UTDANNINGSVALG Nytt fag?

Hvorfor utdanningsvalg Det ble brukt timer til dette fra 50-tallet. M87 – 150 timer (samme som i dag) I L97 ble det erstattet med skolens og elevenes valg Framtidsorientering Frafall – elever som ikke gjennomfører videregående utdanning Barndommen fylt med skolearbeid og fritidsaktiviteter løsrevet fra sosialiseringen til et fremtidig yrke.

Egen lokal læreplan i utdanningsvalg 6 kompetansemål fordelt på 3 hovedområder

Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker

Utprøving av utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring Om egne valg reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen

8. trinn: Hvem er jeg? Kompetansemål: Eleven kan reflektere over egne ressurser Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

Prøver du kanskje å finne deg selv? ”Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet” Lars Lillo Stenberg Hva vet 13-åringer om hvem de er? Spør like gjerne; Hvem vil du være? Hvilke valg tar du slik at du når målet ditt?

9. trinn: Hva skal jeg bli? Kompetansemål: Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

Vi har jobbsøkerkurs

10. trinn: Hva velger jeg? Kompetansemål: Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

Utdanningsvalg Teoretisk bakgrunn for de ulike aktivitetene:

Frank Parsons – karriereveiledningens ”far” Kjennskap til seg selv: En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker Kunnskap om arbeidslivet: Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre Ideen om person- omgivelser og graden av kongruens eller sammenheng mellom arbeidstaker og omgivelsene har vært hovedfokus for forståelse av valg og karrierevalgsteorier i det 19 århundret. En av de tidligst ute med å beskrive hva som skjer når en person velger et arbeidsområde, var frank parson. Hans teori besto av tre proposisjoner: mennesker er forskjellige fra hverandre, det er også jobbene, og det bør være mulig ved å studere både mennesket og yrkesarenaer å oppnå et match mellom personer og jobber. Denne karriereveiledningstradisjonen baserer seg derfor på å diagnostisere og evaluere. Og resultatet er en anbefaling til klienten eller veisøkeren om en bestemt retning. Veilederen bruker spørreskjemaer og standardiserte intervjuer utformet på forhånd. Denne form for karriereveiledning har blitt mer og mer borte de senere årene, og heldigvis etter min mening. For denne form for tenkning om karriereveiledning og karrierevalgsprosesser, er blitt kritisert nettopp fordi dens form som diagnostiserende og retningsgivende/styrende form og dens rigiditet. Det første er en klar forståelse av seg selv, sine interesser , sine anlegg, sine ambisjoner, ressurser (sterke/svake sider) og begrensinger. Og årsakene til disse begrensningene. I lærerplanen til utdanningsvalg er dette punktet til Parson å finne igjen i det som omhandler elevens utforsking av ”hvem er jeg”. Denne delen av utdanningsvalg skal fokusere på og gi eleven oppgaver som skal øke hans/hennes kjennskap til seg selv, styrker og svakheter, samt refleksjoner rundt forutsetninger i forhold til valg av utdanning og yrke. De er vanlig at elevene foretar en interessetest i denne fasen for å kartlegge interesser. Dette kan gi en pekepinn om yrkespreferanser og retning for utdannings og yrkesvalg videre, men må ikke anvendes alene uten en mer dyptgående samtale rundt temaet. Dette handler om elevens modenhet og even til å reflektere rundt de resultater testen viser.

John Holland RIASEC – den mest ledende karriereveiledningsteori, kom i 1959. Holland hevder at valg av yrke er et uttrykk for personlighet. Personlighetstyper og arbeidsmiljøer. Kjennskap til seg selv og til arbeidslivet viktig. Utviklet et system med tester, der du får ut om du ligner en eller flere av personlighetstypene. Realistisk - praktisk, fysisk, hands-on, verktøy-orienterte Undersøkende - analytiske, intellektuelle, vitenskapelige Kunstnerisk - kreativ, original, selvstendig, kaotiske Sosial - samarbeid, støtte, hjelpe, healing / pleie Foretaksom - konkurransedyktige miljøer, lederskap, overtale Konvensjonell - detalj-orientert, organisering Den teorien det ligger mest forskning og empirisk etterprøving bak.

Donald Super Livet er en utviklingsprosess der vi går gjennom ulike faser med tilhørende roller. Valg må ses i forhold til hvor en er i livsløpet og hvilken livssituasjon man er påvirket av. Perspektivet flyttes fra yrke til karriere, og en persons livssituasjon, behov og verdier blir sentrale. Selvutvikling - endringer i selvoppfatning er sentralt. Passer godt i forhold til dagens arbeidsmarked, der jobber skapes og blir borte i et høyt tempo. Statistisk sett vil 50% av jobbene som våre elever skal ut i om noen år ikke være oppfunnet enda. Hva skal vi da råde dem til? Det er få som vil motta gull klokka i åra framover, mer vanlig å bytte jobber, da er det viktigere å lære seg å lære, endringsvilje er sentralt. I tillegg vil det være faser der for eksempel familieliv er viktigere enn karriere, og man vil kunne oppleve ”lommer” der man ønsker et roligere arbeidsliv. Karrierevalgmodenhet! Kan økes gjennom ulike lærings- og utforskningsopplegg

John D. Krumbotz Valgprosessen påvirkes av Individuelle faktorer Miljømessige faktorer Læringserfaringer Problemløsningsferdigheter Livserfaring viktig for valgene vi tar.

