ (?) 2030: ‘Leave no one behind’(?)

4 Norge – et foregangsland i habilitering
‘… saavidt mulig at bringe det for folkeskolene fastsatte maal av kristelig og borgerlig oplysning samt at oplære dem for praktisk livsvirksomhet.’ Lov om abnorme børns undervisning (1881) 4

5 Inkluderende opplæring – en kunnskapsstatus 2017
‘Hvor ble det av den inkluderende skolen?’ Knutsen (2017) Utdanningsforskning

6 Andelen elever med spesialundervisning øker
Andelen som mottar opplæringen utenfor den ordinære skolen øker Markant økende utskilling av elever i overgangene fra barnehage til skole, til ungdomsskole og til videregående opplæring Wendelborg, Kittelsaa, Caspersen (2017) Rett til spesialundervisning – eller rett til deltakelse?

7 God spesialundervisning
‘ sikrer at elever som trenger spesialundervisning når sitt fulle potensiale – at de lærer, trives, utvikler selvtillit og troen på seg selv, og den gir dem muligheten til å nå drømmene sine i fremtiden.’ Barneombudet (2017) Uten mål og mening?

8 Skolegangen er en vei ut av jevnaldermiljøet for funksjonshemmete barn og unge
Mest utsatt for en slik ekskludering er elever med sammensatte funksjonsvansker og utviklingshemming Wendelborg, Kittelsaa, Caspersen (2017)

9 Elever med utviklingshemming
Trolig den svakeste og mest sårbare gruppen i hele skolen Langt igjen til likeverdige betingelser for læring og utvikling De som oftest undervises utenfor gruppen Største andelen av assistenter uten utdanning Ikke læreplaner de kan evalueres opp mot Bachmann, Haug, Nordahl (2016)

10 Holdninger til inkludering
Minst positiv blant dem som er nærmest eleven Mest positiv blant skoleeiere, skoleledere og PPT, - som har lederansvar for gjennomføring av inkludering Lærerne bestemmer retningen for inkluderingsarbeidet Indikasjon på konflikt og motstand mot inkludering Wendelborg, Kittelsaa, Caspersen (2017)

11 Kunnskapssamfunnets skole
Høyere krav til karakterer ved inntak til lærerutdanning Femårig lærerutdanning (spesialpedagogikk – med et skrik) Omfattende etter- og videreutdanning- ‘ekspertlærere’ Forskning og utviklingsarbeid Satsning på evaluering og læringstrykk!

12 Elever med utviklingshemming
Unntatt fra læreplaner og klassens undervisning Unntatt fra nasjonale prøver Unntatt fra vurdering Unntatt fra kompetansekrav hos lærere Unntatt fra pedagogisk forskning og utviklingsarbeid Unntatt fra læringsfellesskap Unntatt fra læringstrykk Unntatt fra ‘Fremtidens skole’ Unntatt fra læring?

13 Nasjonale myndigheters innovasjoner
‘Programmet Vi sprenger grenser er et tiltak for å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling hos elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemninger’ Meld St 18 ( ) Læring og fellesskap

14 Lærdom fra Vi sprenger grenser
For å få en bredere spredning av inkluderende opplæring, trengs det sannsynligvis sterkere politiske signaler Kittelsaa, Tøssebro (2015) Følgeevaluering av et pilotprosjekt

15 På lik linje? (NOU: ) Flertallet: godkjenningsordning for faste spesialskoler og spesialklasser Mindretallet: full avvikling av faste spesialklasser og spesialskoler Alle skoler har kvalifisert personell Målet om økt inkludering bør være realisert innen 2030

16 Utviklingshemming og læring –kunnskapsstatus
Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men har den ulempen at den ofte er mer subjektiv enn den forskningsbaserte, og ikke uten videre kan generaliseres Holen, Gjerustad (2014)

17 Utviklingshemming og læring - kunnskapsstatus
Funnene i () kvalitative studiene er gjennomgående positive, men resultater fra denne type forskning kan i liten grad generaliseres Vi vet ikke om de unge ville lært ferdighetene like godt med mer tradisjonell undervisning eller med et annet tiltak Holen, Gjerustad (2014) NIFU på oppdrag fra Udir Holen,Gjerustad (2014) NIFU på oppdrag fra Udir

18 Like langt? Effektevalueringer med et kvantitativt kontrollgruppedesign er derfor ønskelig bekrefte eller avkrefte de positive resultatene Kvantitative, eksperimentelle design krever et forholdsvis høyt antall deltakere- og ressurser. I noen tilfeller vil det også være umulig å gjennomføre, da målgruppen faktisk ikke er stor nok Holen, Gjerustad (2014)

19 Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (2017-18)
1) Identifisere faktorer og sammenhenger mellom faktorer som fremmer og hemmer inkludering i barnehage og skole, på alle nivåer, fra nasjonale myndigheter til den enkelte gruppe/klasse

20 2) Foreslå virkemidler og tiltak på de ulike nivåene som kan fremme og styrke en inkluderende praksis i barnehage og skole, herunder vurdere behov for kompetanse og kapasitet

21 3) Foreslå virkemidler og tiltak for at overgangene fra barnehage til skole og i grunnopplæringen blir best mulig og bidrar til inkludering 4) Drøfte om og hvordan organisering lokalt og hvordan praksis i barnehage og skole kan bidra til et mindre behov for spesialundervisning

22 5) Foreslå hvordan skolen som organisasjon kan sikre at elever med behov for ekstra støtte blir møtt med tilstrekkelige forventninger og læringstrykk 6) Vurdere hvordan innhold og organisering av kommunale tjenester og flerfaglig samarbeid kan fremme inkludering og bidra til høy kvalitet på tilbudene

23 7) Belyse hvordan det statlige virkemiddelapparatet bedre kan støtte inkluderingsarbeid lokalt
8) Drøfte eventuelle regelverksutfordringer

24 NOU: Fremtidens skole

25 ‘Vår indre Aksel’ (Sterri)
Sterri utfordret ‘vår indre Aksel’: vår søvnige tenkning rundt Downs syndrom: Hva tror vi er et fullverdig liv? Rom for motsvar: – om ikke den ytre Aksels meningsfeller påvirkes, så kan diskusjonen bidra til å endre ‘vår indre Aksel’ Marie Haavik (Vårt Land )

26 Myndighetenes ‘’indre Aksel’:
Er utviklingshemmede fullverdige elever?

27 https://worlddownsyndromeday.org/wdsd-global-video-event-2012


Laste ned ppt "Hvordan kan vi sikre inkluderende opplæring?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google