Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling
ABM-utviklings mandat Hvilke institusjoner forvalter den immaterielle kulturarven på overordnet nivå? Definering av begreper Hvilke områder skal regnes til den immaterielle kulturarven i Norge? Hva finnes av registreringer og dokumentasjon på immateriell kulturarv? Hvilke felt – historisk og i vår samtid – er ikke dekket? På hvilke områder er det nødvendig med særskilte tiltak? Hvilke immaterielle kulturuttrykk har særlige vernebehov?
Noen hovedpunkter fra konvensjonen 2003-konvensjonen et supplement til 1972-konvensjonen/Verdensarvkonvensjonen. Skape balanse mellom immateriell kultur og materiell kultur. Mangfold og kreativitet. Definisjonsrett: kulturbærerne. Norge: spesielt fokus på om urbefolkningens og nasjonale minoriteters immateriell kultur blir ivaretatt. Kultur i Norge versus norsk kultur. Immateriell kulturarv: både historisk aspekt og samtidsaspekt.
Hva er immateriell kulturarv? Praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap eller ferdigheter Anerkjent av samfunn og grupper som en del av deres kulturarv Overført fra generasjon til generasjon Stadig gjenskapt av samfunn i forhold til deres miljø Gir en følelse av identitet og kontinuitet Inkluderer tilhørende instrumenter, gjenstander og kulturelle rom Må være forenlig med internasjonale menneskerettigheter, krav om gjensidig respekt og bærekraftig utvikling.
Temadomener fra UNESCO Muntlige tradisjoner og uttrykk Utøvende kunst Sosiale skikker, ritualer og høytidsfester Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet Tradisjonelt håndverk
Håndverk: tradisjonell veving.
Feiring av høytider: purim, Kristiania, ca. 1910.
Vern ”Vern betyr tiltak for å sikre den immaterielle kulturarvens levedyktighet”. Tilrettelegge for samhandling og aktivitet. Det handler om å holde prosesser i gang. Immateriell kultur krever ”djup læring”: kroppsliggjort kunnskap, ferdighet i/dugleik i.