Autoritet i klasserommet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Fra prøving og feiling til
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Pedagogisk analyse.
KLASSELEDELSE.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Professor Thomas Nordahl
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Den autentiske læringsdialogen
Generelle tiltak og forebygging
Læringsmiljø Bunntekst.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Samarbeid mellom skole og hjem
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
DANSK LÆRER PÅ BORTEBANE LAGET AV IDA, LAURIS OG THERESE.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Eksamen Hva har jeg lært?.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
Læreren som leder Rapport 2006 Et kompetanseløft på området læringsmiljø.
KLASSELEDELSE.
Pedagogikk og profesjon
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Observasjonsoppgave praksis
Foto: Carl-Erik Eriksson Bedre læringsmiljø Vestnes kommune.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Relasjonskompetanse på Skeie skole
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Skolebasert kompetanseutvikling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Voksenstiler (Diana Baumrind 1995)
«Alle med» Skåredalen skole
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Vi er éin profesjon av barnehagelærarar, lærarar og leiarar i barnehage og skule. Samfunnsmandatet vårt er å fremje læringa, utviklinga og danninga til.
Utskrift av presentasjonen:

Autoritet i klasserommet Rebecca Engeli Eriksen

agenda Innledning - Bakgrunn - Problemstilling - formål Hoveddel - Hva er en god klasseledelse - Autoritær/autoritativ - Hva skal egentlig til? - Praksis / Kai Avslutning - Hva har jeg lært? - Konklusjon

Bakgrunn Mål fra PEL-Plan Egen erfaring Teori praksis «Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et nkluderende læringsfellesskap.» «Studenten kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis» «Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap.» «Studenten kan legge til rette for å vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev»

Hva skal til for å få autoritet i klasserommet?

Klasseledelse og autoritet Klasseledelse - Disiplin - Løringsmiljø Marzano (2009) - vesentlig forskjell Hattie (2009) - Lærer som en autoritet Autoritær / Autoritativ Nordahl: «Dette vet vi om klasseledelse» - Institusjons autoritet - Profesjons autoritet - Personlig autoritet (Reidar Myhre) Kontroll, men vise varme « Skolen og lærerbedrifta skal møte elevane med tillitt og respekt (…)» (Skolens samfunnsmandat)

Autoritær / autoritativ Figur fra Nordahls bok «Dette vet vi om klasseledelse» Opprinnelig: Baumrind 1971

Figur 2. Også funnet i Nordahls bok «Dette vet vi om klasseledelse» Fag og relasjon Figur 2. Også funnet i Nordahls bok «Dette vet vi om klasseledelse» Mausehagen og Kostøl (2009) - Ikke noe som står mellom fag og forhold til elevene

Personlig forhold Økende interesse på dette området Hirschi (1969) - Sosial kontrollteori Bowlby (1982) - Tilknytningsteori Nordenbo mfl. (2008) - relasjon er preget av - Gjensidig respekt - Empati - Interesse for elevens læring «Hva skal til for å få autoritet i klasserommet?»

I praksis Kai Joakim - Observasjon - Klassen viste respekt - «Hysj» - Hvordan? 2 x R = Relasjon og Respekt Snille elever

Teori i praksis Figur 1 (Baumrind) og 2 Nordahls «Dette vet vi om klasseledelse»

min utvikling Lært mye om meg selv, som person og lærer Trodde jeg var klar Bekreftet gjennom eksamensuka

Konklusjon Så hva skal egentlig til for å få en autoritet i klasserommet?

Litteraturliste Brunstad, P. O. & Evenshaug, T. (2006) Våge Ville Være Voksen, Utdanningsdirektoratet (Hentet fra udir.no) Nordahl, T. m.fl. (2012) «Dette vet vi om klasseledelse» (Oslo) Gyldendal Nordahl m.fl (2012b). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. (Hentet fra udir.no) Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K. A. (2009) Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter (Oslo) Universitetsforlaget Myhre, R. (1994) Oppdragelse i helhetspedagogisk perspektiv (oslo) Ad notam Gyldendal Baumrid, D. (1971): Current patterns of parent authoritiy. Developmental Psychology Monographs, 4 (1). (FIGUR) handboka.no m. udir.no :Funksjonell problemanalyse – en forutsetning for utvikling av virksomme pedagogiske tiltak. Skolens samfunnsmandat