Sysselsetting, arbeidsledighet og lønn Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.5 Vi kan bruke BNP til å måle vår økonomi, Kanskje en viktigere mål fra perspektivet av de som jobber og vil tjene penger er sysselsetting og arbeidsledighet.

To ulike mål på et lands bruk av arbeidskraft Utførte timeverk / antall normalårsverk: Utførte timeverk i et år Sysselsetting: Sum av alle sysselsatte enten de har hel stilling eller jobber deltid. Sysselsetting har vokst mer enn antall timeverk To ulike mål på et lands bruk av arbeidskraft Utførte timeverk/ antall normalårsverk: Utførte timeverk i et år - fanger opp arbeidstid, overtid, sykefravær, osv. Sysselsetting: Sum av alle sysselsatte enten de har hel stilling eller jobber deltid. - to i 50% stilling blir til 1 100% stilling for eksempel. Siden andre verdens krig, har sysselsetting vokst mer enn antall timeverk på grunn av at vi har gradvis fått kortere arbeidsdag og mer ferie. «En vanlig» jobb har gått fra å være 50 timer i uken til 40.

Arbeidsproduktivitet 𝑦= 𝑌 𝑡𝑖𝑚𝑒𝑣𝑒𝑟𝑘 y: arbeidsproduktivitet Y: total produksjon (BNP) En av de viktigste begrepene i makroøkonomi er arbeidsproduktivitet. - Det vil si, hvor mye hver en av oss klarer å produserer. For å få langsiktig økonomisk vekst, så må vi klare å produsere mer per pers. Det er lett å regne ut arbeidsprduktivitet, vi deler bare total produksjon, stor Y, med antall timeverk, dermed får vi produksjon per timeverk.

Nominell og real lønn Nominell lønn: Måles i løpende priser/kroner Real lønn: Måles med kjøpekraft 𝑤= 𝑊 𝐾𝑃𝐼 w = real lønn W = nominell lønn Som BNP, så er lønn målt i dagens kroner, eller i løpende priser, det vi kaller nominell lønn Men det vi er interessert i er hvor mye du kan kjøpe med lønnen din, det vil si kjøpekraft. Real lønn er målt med kjøpekraft. Vi kan estimere real lønn ved å dele nominell lønn med KPI.

Arbeidsledighet 𝑢= 𝑁−𝐸𝑀𝑃 𝑁 *100 𝑢 : arbeidsledighet 𝑢= 𝑁−𝐸𝑀𝑃 𝑁 *100 𝑢 : arbeidsledighet N : arbeidsstyrken (arbeidsdyktig befolkning, 15-74) EMP: Sysselsatte -Arbeidsledighet er en av de viktigste tallene i makroøkonomi. Både sentralbanken og politikere ønsker å ha så mange i jobb som mulig. -Vi definerer arbeidsledighet som forskjellen mellom arbeidsstyrken, det vil si de som er sett som arbeidsdyktig mellom 15 og 74, og sysselsatte delt med arbeidsstyrken. -Det er derfor to måter å få lavere arbeidsledighetstall. En er å få flere inn i arbeid, den andre er å få færre i arbeidsstyrken, for eksempel via at folk gir opp på å finne seg jobb. Arbeidsledighetstall kan derfor være litt misvisende. I dårlige tider, er det mange som gir opp på å lete etter jobb og dropper ut av arbeidsstyrken. Det har effekten av å senke arbeidsledighet, men det er selvsagt ikke en positiv utvikling.

To mål på arbeidsledighet AKU: Undersøkelse fra SSB der de intervjuer et utvalg av befolkningen NAV: Telling av de som er registrert I norge måler vi arbeidsledige på to måter. AKU: Undersøkelse fra SSB der de intervjuer et utvalg av 24.000 mennesker og spør om deres tilknytting til arbeidsmarkedet. Her blir arbeidsstyrken definert som summen av de som jobber plus de som ønsker seg jobb og aktivt søker jobb. Vi har også tall som kommer direkt fra NAV og som er en direkt telling av de som er registrert som arbeidsledige. Disse to tallene beveger seg ofte sammen, men definisjonene er noe ulikt og tallene kan sprike. For eksempel, etter at oljeprisen sank i 2012, var det mange som jobbet i oljen som ble permittert eller mistet jobben. Mange av disse valgte å ikke registrere seg i NAV for ulike grunner. Men de ble uansett telt som arbeidsledig i AKU undersøkelsen.