Forelesning for kl. A2, Språkutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fonologi.
Advertisements

BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Fremmedspråksdidaktikk
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Tekstutvikling.
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Veiledet lesing Mørkved skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Morfologi.
Språksystem og språkbruk
Morfologi.
Fonologi.
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Om å skrive om litterære tekster
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Forskjeller på tale og skrift
Språket som system.
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Bokpresentasjon Oslo.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Ny rammeplan for barnehagen
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Talespråkets kjennetegn
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Språkstimulering i et sosiokulturelt perspektiv Etterutdanning, Sandefjord kommune Marit Skarbø Solem.
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
Verbal kommunikasjon Nina Bell Rui Aadna,
Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
NY VRI Nina og Ingvild.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Vurderingskriterier enkel versjon
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Nå er de revidert!.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning for kl. A2, 29.08.2002 Språkutvikling Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Språkutvikling Forelesning for kl. A2, 29.08.2002 Presentasjonen legges ut på www.hihm.no/lak/sprutvikl

5-åringer i samtale (fra Matre: Samtalar mellom barn) HIL: men det (!) (= glovarmt vatn) kan av og til kom av vasken òg’ PER: mhm_ glovarmt ja’ HIL: ja- visst vi tar det på rødt’ PER: mhm’ HIL: visst det er på rødt – så kjem det glovarmt’ veldig (!) varmt vann_ PER: det kjem ittj med en (!) gang for da blir det litt kalder’ HIL: ja-

PER: for det kjem ittj med en (!) gang vet du’ HIL: nei- PER: når det har vært varmt så kan det berre være varmt_ HIL: dø(!)’ (pause) se her’ (tar spon rundt kniven og held fram mot Per) PER: når det har vært på blått – så blir det litt kaldvann før før før varmvann_ HIL: dø’ når det skal være kaldt så blir det litt varmvann – (snufsar) litt mer – da blir det litt varmvann først_ PER: mhm’ for da er tanken (!) varm vet du HIL: mhm_

Hva kan en 5 - 6-åring? Språkhandlinger - fortelle om noe, spørre om noe, hilse, takke ... Språkfunksjoner - informative funksjon, appellativ funksjon, ekspressiv funksjon ... Språkbrukssituasjoner - ansikt-ansikt, i telefonen, foran tilhørere ... Sjangrer - samtalen, fortellingen , instruksjonen, vitsen ...

Hovedpunkt i forelesningen Hva lærer barnet når det lærer språket? Oversikt over språkutviklingen fram til 10 – 12 år Språkutviklingsteorier Språkstimulering

Hva lærer barnet? en språklig kode, dvs. et symbol- og regelsystem der sansbar form knyttes til et mentalt innhold bruk av koden til å kommunisere på forskjellige måter i forskjellige situasjoner sosio-kulturelle kunnskaper og ferdigheter kognitive (tankemessige) ferdigheter

Språksystemet Ordforråd Grammatikk Uttalesystem (fonologi) Ordformsystem (morfologi) Setningssystem (syntaks)

Språkbruksferdigheter (pragmatikk) Generelle ferdigheter - tolke ytringer ut fra sammenhengen - tilpasse språkbruken til situasjonen (sjanger) - skape sammenheng .... Dialogferdigheter - ta initiativer og gi responser - skifte tur - skifte emne - innlede og avslutte ....

- skape innholdsmessig og språklig sammenheng Monologferdigheter - skape innholdsmessig og språklig sammenheng - gi mottakeren nødvendig informasjon - strukturere teksten etter sjangerkonvensjoner ....

De fire hovedferdighetene TALE SKRIFT PRODUKSJON Snakke Skrive RESEPSJON Forstå talt språk Lese

Oversikt over språkutviklingen ”Førspråklig utvikling” Fram til ca. 1 år Det første ordet Ca. 1 år ”De første femti ordene” Ca. 1 – 1,5 år To- og flerordsytringer Ca. 1,5 – ca. 2 år Rask vekst i ordforråd og grammatikk Ca. 2 – ca. 4 år

Utvikling av metaspråklig bevissthet Det grunnleggende ordforrådet og hovedtrekkene i grammatikken er utviklet Ca. 4 – 5 år Utvikling av metaspråklig bevissthet Ca. 4 år > Utvikling av mer avanserte muntlige ferdigheter Ca. 5 år > Grunnleggende lese- og skriveferdigheter Ca. 6 – 10 år Mer kompliserte språkfunksjoner, nye sjangrer osv. Ca. 10 år >

Døve barn Tospråklige barn simultan tospråklighet før 3-årsalderen to førstespråk (S1) suksessiv tospråklighet etter 3-årsalderen et førstespråk (S1) og et andrespråk (S2)

Nærmere om noen aspekter ved språkutviklingen ord- og begrepsutvikling uttaleutvikling metaspråklig bevissthet

Ord- og begrepsutvikling TING

Begrepet HEST /hest/

/hest/

Trekk ved barns ord- og begrepslæring overspesifisering underspesifisering (overgeneralisering) ikke overordnete begreper til å begynne med

STORFE KU KVIGE

Metaspråklig bevissthet Hvilket ord er lengst av TOG og MEITEMARK? Ordspill: Hvorfor kan ikke jeg brenne når Rembrandt? Gåtevitser: Har du hørt om han som ikke fikk slå på lyset? - Faren var bryter!  

