LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Samhandling.
TØYENSTANDARDEN.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra prøving og feiling til
Hurum PPTs erfaringer med LP
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Klasseregler.
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Pedagogisk analyse.
Hønefoss politistasjon
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Fagdag 2. januar Andre Medarbeidere
Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
Avdeling for sosionomutdanning
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Mestring og forebygging av depresjon
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Organisering og arbeidet i kommunene
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
GARDEROBE/GANG GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Drop-In metoden i skolen
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
BARNAS BARNEVERN 2020.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Problemløsning.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Hva er viktig for elevers læring?
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR Kommunalt prosjekt ” BRA – BEDRE- BEST” Arbeidet ved vår skole Våre erfaringer pr. september 2007 Case I fra vår hverdag Case II - ”noe å tenke på….” Tanker til sist

LP-modellen ved Solvang skole, Hamar ”BRA BEDRE BEST” LP-modellen ved Solvang skole, Hamar

Solvang skole Barneskole med 7 trinn Beliggende ved utkanten av tettbebyggelsen i Hamar 160 elever 13 pedagoger (11 allmenn, 2 førskole) God spesialpedagogisk fagkompetanse i kollegiet Organisert i to samarbeidsteam, 1. – 4. trinn og 5. – 7.trinn. Skolefritidsordning for 1. – 4. trinn

2004 – 2006: KOMMUNALT PROSJEKT ”BRA, BEDRE, BEST” (LP-modellen) Info om ”en lovende arbeidsmodell” i møtet med barn med atferdsvansker ”Veileder for skolen” om forebygging og mestring av barn med atferdsvansker utdelt som SOMMERLESNING i 2004. To lærere ved vår skole utfordret til å stille som ledere av lærergrupper Kommunal samling for ALLE lærere og rektorer i forbindelse med oppstart Kommunale samlinger for lederne av lærergruppene/rektorene gjennom prosjektperioden (teori om atferdsvansker og om prosesser i lærergruppene)

ARBEIDET VED VÅR SKOLE A. Organisering, øving, felles plattform (implementering) To interesserte(+) lærere meldte seg som villige og med tro på/motivasjon for Kollektiv gjennomgang av sentrale avsnitt i ”Veilederen”, men med betydelig vekt på metodikken i arbeidsmodellen (analyse, refleksjon, strategi) Organiserte kollegiet i to grupper med deltakere i begge gruppene som hadde sin tjeneste fra 1. – 7. trinn. Nære og fjerne samarbeidspartnere på samme gruppe Blanding av kjønn og alder Øvingsperiode med noen ”tenkte kasus” med veiledning fra PPT Enighet om å følge modellen nøyaktig Møte på fastsatt dag - annenhver uke

ARBEIDET VED VÅR SKOLE B. Kollegiet i arbeid i vår virkelighet Hvem av kollegene hadde ”uforklarlige problemer” i forhold til sine elever Velge ett overkommelig tilfelle (lære og lykkes!!) Innhente tillatelse fra foreldre Følge arbeidsmodellen nøyaktig(+) (fortelle om/”tømme seg”+), Konkret problemstilling, målsetting, innhente info om …, analyse/refleksjon, tiltak/evaluering/justere tiltak/nye tiltak Referater fra dagens arbeid i gruppen med anbefalte, omforente tiltak og m/tidsfrister Dyktig veileder fra PPR, som holdt oss på plass og viste vei når vi gikk feil Handlingsplan ble utarbeidet

PROSJEKTETS POSITIVE ”BIVIRKNINGER” Kollegalæring om generelle pedagogiske tiltak, nettverk, økt handlingskraft, hjelp til å stå i ekstreme tiltak over tid Avdekker skjulte forhold/privatisering Langsiktige fordeler kan bli: trygghet til å komme fram med sine problemer pedagogisk forum

HVORFOR LYKTES VI? Dyktig veileder Motiverte lærere Motiverte ledere av lærergruppene Tro på konseptet Flere ressurspersoner i kollegiet Det viste seg å gi resultater

HVA MED FRAMTIDEN? Må bli inkludert i skolens pedagogiske plattform Avhengig av å ha dyktige pådrivere i kollegiet m/spesialpedagogisk bakgrunn, sørge for god kommunikasjon i gruppen) Arbeidet i gruppene må oppleves som meningsfylt Nye kolleger må gis innføring Avgjørende at skoleledelsen støtter opp om modellen og sørger for at det gis tilstrekkelige rammevilkår

