Veiledning- det personlige, det organisasjonsmessige og det faglige

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandling.
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Møteplass for etisk refleksjon
Fra prøving og feiling til
Språk, tanke og kommunikasjon
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Rolighetsmoen barnehage
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Fagutøveren mellom makt og hjelp: Personlig kompetanse som utfordring
Barns læring, voksnes ansvar!
Dannelse og kunstens vesen -
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Etikk i pedagogisk arbeid
Barnehagen som språkarena
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Tema: Kommunikasjon i team
Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010.
Opprettholdende faktorområder
Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på.
KOMMUNIKASJON.
Lek og Læring i barnehagen
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Daniel Stern`s Teori.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dokumentasjon som verktøy for læringsprosesser i barnehagen
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Hva er en barnehage og hva kan den bli?
Veiledning og kommunikasjonsteori
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Deltakende læring.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Til elevene Hei! Du begynner nå på en prosess der du skal foreta et valg av utdanning som vil påvirke ditt fremtidige yrkesliv. Mulighetene er mange, og.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Kapittel 1 SAMSPILL.
1 Kommunikasjon.
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Pedagogisk dokumentasjon
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
STUDENTDELTAKELSE i FOU-PROSJEKT Kari Spernes
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Veiledning- det personlige, det organisasjonsmessige og det faglige Gjøvik 05.02.2014 Inger Ulleberg Høgskoleni Oslo og Akershus 1

Noeneksempler: I FoU-prosjekt – organisasjonsutvikling Gruppe i en barnehage - profesjonsutvikling En leder –nærmersegcoaching? Skolelederei gruppe – profesjon/organisasjon Studentveiledning– øve og prøve

Veiledning er endialogisk virksomhet som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng. Det er denne sammenhengen – som kan være en institusjon altså en skole, et universitet eller en høyskole, eller en arbeidsplass – som definerer og setter grenser for veiledningens form og innhold. Kaare Skagen 2004 3

(ja takk, begge deler?) Ha ekspertise i forhold tilinnholdet Gi sinmeningtil kjenne Undersøke forselvå bliklokerefor å kunne svare Gi svar Undersøke problemstillingen så man kan foreslå de mest brukbareløsninger Ha ekspertise i forhold til prosessen Bidra til at andre kan skape nymening Utforske for atdeltakernekan bliklokerepåhvade tenker Stille spørsmål Legge til rette for prosessen sådeltakerneselvutviklerideerogløsninger Westmarkm.fl. Ja takk – begge deler? Av og til deteneav og til det andre? Avklarehvade vil ha? Glassverket– foreslo en annenveileder Studentveiuledning– begge deler? 4

Tre blikk på veiledning 5

På minst tonivåer I forhold til å forstådilemmaene/problemene/utfordringenesom blir presentert – faglig, personlig, organisasjonsmessig I forhold til å forståveiledningsvirksomheten– faglig, personlig, organisasjonsmessig 6

Plan Det organisasjonsmessige Det faglige Det personlige Veiledningeni organisasjonen Dilemmaenei lys av organisasjonen Det faglige Syn påveiledning Syn på læring og forandring Praktiske synteser Det personlige Resonanskartet 7

Først:å forstå ogbedriveveiledningi lys av et organisasjonsperspektiv Noen spørsmål:Hvemgir oppdraget?Hvordaner det rammet inn?Hvilkenstatus?Hvilketradisjoner?Hvilkeerfaringer?Hvilkemål?Hvilkeverdier?Hvordanstarter vi? Erveiledningendel av en utviklingsprosess i organisasjonen – eller er det fokus på den enkeltes læring?Lærendeorganisasjon? Læringsfellesskap?Ledelsensrolle? Hvordanavklarervi alt dette?Hvemmå vi avklare med?Ledelsen–deltakerne? 8

Organisasjonskultur – setter grenser –muligheter? Så:hvordanspillerforståelseav organisasjon en rolle iveiledningssamtalen? Utensyn for at vi er i en organisasjon som setter grenser på ulikemåterså kan vi risikere å privatisereproblemer– gjøre det til et spørsmål om den enkeltes dilemma Organisasjonskultur – setter grenser –muligheter? Økonomi/ressurser– setter grenser Sosialkontor – utviklet ”brune”holdningeri møte medklienter– ble presset, hadde lite å gi,endtemedverneombud. Vike:førstelinjetjenestensdilemma – umuligeutfordringer Ledelsen/omorganiseringerosv– har opplevd at alle bare er opptatt avendringerpå jobben – og vi brukteveiledningentil å undersøkehvordande kunne forstå og handle i forhold til det. BolmanogDeal– fireperspektiver/fortolkningsrammerfor organisasjon – har vært viktig påveilederutdanning Videreutdanningforpptnå –systemrettet– med blikk fororgansiasjons-og systemutvikling Veiledningav en leder: forstå både organisasjonen,strukturene– ogrelasjonene 9

Spørsmål å stille: Det samfunnsmessige oppdraget, etikken,visjonene,hvarammer innveiledningen? I institusjonen –hvordanfinner viveiledningenivirksomheten?Hvilkenstatus har den? Når bør vianleggeetorganisasjonsperpektivpå det presenterte dilemmaet? 10

Tenk deg om. Snakk med sidemannen. Har du opplevd at etorganisasjonsperpektivpå det presenterte problemet har vært nyttig og viktig i veiledning?Hvordan? Tenk deg om. Snakk med sidemannen. 11

