Modernismens poetiske provokasjon – et teksteksempel

«Som i en kinosal» av Paal Brekke Som i en kinosal, men uten  at jeg selv vet hvordan jeg er kommet  hit, og midt under forestillingen  Hva handler det om? hysj  Men hva heter filmen? hysj  Og kontrolløren lyser, myser på meg  med en skjermet lommelykt  Hvorfor setter De Dem ikke? Hva med  disse kuffertene?  De er mine. Hysj, han skubber til meg  har De drukket? Hold Dem  rolig, ellers må De gå igjen 

Og fjernt et minne om at engang protesterte. skrek jeg ikke Og fjernt et minne om at engang  protesterte? skrek jeg ikke? trampet i  jeg husker ikke, snubler bare oppover  i trappetrin med tall som lyser   grønt mot Exit (rødt)  og redd. Fra lerretet bak meg  stemmene, metallisk ropert-brølende  det hvisker som fra hvinende vinsjer   og et gravmørke omkring meg  bare hodene så vidt, så hvite over  benkeryggene, og når jeg snakker til dem  Hysj! Så ut med Dem  på hodet gjennom døren, ut  men bare inn i en kinosal, nøyaktig  maken, og den samme filmen  Kjører de den forlengs eller baklengs  Hysj. Og kontrolløren og det hele om  igjen, opp trappene  ut igjen, men alltid bare inn igjen  Fra Det skjeve smil i rosa (1965). Oslo, Aschehoug.

«Som i en kinosal» av Paal Brekke Diktet er en typisk representant for modernistisk lyrikk: Det framstiller et forvirret menneske i typisk moderne omgivelser Kinosalen representerer moderne mediekultur og underholdningsindustri Stemningen i diktet preges av forvirring og klaustrofobi «uten / at jeg selv vet hvordan jeg er kommet / hit» Den klaustrofobiske følelsen preger slutten, der det lyriske jeg virker fanget i en evig runddans uten mulighet til å slippe fri «ut igjen, men alltid bare inn igjen»

«Som i en kinosal» av Paal Brekke Tittelen og første setning begynner med sammenligningsordet som Det er altså noe som ligner det å være i en kinosal Å være i en kinosal er et bilde på noe annet Men hva? Er det selve det moderne livet som er som i en kinosal? Hva sier i så fall det om det moderne livet?

Mulig tolkning 1 Diktet uttrykker hvordan det moderne mennesket føler seg både fremmedgjort, forvirret og avmektig Det lyriske jeg tumler rundt i omgivelser han ikke finner ut av eller forstår Når han prøver å spørre, blir han bare hysjet på

Mulig tolkning 2 En annen mulighet er å legge vekt på opplevelsen av isolasjon Det lyriske jeg befinner seg et sted med mange mennesker, men kommuniserer ikke med dem og inngår ikke i noe fellesskap med dem. Det samme kan vi kanskje si om alle som er i en kinosal De er ikke opptatt av hverandre, men av det som skjer på lerretet. Sammenligningen med en kinosal åpner også for et annet perspektiv vi gjerne sanser og fortolker de moderne livene våre slik de kommer til uttrykk gjennom mediene Er det menneskets eget liv som spilles av på kinolerretet? Er vi mer opptatt av å se framstillingen av livene våre enn av å leve dem?  

Mulig tolkning 2 Sammenligningen med en kinosal åpner også for et annet perspektiv vi gjerne sanser og fortolker de moderne livene våre slik de kommer til uttrykk gjennom mediene Er det menneskets eget liv som spilles av på kinolerretet? Er vi mer opptatt av å se framstillingen av livene våre enn av å leve dem?  Kan diktet tolkes på andre måter?

Den lyriske formen Obstfelders «Jeg ser» brøt med 1800-tallets strofeform, men diktet har likevel en fast struktur, som riktignok går i oppløsning mot slutten Hos Brekke er formen preget av brudd og manglende mønster helt fra starten av Som vi allerede har sett, begynner teksten med en sammenligning, men uten at vi får noen forklaring på hva som er som i en kinosal

Den lyriske formen Diktet slutter minst like brått som det starter Det lyriske jeg kommer seg ikke ut, men stadig inn i nye rom Som for å markere dette slutter diktet uten punktum: Slutten er en ikke-slutt Det er som om diktet sier om seg selv: Se her, jeg er et nytt dikt med en ny form som framstiller det nye livet, og for å markere dette, nekter jeg å slutte slik dikt pleide å slutte. 

Den lyriske formen Mellom starten og slutten er det også en mengde brudd, både rytmisk, innholdsmessig og grammatisk Det er nesten ingen punktum i diktet, og flere av setningene brytes tvert av spørsmål eller nye setninger Det kan minne om tankerekker der det ene sanseinntrykket vekker en assosiasjon eller refleksjon Opplevelsen av verden er redusert til en mengde fragmenterte inntrykk, uten klar sammenheng og mening

Oppgaver underveis Gå sammen to og to, og gå på jakt etter steder der «Som i en kinosal» bryter med vanlig setningsstruktur. Prøv å skrive om diktet slik at det blir grammatisk korrekt i både setningsoppbygging og tegnsetting. Er det mulig? Får den omskrevne versjonen samme betydning som originalen? 

Oppgaver underveis 2. «Som i en kinosal» var en del av Paal Brekkes diktsamling Det skjeve smil i rosa (1965). Klarer du å finne elementer på framsiden av boka som du kan knytte til det du vet om modernistisk kunst og moderne kultur?