”World view”

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ”Det bli lys!” Og det ble lys Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er over hvelvingen, fra vannet som er under den. Gud skapte de to store lysene, og det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud sa at det var godt.

I begynnelsen fantes det ingenting I begynnelsen fantes det ingenting. Det eneste som fylte verdensrommet var Kulde og Varme. På den ene siden, i nord, lå Nivlheim, med frost og tåke. På den andre siden, i sør, Muspelheim, et hav av frådende flammer, som voktes av Surt. Mellom dem var det ingenting. Bare et stort, bunnløst svelg, Ginnungagap. Her, i dette veldige tomrommet - midt mellom lys og mørke - skulle alt liv få sin begynnelse, i møtet mellom is og ild.

“Big Bang” Ca. 13,7 mrd år siden Oksygeninnhold i atmosfæren Ozon-barrieren 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Nåtid Milliarder år

Lynn Margulis 1938- Mikrobiolog Funksjonell genetikk Symbioseteorien Gaiahypotesen Symbioseteorien

Gaia-hypotesen Gaia (gr. 'jord'), Gresk jord- og modergudinne; urgudinne og stammor til alle guder og alle levende vesener, personifikasjon av Jorden. Gaia-hypotesen, hele jordkloden regnes som en levende organisme. Jordas fysisk-kjemiske miljø betraktes i et samspill med dens levende organismer.

Kreasjonisme (av latin creatio = skapelse) Filosofiske syn at verden og livet på jorden er blitt skapt av en guddommelig makt gjennom én eller flere særskilte skapelseshandlinger, I motsetning til filosofisk materialisme som forklarer tilblivelsen av verden og livet på jorden eller i universet som et resultat av naturlige prosesser uten overnaturlig inngripen.

Intelligent design, ID Visse egenskaper ved universet og hos levende ting har karakterer som er resultatet av en intelligent årsak eller kraft i motsetning til av en ikke-styrt, naturlig prosess som naturlig utvalg. ID er et konvensjonelt, kreasjonistisk skapelsespostulat planter og dyr ikke kan ha oppstått ved naturlig evolusjon må være utformet ved overnaturlig inngrep. Begrepets historie kan spores tilbake til læreboken Creation Biology. Boka gjennomgikk flere revisjoner Endte som læreboken Of Pandas and People. «creation» (skapelse) ble skiftet med «Intelligent Design». USAs Høyesterett avgjorde at kreasjonisme i juridisk forstand var å betrakte som en religion Offentlig finansierte amerikanske skoler kunne derfor ikke omtale kreasjonisme i sin biologiundervisning.

Amerikanere flest tror Gud skapte jorda på en uke 61 prosent tror det er sant at Gud skapte jorda på seks dager, før Han hvilte på den syvende Omtrent like mange mener historien om Noas ark og syndfloden er sann Den bokstavelige tolkningen av Det gamle testamente er spesielt utbredt blant de såkalte evangelisk kristne, en protestantisk retning som blant annet kan regne president George W. Bush som en av sine tilhengere. Andelen voksne amerikanere som regner seg som kristne, ligger omkring 80 prosent.

Bush støtter undervisning i ID 07 Bush støtter undervisning i ID 07.aug 2005 05:00 Av: Erik Tunstad, Redaktør , forskning.no USA president, George W. Bush sa denne uken til en gruppe journalister at han støtter undervisningen av kreasjonismen ID i skolen. Han er imidlertid uklar på om ID skal undervises som et alternativ til evolusjonsteorien. Bush' uttalelse kommer i en tid da flere skolekretser rundt i landet presser på for å undervise ID som et alternativ eller supplement til evolusjonslæren. I februar i år slo presidentens vitenskapelige rådgiver, John Marburger fast at ID ikke er noen vitenskapelig teori. I sin samtale med journalister denne uken, tar Bush et noe annet standpunkt: «Begge sider bør undervises ... noe av meningen med undervisning er å utsette folk for ulike tenkesett.» Bush kan med andre ord tolkes dit hen at han har kjøpt ideen om at ID er en del av noen vitenskapelig debatt. Evolusjonsbiologer mener ID ikke har noe med biologi å gjøre, men snarere er ideologi og religion.

Britene tror ikke på evolusjon 27 Britene tror ikke på evolusjon 27.jan 2006 05:00 Av: Kristin Straumsheim Grønli, Journalist, forskning.no Mer enn halvparten av britene aksepterer ikke evolusjonsteorien. Mer enn 40 prosent mener at kreasjonisme eller intelligent design bør undervises i klasserommene. Dette går frem av en meningsmåling som er gjennomfrt for BBC av selskapet Ipsos MORI, som tilsvarer det norske Markeds og mediainstituttet (MMI). Underskelsen er gjort i forbindelse med et BBC-program som handler om forsøkene på å introdusere intelligent design i amerikanske klasserom. Over 2 000 personer har svart på undersøkelsen. Spørsmålene handlet om hvordan de vil beskrive sitt syn på livets opprinnelse og utvikling. Resultatene tyder på at britene har stor sans for skapelsesberetningen. - 22 prosent valgte kreasjonisme - 17 prosent valgte intelligent design - 48 prosent valgte evolusjonsteori - resten visste ikke

Skepsis mot vitenskapen Vitenskapen er ”uenig med seg selv” Vitenskapen er ”uærlig” Vitenskapen er for vitenskapsfolk Vitenskap er kjedelig og vanskelig Folk tror det de vil tro Oppblomstring av kvasivitenskap, overtro, astrologi osv

LÆREPLAN I BIOLOGI – PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM Generelt Sidan biologifaget er i stadig utvikling, inngår òg eit historisk perspektiv i faget. Programfaget gjev gode høve til å ta opp variasjon og avvik frå teori og modellar som grunnlag for å utvikle ny teori og nye modellar. Hovudområde Biologi 2 Evolusjon Hovudområdet handlar om korleis livet på jorda kan ha oppstått, og hovudtrekka i utviklinga fram til i dag. Sentralt i hovudområdet er opphav av nye artar med nye eigenskapar sett i samanheng med dei grunnleggjande mekanismane som kan endre den genetiske samansetjinga i populasjonar. Kompetansemål Evolusjon Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for grunntrekka i evolusjonsteorien og kva slag kunnskap han byggjer på gjere greie for teoriar for korleis livet på jorda har oppstått, og beskrive nokre hovudtrekk i korleis utviklinga av livet på jorda har gått føre seg forklare korleis den genetiske samansetjinga i populasjonar blir endra gjennom mutasjonar, naturleg seleksjon, genetisk drift, genflyt, horisontal genoverføring og endring av kromosomtal beskrive mekanismar som hindrar genflyt mellom artar, og gjere greie for teoriar om korleis nye artar kan utviklast forklare korleis molekylærbiologi og genteknikkar gjev oss ny kunnskap om opphavet til artar og utviklinga av slektskapstre