Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende «Tid som gave» Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende

Hva er «Tid som gave»? Bakgrunn for prosjektet Oppstart høsten 2014 (USHT-V i samarbeid med Sandefjord kommune. Tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, Sandefjord Kreftforening og Odd-Gleditsch-fondet). Ida Eide Johansen, prosjektleder TERMIK (Terminal Omsorg i Kommunen) Målgruppe: Pasienter med kort forventet levetid og deres pårørende både i hjemmet og på lindrende enhet Målsetting: Frivillige bidrar til at pasienten og deres pårørende opplever livskvalitet og verdighet i livets siste fase

«Tid som gave» i praksis Hvordan bli frivillig i «Tid som gave»? Kurs, samtale, egnethet Hvem er de frivillige? Hvilke oppdrag gjør de? Min rolle som koordinator Utfordringer/erfaringer Suksesskriteriene Veiledning Tilhørighet Tilgjengelighet Opplever å få, vel så mye som de gir…. Vi har i dag 30 frivillige. Mest kvinner, 4 menn. Yngste 40 år. Bakgrunn i helse, lærere, bank, ingeniør. Erfart at ved siste «kullet», etterlatte, noen av dem med erfaring med å ha frivillig. Velge mellom å være frivillig her i 3.etasje på SMS eller hjemme. Noen er i tillegg satt seg villig til å være følgetjeneste eller avlastningsvakt. 1-2-timer x 1 per uke om du er her eller hjemme Min rolle som koordinator er først og fremst at de skal føle seg trygge i rollen. Modellen og organiseringen skal ivareta alle involverte parter sine interesser og behov. De som er i 3 etasje, har alle avklart faste tidspunkt hvor de kommer, og det står på arbeidsplanen, slik at de ansatte vet at de kommer. De ansatte veileder de frivillige på hvilke rom de evt kan besøke. Det er avdelingsleder, May Lisbeth Graff som har ansvaret for dem, og de frivillige har dialogen med henne, dersom de blir forhindret i å møte eller andre ting Jeg er også tilgjengelig, dersom det er utfordringer som dukker opp. De som er hjemme, er jeg mye tettere på. Dette gjelder ALLE som er alvorlig syke, ikke bare kreftpas, men alle diagnoser. Vi rekrutterer flest. Tett på HS for å minne om tilbudet. Dersom de har en pas så skal de ta kontakt med meg. Dersom det er en ikke jeg kjenner, leser jeg meg opp på pas, for å se om den oppfyller våre kriterier. Alvorlig syk, Lite nettverk, slitne pårørende. Klare og orienterte. Drar på hjemmebesøk. Gjennom samtale prøver jeg å finne ut hva pas har jobbet med, interesser(/hobbyer, ønsker. Finne en match med mine frivillige. Drar hjem sammen med den frivillige, blir gjennom samtalen enige om tidspunkt for besøk, hvordan de skal kontakte hverandre ved hindring, og stikkord om hva de kan bruke tiden på. None er på kjøretur, andre samtaler, blir lest for. Gjennestad er populært. Lager en avtale, som signeres av u,t, og den frivillige. Jeg ringer etter hvert av de tre første besøkene – forsikre meg om at dette er noe som oppleves positiv og fint. Alltid litt spennende i oppstarten, og det gjelder begge parter. Avtalen varer i 3 mnd, da tar jeg ny telefon. Godt å stoppe opp å kjenne etter hvordan det oppleves.

Hun betyr alt for meg Nina opplever dét å være frivillig som en stor glede. – Det føles veldig meningsfylt og gir en hel masse. Man lærer litt om mennesker hele livet. Jeg lærer av Yvonne, og motsatt. Dessuten lærer jeg om meg selv.

Frivillig på kaffebesøk Gode venner: Einar Salmén og Sylvia Gulliksen er blitt gode venner. De siste åtte månedene har de møtt hverandre hver tirsdag for å drikke kaffe og prate

Hvordan oppleves det å ha en frivillig? «Opplever god kjemi» «Hyggelig» «Vi har mye felles og like verdier – det betyr mye for meg» «Jeg har savnet henne i sommer» «Fine samtaler» «Hun har gitt med muligheten til å komme steder jeg ikke har vært på mange år» «Litt usikker først, men det er veldig hyggelig. Positivt» «Er så takknemlig for henne» «Hyggelig besøk, dette lover bra. Kona fikk også en pause» «Varm og nær person jeg kan prate med alt om» «Veldig fornøyd. Takknemlig for at jeg har fått henne» «Trivelig dame. Dagene hun kommer blir annerledes enn alle de andre»