To hester skulle på kino, men den ene kom ikke inn fordi han var blakk Andre homonymvitser: Har du hørt om elgen som ikke ville bade fordi han var redd for å bli rein? To hester skulle på kino, men den ene kom ikke inn fordi han var blakk

Tungespiss-r/rulle-r erstattes med bl.a. /j/ eller /l/ Uttaleproblemer hos norske barn R-problem Tungespiss-r/rulle-r erstattes med bl.a. /j/ eller /l/ Frikativproblemer /s/ blir uttalt med tungespissen mellom tennene (lesping) kje-lyden // erstattes med skje-lyden // Problem med konsonantforbindelser - sko > ko, stripe > tipe

Uttalefeil hos norske 4-åringer (prosentandel med flere enn én feil pr Uttalefeil hos norske 4-åringer (prosentandel med flere enn én feil pr. 50 ytringer) Østnorsk Vestnorsk gutter jenter R-feil 74 % 53 % 23 % 13 % Frikativ-feil 29 % 31 % 17 % Konsonant-forb. 47 % 38 % 22 %

ET SLAGS MEDFØDT SPRÅKLÆRINGSPROGRAM? Hvordan lærer barnet språk? IMITASJON? ET SLAGS MEDFØDT SPRÅKLÆRINGSPROGRAM? GRADVIS OPPBYGGING AV ET INDRE SPRÅKSYSTEM I INTERAKSJON MED ANDRE? .....

Språklæringsteorier innlæring av vaner stimulus-respons-forbindelser Behaviorismen innlæring av vaner stimulus-respons-forbindelser imitasjon B.F. Skinner

B.F. Skinner 1904 - 1990

Nativismen medfødt språklæringsevne ”Language acquisition device” språkutvikling etter et programmert mønster Noam Chomsky

Noam Chomsky 1924-

gradvis oppbygging av et indre språksystem Kognitivisme gradvis oppbygging av et indre språksystem en adaptasjonsprosess (assimilasjon og akkommodasjon) Jean Piaget

Jean Piaget 1896 - 1980

Sosiokulturell teori fokus også på nivåer over setningen vekt på samspill med omgivelsene kontekst viktig, også den sosiale og kulturelle konteksten Lev Vygotsky

Lev Semenovich Vygotsky 1896 - 1934

Sosiokulturell teori fokus også på nivåer over setningen vekt på samspill med omgivelsene kontekst viktig, også den sosiale og kulturelle konteksten Lev Vygotsky Elinor Ochs

Elinor Ochs

Noen didaktiske perspektiver

Å kunne et språk = å kunne bruke språket, produktivt og reseptivt, i tale og evnt. i skrift, til en rekke forskjellige formål = å ha bevisste kunnskaper om språket, å ha et metaspråk - om språksystemet - om språkbruken HANDLINGSKUNNSKAP, PROSEDURELL KUNNSKAP PÅSTANDSKUNNSKAP. DEKLARATIV KUNNSKAP

varierte erfaringer med bruk av språket mønstre og modeller Stimulering av handlingskunnskap gi elevene: varierte erfaringer med bruk av språket mønstre og modeller mulighet til å observere og reflektere over egen og andres bruk av språket tilbakemelding og evaluering

utnytte elevenes nysgjerrighet overfor språket Stimulering av påstandskunnskap utnytte elevenes nysgjerrighet overfor språket stimulere til språklig nysgjerrighet utnytte bevisstgjøringsmuligheter når de byr seg la elevene gå på oppdagingsferd i eget og andres språk bruke induktiv tilnæring der det passer tilpasse deduktiv tilnærming etter alder, evner og behov

L 97 lytte og tale lese og skrive Påstandskunnskap Handlingskunnskap lytte og tale lese og skrive Påstandskunnskap kunnskap om språk og kultur

Eksempler på formuleringer Handlingskunnskap leike og eksperimentere lytte, sjå, framføre, fortelje, samtale møte symbol, bokstavar, skrift skape tekstar, formulere lese, skrive hente førebilde og inspirasjon Påstandskunnskap snakke om språk lære om språk granske sin eigen dialekt undersøkje sjangertrekk

passiv tilskuer engasjert observatør gartner tilrettelegger stimulator Lærerroller overfor elevenes språkutvikling passiv tilskuer engasjert observatør gartner tilrettelegger stimulator trener instruktør

Det som tas opp i undervisningen Hele språket Det som er utforsket Det som tas opp i undervisningen Det eksperter kan Det lærere bør kunne

Grensene for mitt språk er grensene for min verden Ludwig Wittgenstein

TALE SKRIFT PRODUKSJON RESEPSJON

TALE SKRIFT PRODUKSJON Snakke RESEPSJON

TALE SKRIFT PRODUKSJON Snakke RESEPSJON Forstå talt språk

TALE SKRIFT PRODUKSJON Snakke Skrive RESEPSJON Forstå talt språk

Oversikt over språkutviklingen Fram til ca. 1 år ”Førspråklig utvikling” Ca. 1 år Det første ordet To- og flerordsytringer Ca. 1,5 – ca. 2 år Rask vekst i ordforråd og grammatikk Ca. 2 – ca. 4 år Det grunnleggende ordforrådet og hovedtrekkene i grammatikken er utviklet Ca. 4 – 5 år