Retorikk og muntlig kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Retorikk og tekstanalyse
Advertisements

Sigrun Eckhoff, revidert januar 2010 TVS
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Retorikk og tekstanalyse
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
som lingvistisk disciplin
Introduksjonsforelesning
Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen?
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
RETORIKK. INNEHOLDER: språkfunksjoner en tekst kan ha om hovedsynspunkt i tekster hva åpen argumentasjon er om argumentasjonen er holdbar om å konkludere.
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
Førskrivingsfasen – enkelt refleksjonsnotat Arbeid først alene: Hva leser du ut av bildet? Se på skrifttype, grafikk, språk, ordenes betydning og fargebruk.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Makt og autoritet. Makt Makt er muligheten til å få en annen til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort Makt brukt på en konstruktiv og forsvarlig.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
STRATEGISK KOMMUNIKASJON ODDGEIR TVEITEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP
| Sammensatte tekster. Sammensatt tekst består av flere elementer enn bare ord kan bestå av ord, bilde, musikk og animasjon som brukes sammen for å få.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Den retoriske arbeidsformen webphotographeer/iStock.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Sammensatte tekster S.S. EUS 2017.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
RETORIKK.
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Photodisc/Rayman/Getty Images
Retorikk.
Muntlig vurdering – å veilede andre
Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
| Munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Virkemidler - i reklame.
Stylistika STILISTIKK.
Estetiske virkemidler
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Kommunikasjon.
Reiseliv og språk © Leena Pedersen, Vadsø.
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 4: Reklame Kapittel 6 Læreplanmål
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Hvordan skriver vi så folk forstår?
Retoriske appellformer
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Relasjoner Beskyttelse og tillit Utvikling og trygghet
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Merethe Hegg Johnsen, ansatt som ressursperson i Målselv kommune for satsningen Inkluderende barnehage- og skolemiljø To hovedmål: -Styrke vår kompetanse.
Kapittel 5 Argumentasjon
Hvordan SKRIVE en god CV?
Utskrift av presentasjonen:

Retorikk og muntlig kommunikasjon

Kommunikasjon

Funksjoner – formålet med teksten Informativ funksjon (gi informasjon) Appellativ funksjon (føre til reaksjon eller handling) Ekspressiv funksjon (uttrykke følelser/engasjement) Estetisk funksjon (være vakker)

Retorikk Retorikk som fag Retorikk som språklig praksis Oppsto i Hellas - filosofer Utdanne til å uttrykke seg målrettet og virkningsfullt Retorikk som språklig praksis Måten vi uttrykker oss på Tekst og virkemidler Sentrale begreper: kairos, aptum, etos, patos, logos

Kairos Kairos: konteksten eller talesituasjonen Kunnskaper om talesituasjonen og mottakerne er avgjørende for å lykkes med teksten Innbefatter bl.a. tid, sted, funksjon, publikums kunnskaper/motivasjon

Aptum «Det som passer seg / passer i situasjonen» Kunnskapene om kairos gjør at taleren kan velge virkemidler og innhold som er hensiktsmessig Alltid passende å bruke smilefjes?

Appellformene Tre måter å overbevise på Bygger på tre elementer i kommunikasjon: avsenderen mottakeren innholdet

Etos Avsenderens troverdighet Ulike virkemidler kan øke eller redusere etos: talerens rolle/jobb/posisjon talerens troverdighet og trygghet talerens kunnskaper bruken av tillitsskapende virkemidler Begrepet kan brukes slik: «Talerens etos styrkes av at hun har lang yrkeserfaring fra fagfeltet.»

Logos Argumentenes holdbarhet Logosappell bygges av eksempler og argumenter som er: sterke (vanskelige å tilbakevise) holdbare (bygger på sanne premisser) relevante (har med saken å gjøre) Begrepet kan brukes slik: «Mange relevante argumenter gir teksten en tydelig logosappell.»

Patos Mottakerens følelser Patosappell oppstår når taleren bruker ord (positive, negative, nøytrale) virkemidler (overdrivelse, gjentakelse, bilder, stil) framføringen (stemmeleie, betoning, kroppsspråk) Begrepet kan brukes slik: «Taleren brukte mange kontraster og negativt ladde ord for å skape en patoappell.»