Vance Peavy Veiledningsprosessen er en læreprosess Veiledningen skal gjøre individet bedre i stand til å treffe valg. Målet er å få styrket evnen til å tenke, føle og handle på en selvstendig måte.

Fra ”En glad gutt” av Bjørnstjerne Bjørnson: Her er to Ord, det ene heder Theori og det andet Praxis, og det er godt at have dem begge to, og det ene er ikke noget uden det andet, men det sidste er dog det beste.

Hele skolens ansvar Kontaktlærer: - gjennomfører elevsamtaler og er elevens nærmeste veileder - samarbeider med hjemmet - snakker om utdanningsvalg i utviklingssamtaler og informerer om faget på foreldremøter - har ansvar for praktisk gjennomføring av prosjekter, besøk etc i samarbeid med andre faglærere

Faglærere - fortelle om yrke- og utdanningsmulighetene knyttet til sitt fag Rådgiver - skal gi elevene tilpasset og realistisk utdannings og yrkesorieltering. - opplæring og veiledning i yrke- og utdanningsvalg. - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon - koordinere yrke- og utdanningsrådgivningen internt og i forhold til skolens samarbeidspartnere

Alle lærere må kunne Informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

Frafall i videregående skole Angår dette ungdomsskolen? Forskning viser at dette kan vi forutse tidlig Behov for samarbeid ungdomsskole – videregående skole Kjelle videregående skole har utviklet en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging (IKO) av elever i faresonen

Prosjektet ”Bortvalg og kompetanse” Vel 30% av ungdommene i et årskull består ikke videregående skole (etter 5 år) 15% slutter og 19% stryker i et eller flere fag Sannsynlighet for å slutte skolegangen økte når: Ungdommene hadde ekstra hjelp og støtte på 10. trinn Jo lavere karakterer de hadde med seg fra grunnskolen Når de ikke hadde kommet inn på 1. valget sitt Når de ikke tilpasset seg skolen sosialt.

IKO – identifisering kartlegging og oppfølging IKO – modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens rolle å tilrettelegge for dette.

Modellen er viktig for Tidlig og riktig identifisering av elever i faresonen. Relevant og ”ikke-stigmatiserende” kartlegging. Oppfølging og tiltak som gir resultater i form av mindre bortvalg. Gode samarbeidsrutiner og relevant informasjonsutveksling.

Identifisering (januar, 9.trinn) Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10% Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15% Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Hvordan: Kontaktlærer summerer antall elever per kategori og melder fra til rådgiver.

Kartlegging og dokumentasjon (vår 9. trinn, evt. tidlig høst 10. trinn) Elever som vi mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse Elever som vi mener bør/må gå mot kompetanse på lavere nivå Hvordan: Rådgiver (eller kontaktlærer) gjennomfører elevsamtale etter intervjuguide

Et intervju bør gi svar på Om eleven vet hva han/hun skal ta av utdanning etter ungdomsskolen. Hvor mye eleven vet om utdanningsretningen. Om eleven har kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for. Hvordan eleven trives med skole og skolearbeid. Om det er noen fag som oppleves som spesielt utfordrende. Elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell). Om det er behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes- eller studieveiledning osv.). Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og man må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement.

Oppfølging (10.trinn) Ulike tiltak for ulike elever: Innsats rettet mot kritisk nivå i enkeltfag (der full kompetanse er mål) Planlegging av spesialundervisningsløp der full kompetanse ikke er realistisk. Tett oppfølging – se eleven samtidig som eleven bedre skal se seg selv. Viktig: Sikre god dokumentasjon og tydelig ansvarsfordeling ved videre oppfølging

Dokumentasjon Kategori A) Elever som sikter mot full kompetanse Målet med dokumentasjon for denne gruppa er å ha informasjon om elevens læreforutsetninger som utgangspunkt for videre planlegging. Dokumentasjonen skal derfor være framtidsrettet (men ta utgangspunkt i utprøvde tiltak) og ikke være stigmatiserende.  Dokumentasjonen bør inneholde: 1. Elevens læreforutsetninger 2. Elevens langsiktige mål 3. Spesielle tiltak utprøvd i u-skolen 4. Tillatelse til informasjonsutveksling 5. Bruk av/innhold i utdanningsvalg

Kategori B) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå Her foretas det normalt en sakkyndig vurdering i forkant av inntak til vgs. I tillegg er det vanlig med møter mellom vgs. og ungdomsskolen i forkant av inntaket, og eleven har forhåpentligvis hatt utvidet utdanningsvalg på mottakende skole. Det må derfor vurderes i hvert tilfelle om det er behov for ytterligere dokumentasjon.

http://www.youtube.com/watch?v=IGQmdoK_ZfY