Generell presentasjon om frisklivssentraler Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: lenpt@helsedir.no Ellen E. Blom: ebl@helsedir.no

Innhold Bakgrunnsteppe NHOP og nye lover – relatert til FLS Helseutfordringer Bakgrunn for Hdirs anbefaling om frisklivssentraler (FLS) NHOP og nye lover – relatert til FLS Frisklivssentraler (FLS) hva er det hvor i pasientforløpet passer tilbudet FLS – eksempel fra Modum Dokumentasjon for FLS

Helseministeren anbefaler frisklivssentraler

Utfordring: Sykdomsbildet endres Økt forekomst: Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser | 4 4

Utfordring: Sosial ulikhet i helse øker Høy utdanning – lengre levetid Lav utdanning Større andel som røyker Større andel fysisk inaktive Større andel usunt kosthold 02.04.2017 | | 5 5

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): ”..et kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner. Det gjelder blant annet fysisk aktivitet, kosthold og tobakk”

Bakgrunn for Helsedirektoratets anbefaling om frisklivssentraler St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Grønn Resept (evaluert av legeforeningens forskningsinstitutt 2005) Utprøving av oppfølgingsmodeller i 5 fylker 2004-2008 Evaluert av Møreforskning 2008 Norsk, nordisk og internasjonal forskning St.meld.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen

Gjennomføring av samhandlingsreformen

Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler ”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler” ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler)

Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny folkehelselov: § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer § 6 Mål og planlegging § 7 Folkehelsetiltak ”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..” Ny helse- og omsorgstjenestelov: § 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid § 3-4 Plikt til samhandling

Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS) Beskriver faglige anbefalinger for etablering og organisering av FLS www.helsedirektoratet.no/samhandling/frisklivssentraler/

Frisklivsresept For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Fastleger annet helsepersonell NAV • Frisklivssamtale 1 • Reseptperiode • Aktiviteter/ kurs • Egenaktivitet • Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper

Faglig ansvarlig: Autorisert helsepersonell Tilbud basert på dokumentert effektive metoder

Frisklivssentralen styrker broen mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet Helsehjelp Egenmestring

Mulig pasientforløp Egenmestring Frivillige/ Selvhjelp/ Priv/ Lavterskel tilbud Frisklivsresept Lærings- og mestringstilbud Behandlingstilbud/ Rehabilitering Helseforetak/ Lokalmedisinsk senter Fastleger

i alle landets kommuner eller interkommunalt Frisklivssentraler i Norge 2009: 70 Mål: Frisklivssentaler i alle landets kommuner eller interkommunalt 2010: ca 100 2011: 135 | Hjerterehabiliteringsseminar Feiringklinikken | 16

Frisklivssentralen i Modum Lærings- og mestringstilbud til spesielle grupper Samarbeid frivillige organisasjoner Friskliv i arbeidslivet Befolkningsrettede tiltak Kommunalt kompetansesenter innen helseadferd Forskning/utviklingsarbeid Friskliv UNG Kurs: • Bra mat kurs • Røykfri sammen • Kurs i depresjonsmestring Frisklivsresept

Dokumenterte effekter av frisklivssentraler Frisklivssentraler rekrutterer personer fra lave sosioøkonomiske grupper (Høgskolen i Buskerud 2010, Møreforskning 2009, Blom 2008). Frisklivssentraler traff deltakerne med et godt tilpasset tilbud. Legene mente dette var gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd, og at rutinene for å henvise deltakere var enkle å administrere (Møreforskning 2009). En studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud har vist at tilbudene gir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og at framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). Forskning fra Sverige og Danmark, der de har ”Fysisk aktivitet på Recept” viser at dette gir økt fysisk aktivitetsnivå og er mer effektivt enn kun muntlig rådgivning (Kallings. 2008, 2010). Livsstilsintervensjon for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, 2010)

The Finnish Diabetes Prevention Study Subjekter: 522 subjekter; overvektige, gj.snitt 55 år, BMI 31 Intervensjons gruppe: Rådgivning, oppfølging og målsetting relatert til vekt, fysisk aktivitet og kosthold (redusert inntak av fett, økt inntak av fiber) Kontroll gruppe: Generelle muntlig og skriftlig informasjon om trening og kosthol ved baseline og etterfølgende årlige møter. Ingen spesifikke individuelle program. 58% reduksjon i diabetes prevalens (Tuomilehto, 2001)