Menneskeretter og demokrati som skolefag. I et demokratisk samfunn er verdier som medvikning og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståelsen av og oppslutningen om grunnleggende menneskeretter, demokratiske verdier og likestilling. (K06: 1, Læreplan for samfunnsfag)

Nær sammenheng mellom utøvelsen av menneskerettigheter og demokrati. Retten til å tenke fritt, ytre seg og organisere seg og retten til å delta i hemmelige valg er helt nødvendig for å delta i et demokrati.

Menneskerettigheter er grunnlaget for menneskets eksistens(… Menneskerettigheter er grunnlaget for menneskets eksistens(….) Menneskerettigheter er det som gjør oss til mennesker. Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær.

Universelle menneskerettigheter? Slik FNs menneskerettighetserklæring er utformet gjelder det for alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, hudfarge, seksuell legning, etnisitet, religionstilhørighet eller hvor de bor. Den etiske relativismen hevder at hva som er rett og galt, ikke er universelt, men avhengig av kulturelle og religiøse normer i det enkelte samfunn.

Forskjellige menneskeretter kan stå imot hverandre Yttringsfriheten står stekt i Norge og Europa. Du skal kunne fremføre dine meninger. Samtidig er en beskyttet mot krenking og diskriminering. En skal kunne ytre seg fritt men samtidig er vi beskyttet mot diskriminering og krenkinger. Hvordan virker disse mot hverandre…

Barnekonvensjonen FNs konvensjon onm barns rettigheter : 1989, Her har barndommen en egenverdi som livsfase. Barna blir regnet som selvstendige individ med egne juridiske rettigheter og ikke bare som de voksnes eiendom. ( kun USA og Somalia sm ikke har ratifisert konvensjonen). I 2003 ble barnekonvensjonen del av norsk lov.

Konvensjonen er bygd opp rundt: barns rett til å bli forsørget Barns rett til vern Barns rett til deltakelse.

Artikkel 3 i Barnekonvenssjonen sier: Et generelt prinsipp at det skal tas hensyn til barnets beste i alle handlinger som gjelder barnet. Men hva som er det beste for barnet blir tolket ulikt i de forskjellige land.

Demokrati og demokratiforståelse: Elitistisk konkurransedemokrati. Ulike elitegrupper konkurrerer over hvem som skal ha makten i landet. Folket har her rett til å velge hvilken elitegruppe ( parti) de vil ha til å styre over seg.

Pluralisme: Statsapparatet er satt sammen av mange enheter som de har interesse av å sikre, og ikke bare lydige instrument for den valgte eliten. Mange interessegrupper vil organisere seg for å jobbe for sine egne retter.

Deltakerdemokrati: Brukerdemokrati Så mange som mulig bør delta så direkte som mulig i den politiske prosessen. Større medvirkning Virke dannende på deltakerne. Brukerdemokrati Brukerne får makt i møte med de som produserer offentlige tjenester, uten å måtte gå veien om de folkevalde organ. Gjennom kartlegging av brukeratferd og kundeundersøkelser( helstjenester mm).

Brukerne får makt i møte med de som produserer offentlige tjenester, uten å måtte gå veien om de folkevalde organ. Gjennom kartlegging av brukeratferd og kundeundersøkelser( helstjenester mm).

Deliberativt demokrati - konsensussamfunnet Det beste argumentet skal ha forrang. Alle har lik rett til å delta. Dialogen skal skje uten makt og det avgjørende er argument som alle kan enes om. søke å utvikle ekte konsensus.