Så:de fagligeperspektivene Både i forhold tilveiledningsvirksomheten– og i forhold tildilemmaerpresentert Ekspertveileder– ellerprosessveileder? Hvordan tenker vi om veiledningen? Hvordan tenker vi om profesjonsutøvelsen? Hvordan posisjonerer vi oss? Mester– i forhold til hva? Ekspert – prosess? 12

Kunnskap – på to nivåer Hva slags kunnskap er nødvendig? (Som veileder? Som profesjonsutøver?) Kroppsliggjort Kunnskap i handling (Molander) Må læres i nærvær av det som skal læres (Grimen) Sirkularitet(Bateson) Relasjonell handlingskompetanse (Fuglestad) TellabouthowIconsiderclassmanagmentassomethingbodily– apresence– aconcentration– abodilyawareness. Mymetaphorhasoftenbeenthatofriding – I rideIcelandichorses (andsometimesbigonestoo) Somepeoplethinkthatriding is tositona horse anddecidewhatitshoudldo. Icantellyou: it is arelationship! Somepeoplethinkthatbeingateacheris just todecidewhattheclassshoulddo. and Iamalwaysanxious,eager,excitedwhenImounta horse – aswhenIenteraclassroom. Howwillweconnect?Howwillwecommunicate? I rein (isthatright?)thehorse – startthecomunnication– and Idevelopafocusintheclass Igivethemessage– firstcarefully: startwalking–ifthehorsedoesn’tlisten – Igivethemessagemorefirmly.Ifitgoesinthewrongdirection– Iwilgatheritagainandgivethemessageanew. It is arelationship: andtheunittherelationshipisofinterest. Theunityme+horsecanbeofinteresttostudyasme+class! The horse – andtheclass–willshowdifferentbehaviorwithdifferentpeople!Classroommanagmentisaboutrelationships. Andthe knowledge can not be understood separate from the application; there is a unity between the practical situations and the skilled actions, (Molander1996).Actionis a way of articulating knowledge which is as basic as verbal articulation, Working in a classroom with childrenisaction; it is participating in a multiplicity of relations and encounters all the time. And the listening, perceiving and interpreting sides of the teacher is of as great value as the talking, the distinctive and the clear teacher. ”The teacher’s professional competency is a relational phenomena,” 13

(Harald Grimen) Knyttettilprofesjonsutøvelse Profesjonerhenterkunnskapframangefelter Profesjonskunnskap er teoretisk fragmentert –utøvelsenhar et praktisk siktemål Praktiskesynteser: der forskjelligebrokkerav kunnskap er sattsammentil meningsfyltehelheter–knyttetsammengjennom krav praksis stiller. 14

Mitt faglige perspektiv Kort fortalt: Kommunikasjon og relasjon 15

- entriadiskmodell Relasjoner mellom mennesker Min relasjon til verden Fenomener Gjenstander Erfaringer 16

(1904-1980) Inger Ulleberg 05.03.2008 17 17

”Withoutcontext,wordsandactionshave nomeaningat all.” 18

OM KOMMUNIKASJON 1 Vi kan ikke ikke kommunisere Vi kommuniserer alltid om et innhold og om forholdet Vi kommuniserer på flere nivåer Samspill må forstås sirkulært Vi har symmetriske og komplementære relasjoner 19

OM KOMMUNIKASJON 2 Relasjon er helt grunnleggende All erfaring er subjektiv All persepsjon er en tolkning Vi konstruerer virkeligheten sammen Vi må ha flere tanker i hodet 20

Hvaer dine faglige referanserammer? Forveiledningsvirksomheten? Forvirksomhetensomprofesjonsutøver? Noter ned Snakksammen Utfordringer? 21

Iveiledning Utforske Utdype Utvide Utfordre For å skape nykontekstforståelse,tykkerehistorier - som kan gi nyemuligheterfor å forstå og handle 22

Resonans Resonans er et begrep er hentet fra musikkenverden som betegnergjenklang og en tones etterklang. Resonans oppstår når en tone svinger i takt med det rommet den møter. Begrepet brukes i denne sammenheng for å forstå møte mellom enveilederogveisøker,profesjonsutøver og bruker, lærer og elev. 23

Relasjonell resonans 1 Samspill eller gjenkjennelse mellom den profesjonelles personlige og private erfaringer og de utfordringene eller historiene brukerne presenterer. Kan påvirke hvordan man rammer inn, ser og forstår Kan påvirke hva man velger å gripe fatt i, hvordan man handler 24

Relasjonell resonans 2 Kan bidra til gode og utviklende relasjoner Kan bidra til trange og fastlåste relasjoner Være oppmerksomme på når vi bygger på private, personlige erfaringer som ikke har en faglig begrunnelse 25

Resonanskartet Et kart å tenke med, undersøke egen praksis Personlige og private erfaringer kan bidra på positive måter, skape kontakt og tillit – eller de kan hindre dialogen, hindre oss i å være nysgjerrige, fremme maktbruk. 26

Resonanskartet 27

Tenk litt – snakk med sidemannen Kommer du på noen veiledningssituasjoner der dine private og personlige erfaringer har bidratt på en god og positiv måte? Har du noen gang opplevd at de har styrt, avgrenset problemet eller dominert din tenkning på en uheldig måte? Tenk litt – snakk med sidemannen 28

Litteratur Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I: Molander, A. &Terum, L.I.Profesjonsstudier.Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, P. (2008)The Narrativeswhichconnect. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011).Mellom ordene.Oslo: Gyldendal Akademisk. Skagen, K. (2004).I veiledningens landskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ulleberg, I. (2004).Kommunikasjon og veiledning.Oslo: Universitetsforlaget. Westmark m.fl. (2012)Konsulent – men hvordan?København: Akademisk forlag.