Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status –veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008
Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende opiater over tid gir nevrobiologiske forandringer i opiatreseptorene i hjernen - toleranseutvikling Uten opiater oppleves abstinens Endorfinsystemet skades Metadon/ buprenorfin gir ikke rus, men normaliserer de biologiske forholdene i hjernen Holder pasienten fri for abstinenssymptomer Hemmer virkning av andre opiater Ikke en kurativ behandling
Stabil medisinering Pasienten fungerer tilnærmet normalt ift: Opplevelse av fysisk smerte Psykiske reaksjoner Nevropsykologisk fungering (hukommelse, reaksjonsevne og oppmerksomhet) Intellektuell fungering nedsettes ikke av buprenorfin/metadonbehandling
Preparat Metadon : Apotekframstilt Registrerte preparat: Den Norske Eterfabrikken ICP-Nordic Martindale Buprenorfin: Subutex Suboxone Synonympreparat??
Målsetning for LAR Bistå den aktuelle bruker med å: Oppnå rusfrihet, bedret livskvalitet og så langt som mulig – yrkesmessig og sosial rehabilitering Nyttiggjøre seg andre behandlings, -rehabiliterings- og omsorgstiltak Komme ut av de hardt belastede misbruksmiljøene Redusere skadene av misbruket og faren for overdose
Hvem kan søke LAR Dokumentert opiatdominert misbruk over flere år Må ha utprøvd medikamentfri behandling Være over 25 år Unntak fra kriteriene ved kronisk livstruende sykdom eller alvorlig psykisk lidelse Det skal foreligge helhetlig tiltaksplan
Suksessfaktorer i LAR Nytte av LAR øker ved: Individuelle og realistiske målsettinger, evalueres/revideres underveis God behandlingsramme/fungerende ansvarsgruppe Et intakt nettverk Tidligere yrkeserfaring Mindre grad av samtidig psykisk lidelse Avklart forhold til benzodiazepiner Erfaring fra ikke-medikamentell behandling
UTSKRIVNING Medisinskfaglig forsvarlighet Nytte av behandling Vektlegger: Medisinskfaglig forsvarlighet Nytte av behandling Grad av rusmestring/endring av rusvaner Engasjement i egen behandling Ut av rusmiljø/kriminalitet Sosial og/eller yrkesmessig rehabilitering
Data fra statusrapport 2006 70% Menn/30%Kvinner 64/% står på Metadon 36% på Subutex 52 % M/S på apotek 22% i jobb/utdanning 31% i dagtilbud Gj.snitssalder 40 år Gj.snittsdose 112 mg Gj.snittsdose 18.5mg Gj.snitt henting 4dg/uke 32% attføring/rehab 37% uførepensjon 18% Sosialhjelp
Statusrapport 2006 - Helhetlig vurdering av rusmestring siste 4 uker 43% Ingen tegn til rusing 23% Få enkelt episoder 25% Regelmessig bruk
Statusrapport siste 4 uker forts. Bruk av ulike rusmidler Benzodiazepiner 41%, Cannabis 32%, Amfetamin 16%, Opioider 13% Alkohol 8%
Psyk/fysisk lidesle/Kontakt i hjelpeapp Kontakt siste 4 uker m/ 60 % sosialkontor 54% fastlege 45% LAR ansatt 56% hatt Ansvarsgr 14% behandl.psykiatri 15% Ruspoliklinikk Psyk.vansker 17% angst 19% depresjon 25% Kroppslig skade/sykdom som påvirker livskvaliteten
Mål for nye LAR retningslinjer Regulere det kliniske tilbudet i LAR gjennom faglige retningslinjer, framfor dagens rundskriv og veiledere Sikre at tilbudet så langt som mulig samsvarer med forskningsbasert kunnskap Harmonisere tilbudet i Norge Bringe LAR tilbudet i overensstemmelse med endringer i Rusreformen Bringe brukemedvirkning sterkere inn i regelverket rundt LAR
Føring fra Sosial- og helsedirektoratet: Hovedmodell for LAR bør være trekantsamarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, fastlege og sosialtjeneste LAR anbefales integrert organisatorisk i helseforetakene i den spesialiserte tverrfaglige behandling for rusmiddelmisbrukere og da regulert gjennom samme lovgivning
Føringer S-Hdir forts: LAR alminneliggjøres faglig som del av det generelle tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere Vurdering av henvisning til spes. tverrfaglig rusbehandling, inkl. LAR, i samme enhet i HF/spesialisthelsetjenesten
Behov for Forskrift? Formål med LAR Kriterier for inntak/utskrivning Krav om utarbeidelse av Individuell plan for alle pasienter i LAR Ansvarsgruppe Hvem beslutter inntak/utskrivning? Adgang til å kreve urinprøve og blodprøve for kontroll formål