ERFARINGER MED ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN. MOTIVASJON FOR ARBEIDSMODELLEN MÅ LIGGE I BUNN! GRUPPENS INDRE TRYGGHET VIL VÆRE AVGJØRENDE FOR SUKSESS! Leder av lærergruppen må være motivert for arbeidsformen Det må utvikles god intern kommunikasjon i gruppen slik at deltakerne blir ansvarliggjorte og myndiggjorte (balanse mellom makt og ansvar) Alle i gruppen må bidra som best de kan Til hvert møte bør problemstilling, mål og opprettholdende faktorer være synliggjort (flip-over, plakat, o.lign.) Det må tas konsise referater fra hvert møte med spesiell vekt på oppgaver til neste møte Læreren med ”problemet” må tas på alvor, bli trodd, og ikke bli møtt med ” det opplever ikke jeg, og ikke jeg, og ikke jeg” Det var (er) vanskelig å formulere de ”opprettholdende faktorene” Som hjelp kan vi ta utgangspunkt i flg. forhold som kan være grunn for den uønskede atferden ut fra 1) ”Aktørperspektivet” 2) ”Kontekstuelt perspektiv” 1) - motiverte/umotiverte handlinger 2) - situasjonen i forbindelse med atferden - reaksjonen fra omverdenen på atferden - konsekvensene av atferden

Opprettholdende faktorer m. eleven som AKTØR (motivasjon for ….) Opprettholdende faktorer basert på REAKSJON Uønsket atferd Opprettholdende faktorer basert på SITUASJON Opprettholdende faktorer basert på KONSEKVENSER

Case 1 Lærer L har hatt denne klassen fra 1. trinn og forteller om sine store og små bekymringer. Lærergruppen gir god tid til L’s beretning. Ingen strenge krav til objektivitet. OBS! Dette kan føre til sterkt fokus på lærerens perspektiv og opplevelser, og at elevens forhold kan komme i bakgrunnen!

Case 1 Elev (E): Gutt 9 år. Bor i fosterhjem. (E) sparker og slår medelever når han går inn/ut av klasserommet E sparker og slår medelever når han beveger seg omkring i klasserommet Noen ganger er E ikke samarbeidsvillig om sitt skolearbeid Som oftest er mandager vanskelige dager for å få til dialog med E. Han tøyser og tuller og vil på ingen måte svare eller samtale på en grei måte L har godt samarbeid med E’s fosterforeldre E har ingen stabile venner i sin klasse E er sosialt ensom i fritiden E har middels intellektuelle ressurser Mor med rusproblemer

DET FØLGENDE ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN CASE 1 LP-modellen følges nøye i det videre arbeid Informasjon innhentes gjennom: 1. observasjoner fra kolleger, PPR, eksterne veiledere, andre 2. samtaler med kolleger, foreldre, elever 3. video fra situasjoner (tillatelser) 4. spørreskjemaer (bygd på forskning) Formulering av problemet (konkret atferdsbeskrivende) Analyse av og refleksjon omkring problematferden - situasjonen mer enn problemet - elevens perspektiv og eleven som aktør - hvilke faktorer utløser og opprettholder problematferden (sammenhengssirkelen) Formulering av mål for endringen Valg av strategi/tiltak (endre omgivelsene) Evaluering/revidering

”Informasjon” Observasjoner: Samtaler: kollegene bekrefter L’s beretning Samtaler: fosterforeldrene bekrefter sosial ensomhet mange elever liker ikke E’s atferd i klasserom fem elever føler seg plaget av E’s atferd

”Formulering av problemet” som følge av prioritering fra ”rekken av problemer” ”Eleven slår og sparker ved inn og utmarsj og når E går gjennom rommet i undervisningssituasjonen”

”Analyse og refleksjon omkring problematferden” Lærergruppens konklusjon: E takler ikke friheten når han skal gå ut/inn av klasserommet uten å slå/sparke medelever E mestrer ikke å gå fra arbeidsplassen sin til plassen for spissing av blyanter uten å slå/sparke medelever E klarer ikke å hente sine bøker fra sin utstyrsplass uten å slå/sparke medelever E bringer ikke søppel til avfallsbøtter uten at han slår og sparker medelever

Ad. ”Sammenhengssirkelen” REAKSJON fra omgivelsene - medelev gråter/blir lei seg medelever blir/er redde fire gutter applauderer - får kjeft fra voksne E SOM AKTØR -usikkerhet/frustrasjon -søker oppmerksomhet -kjeder seg/mestrer ikke Eleven slår og sparker ved inn- og utmarsj, og når han beveger seg i klasserommet SITUASJON for E Krav til bevegelse flere ganger ”stor” avstand til nødvendige ting Mangler ferdigheter til å løse disse situasjonene på en ”ok” måte. KONSEKVENSER for E snakkes til rette slipper å fullføre…. får oppmerksomhet ingen sanksjoner

”SAMMENHENGSSIRKELEN” PROBLEMSTILLING OG OPPRETTHOLDENE FAKTORER: Søker oppmerksomhet Stor avstand til utstyr Voksne kjefter Slipper å gjøre ferdig … Eleven sparker og slår medelever ved inn- og utmarsj, og når han er i klasserommet Medelever blir redde Ofte krav til forflytninger Fire gutter applauderer

”Formulering av MÅL for tiltak” E skal slutte med å slå/sparke sine medelever”

