I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
Advertisements

Velkommen til Newton Gildeskål
En presentasjon av patruljen ekorn.
Naturen som lekeplass for barnehagen
DYR.
Vikingliv Av: Stefan Alexander Øvestad.
Påsan Påsan var fisker. Hver dag rodde han ut på sjøen og tok opp garnet sitt. Det hadde stått i vannet hele natten. Garn står like over bunnen. Garn står.
Kan jeg bli kvitt sneglene i hagen?
Grunnkurs i havpadling VLKK
AFRIKA.
Kultivering av Gytebekker
Laget av Arne Sklett Larsen
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Velkommen til Newton Gildeskål
LINERLA.
BJØRN.
Bruk av læringsstrategier på 7.trinn
Dyr i skogen.
Klapperslange Leseøving.
Fett og helse Det er ikke ett fett.
EN DAG I UKA GÅR VI PÅ PIRATEN PÅ TUR. VI ER SÅ HELDIGE SOM HAR EN EN LITEN SKOGHOLT RETT VEDSIDEN AV BARNEHAGEN, OG DER HAR VI OGSÅ EN KJEMPE FIN BÅLPLASS.
SKADEDYR I DAGLIGVAREBUTIKKER
Gnagere, flaggermus, fugler, slanger og kakerlakker
Hjortelusflua på fremmars – humanpatogen betydning?
Norske landskap Ulf Skauli
GOD DAG!.
HVITVEIS.
Fisk=Mat.
Fisk=Mat.
Smådyrgruppa VI SOM VAR MED PÅ GRUPPA, OLE KRISTOFFER, MILLE, MARIUS S, ESPEN, VETLE, SIMEN OG BENJAMIN.
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Dyr i Australia Koalaungen
De forente stater: USA.
Vær meg nådig, Gud. Vær meg nådig
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Den norske bjørnen (ursus arctos)
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
En ulv. En Ulv..
Jordas indre krefter «lager land», jordas ytre krefter bryter ned
Kapittel 13 I begravelse.
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
Trekkfuglene Et sikkert vårtegn. Læringsmål for emnet: Lære hva begrepet trekkfugl og standfugl betyr. Lære å se forskjell på en trekkfugl og en standfugl.
Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Fugler Noen grunnleggende opplysninger. Læringsmål for emnet: Du skal vite hva en trekkfugl er Du skal vite hvorfor trekkfugler flyr sørover om vinteren.
Mange bekker små… Mål: 1.Lære om elvefiske, se på ulike fiskeredskaper 2.Lære om smådyr i bekken og i elva.
VELKOMMEN TIL MUSIKKTIME. Nå er det musikk. Nå skal vi synge og spille. Og vi kan danse, og du kan si hvem du er Her kommer Han er en.
Fuglene synger om våren  Mange fugler kommer til oreskogen for å hekke.  Da er det mye fuglesang.  Det er hannene som synger for å lokke til seg.
FORELDREMØTE Fugleredet Sept. ‘13 i. Fugleprosjekt vår/sommer.
Jordas ytre krefter.
Det er liv i komposten Snegler med og uten hus Yggdrasil s
Nedbrytere Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr.
Oktober måned med hovedfokus på høsten og barn i andre land har vi nå lagt bak oss. Vi har studert hva som skjer i naturen om høsten- vinden som har tatt.
KJÆRLIGHET OG KJØNNSROLLER
Beveren Vil du bli kjent med en?.
Eksempler på dyr og formeringsmåter
Jordas ytre krefter.
DYRA I ARKTIS LAGA AV 1.KLASSE.
Lite hus med en dør så blå, skal vi gå å hilse på?
Ferskvann (som økosystem)
Dyr.
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Jordas ytre krefter.
Luftens jegere
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Eine og Andri på viktig oppdrag
Livets historie.
Hodelus kan ikke hoppe eller fly
Utskrift av presentasjonen:

I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver. Fortelle hvorfor fuglene synger om våren. Fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker og elver.

En tett oreskog er et trygt og godt leveområde for mange dyr.

Grevling Kommer ut av hiet sitt og jakter når det begynner å bli mørkt. Er redd for mennesker. Den bråsnur og forsvinner inn i den tette vegetasjonen når den ser mennesker. Spiser byttedyr, meitemark, insektlarver og vebsebol. Lager seg latrine for å gå på do.

Buorm Kan bli over en meter lang. Kan bite kraftig når den blir truet. Er ikke giftig. Kan ligge helt stille og late som om den er død. Trives godt nede ved orebekken. Spiser insekter, frosk og småfisk. Spiser også mus, fugleegg og andre smådyr. Legger egg i en gjødselhaug eller komposthaug.

Vannrotte Kalles også vånd eller jordrotte. Er flink til å svømme. Trives langs bekken. Graver tunneller i bakken. Lever av plantekost. Gnager på røttene til frukttrær. Kan få opptill 5 unger, tre-fire ganger i løpet av sommeren.

Vannspissmus Er sort og hvit. Har stive hår på halen og bakbeina. Er flink til å svømme og dykke. Bruker halen som ror og bakbeina som padleårer når den svømmer. Flyter veldig lett i vannet. Lever av insekter, mark, snegler og småfisk.

Liv i bekken Når det regner om høsten, er det vann i bekken. Noen ganger ser vi noen store ørreter som piler inn mellom oretrærnes røtter.

Ørretbekken Gyter helst i rennende vann. Vandrer fra fjorden og opp i bekker eller elver når gytetiden nærmer seg, en gang i september-oktober. Hannen kommer først og erobrer den beste gyteplassen. Den beste gyteplassen er et sted med grusbunn og friskt rennende vann.

Ørretbekken Hunnørreten kommer noen uker etter hannen. Hunnen lager en grop på bunnen av bekken som hun gyter i. Hannen sprøyter melke over rognen slik at eggene blir befruktet. Hunnen dekker over de befruktede eggene med et lag av grus før de svømmer ut i fjorden igjen.

Sjøørret Lever i både saltvann og ferskvann. Holder seg langs kysten og inne i fjordene. Går opp i elver og bekker når den skal gyte. Noen trives best i bekker og elver, mens andre liker seg best i sjøen. Innlandsørreten og sjøørreten har litt annerledes utseende og levevis, men er av samme art.

Fra ørretyngel til storørret Rognen ligger under grusen hele vinteren. Eggene klekkes seg til fiskeyngel når våren kommer.

Smådyrene nede i vannet Smådyr som lever i bekker og elver, har tilpasset seg det rennende vannet. Mange av dem er strømlinjeformede og har flattrykte kropper slik at vannet ikke skal få tak i dem. Mange har klør, kroker eller sugeskåler for å holde seg fast. Noen bruker småstein for å få ekstra tyngde.

Vårfluelarve Bygger rørformede hus av visne blader og pinner. De som lever i bekker og elver, lager hus av sand og grus. Noen vårfluelarver bygger hus av små stein og fester en lang pinne bak for å hjelpe dem til å stå rett mot strømmen. Noen spinner et sikkerhets-nett som de fester til steinene på bunnen.

Døgnfluenymfe Har korte følehorn. Har tre haletråder på bakkroppen. Har små anlegg til vinger.

Steinfluenymfe Har lange følehorn. Har to lange haletråder. Har anlegg til vinger. Kravler rundt på bunnen.

Snegler Suger seg fast til steiner og pinner i bekken. Toppluesneglen har tilpasset seg så den kan leve i rennende vann.

Knottlarve Spinner bakkroppen fast til steiner, kvister og røtter på bunnen. Har små flimmerhår rundt munnen for å filtrere organismer fra vannet.