Forhold som bør være i fokus i valg av strategier og tiltak Relasjoner mellom elev/lærer, elev/elev, skole/hjem Undervisningens innhold, arbeidsmåter og differensiering Læreres ledelse av klasse og enkeltelever Elevroller Regler og håndhevelse av dem Samarbeid med hjem Lærernes verdier og virkelighetsoppfatning Oppmuntring til prososial atferd Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til elevene (Jfr. ”VEILEDER FOR SKOLEN”)

”Strategi” Etter at lærergruppen var ganske sikre på hvilke faktorer som opprettholdt den uønskede situasjonen, ble følgende strategi valgt: Vi fjerner mulighetene for E til å havne i situasjoner hvor han kan sparke og slå sine medelever Lærergruppen vurderer mulighetene for endring av atferd, ved at E medvirker gjennom samtale, til å være dårlige Det satses på å rose ønsket atferd Gi mindre oppmerksomhet til E ved uønsket oppførsel Redusere reaksjonene fra medelever Belønning kan også vurderes

”Tiltak” Blyantspisser, gjerne med beholder, anbringes hos E Søppelbøtte plasseres nært E’s arbeidsplass E’s bøker og annet utstyr flyttes til E’s umiddelbare nærhet En voksen skal alltid følge E hvis han må gå gjennom klasserommet, f.eks til WC E venter i klasserommet til de aller fleste medelevene er kommet ut av klasserommet til friminutt og ved skoleslutt og følges av en voksen E blir hentet ute av en voksen til timer og ved frammøte om morgenen Snakke med de fire guttene som applauderer HUSK Å ROSE POSITIV ATFERD!

Evaluering/revidering etter to og fire uker. Første samling – to uker siden tiltakspakken: Tiltakene som var foreslått var effektuerte til fulle. Meget god utvikling for E. Under ukevurderingen i klassen kom det fram at medelevene til E hadde merket mindre til E’s negative atferd. Noen vanskeligheter når en voksen skulle følge inn fra friminutt/inn om morgenen ble drøftet. En større utfordring for de voksne enn forventet. Prøver mer og bedre til neste gang. God samtale om det å være i ”rigide tiltak” over lengre tid. Andre samling – fire uker siden tiltakspakken. ”Nu går alt så meget bedre”…..

Case 2 Lærer har nettopp begynt med ny klasse, trinn 2, og med denne eleven Tilfresstillende voksentetthet i klassen Lærer L forteller om sine store og små bekymringer. Lærergruppen gir god tid til L’s beretning. Ingen strenge krav til objektivitet. OBS! Dette kan føre til sterkt fokus på lærerens perspektiv og opplevelser, og at elevens forhold kan komme i bakgrunnen!

Case 2 Elev (E*) - gutt 8 år 1. E* kommer fra familie med til dels mange problemer (Far var denne skolens bajas/skoletaper/”umuligus” m.m. Søskenbarn med betydelige atferdsproblemer, besteforeldre betegnes som ”spesielle” ++++) 2. E* stjeler fra medelever, av skolens utstyr (farger, blyanter, etc. …..) 3. E* stjeler i nabolaget 4. E* stjeler på butikker 5. E* kaster bøker på gulvet og velter pulten når han ikke vil utføre sine oppgaver og E lar pult/bøker bli liggende til utetid begynner 6. E* har kun én ”venn” i klassen 7. E* klarer ikke å leke i lengre tid sammen med andre elever 8. E* har problemer med å innordne seg regler i lek 9. E* stikker av fra skolen når konflikter oppstår 10. E* tar med seg jentenes kurv med kles-skifte på WC og tar på seg undertøyet fra disse kurvene 11. Er usikker på intellektuelle ressurser, men tror det er bra/middels/ok 12 På SFO (skole-fritids-ordningen) tar han ting fra andre barn 13. Far er meget ofte innom skolen/SFO, og han er ikke fornøyd med situasjonen på skolen/SFO/hjemme

DET FØLGENDE ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN CASE 2 Følge arbeidsmodellen slik som i ”Case 1” Dette barnet har en mer omfattende problembeskrivelse, og vi blir tvunget til å velge fra listen med utfordringer. Våre valg må være slik at vi mener vi kan oppnå endring i disse våre utvalgte områder av problematferden Vi velger ut følgende forhold …. Husk at det må være tilstrekkelig mange for å oppnå endring i atferd Hvilke forhold ville du/dere ha valgt ut som de første

LP-modellen som verktøy i arbeidet med barn Tanker til sist LP-modellen som verktøy i arbeidet med barn ingen lettvint ”happening” et krevende arbeid med fellesskapsløsninger over lang tid avhengig av god intern kommunikasjon i lærergruppene sørge for godt samarbeid med foreldre/foresatte prioriteres av skolens ledelse utvikle LP-modellen til ”vårt verktøy” finne fram til ”vår fortreffelige måte” å organisere arbeidet på LYKKE TIL!