ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort og sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark. Undersøke og vurdere ulike former for lån og sparing.

TEORI – INDEKS, KRONEVERDI, REALLØNN

PRISINDEKS En prisindeks er et tall som beskriver prisutviklingen til en vare eller en gruppe varer. Tar utgangspunkt i et basisår der indeksen settes til 100. Basisåret vi bruker i dag er 1998.

PRISINDEKS Kroneisen kostet en krone i perioden 1954-1970. Hvordan har prisutviklingen vært? Når vi regner med indekser, tar vi utgangspunkt i basisåret 1998. Indeksen 100 tilsvarer 100%. I 2005 er indeksen 115,38. Da har prisen økt med 15,38% siden basisåret. Prisutviklingen til kroneisen er et eksempel på at vi får mindre for pengene våre. Prisene øker og kroneverdien blir lavere.

KONSUMPRISINDEKSEN (KPI) Generell prisutvikling for alle varer og tjenester i samfunnet vises i KPI. Det forteller hvor dyrt det er å leve i Norge sammenlignet med basisåret (1998=100). Brukes som et grunnlag for å si noe om prisutviklingen i Norge. Vi bruker KPI når vi regner på kjøpekraft, forbruk, kroneverdi og reallønn.

VI REGNER MED INDEKSER Vi bruker indeksformelen Vi kan bytte ut ordet pris med forbruk, dersom oppgaven spør etter forbruk Vi kan snu indeksformelen, dersom vi skal regne ut indeksen Vi kan også sette opp indeksformelen slik den er vist til høyre.

VI REGNER MED INDEKSER – Eks1: Regne ut forbruk I basisåret 1998 brukte en familie i gjennomsnitt 265746 kr i varer og tjenester. KPI var 100.   I 2012 var KPI 131,4. Finn forbruket i 2012. Forbruket i 2012 var 349190 kr

VI REGNER MED INDEKSER – Eks2: Regne ut indeks I 2001 var forbruket til en familie 288 572 kr. KPI var 108,7.   I 2010 var forbruket 341 933 kr Regn ut KPI i 2010 Indeksen i 2010 var 128,8

VI REGNER MED INDEKSER - Eksamen 1P 25. 05 VI REGNER MED INDEKSER - Eksamen 1P 25.05.2016 (studentene prøver selv) Har prisen økt eller gått ned fra 2012 til 2016? Prisen har gått ned til 1500 kr i 2016.

KRONEVERDI Hva 1 krone et gitt år ville vært verdt i basisåret 1998. Prisene øker. Da øker indeksen, mens kroneverdien går ned.

REALLØNN Hva (den nominelle) lønnen din et gitt år ville vært verdt i basisåret 1998. Vi bruker reallønn for å vurdere om lønnen du får holder tritt med prisstigningen. Dersom lønnen din øker mindre enn prisene, så får du mindre for lønnen din. Reallønnen går ned. Man får lavere kjøpekraft. Nominell lønn er et annet ord for det vi bare kaller lønn.

REALLØNN Kari tjente 420 000 kroner i 2010. Hva var reallønna hennes i 2010?

REALLØNN a) Reallønna har gått ned. Hun har fått lavere kjøpekraft. b) I 2015 tjente Kari 452 000 kroner. Vurder om hun har fått økt kjøpekraft siden 2010. Hva måtte hun ha tjent i 2015 for å ha samme reallønn som i 2010? For å ha samme reallønn som i 2010, måtte hun tjent 455 870 kr i 2015.

SAMMENDRAG: INDEKS, KRONEVERDI, REALLØNN

VI REGNER MED INDEKSER

OPPGAVER GITT TIL FORKURSPRØVER Eksempeloppgavesett (Del 1, uten hjelpemidler)

OPPGAVER GITT TIL FORKURSPRØVER Eksamen sommeren 2016 (Del 1, uten hjelpemidler) Gjør om formelen til:

OPPGAVER GITT TIL FORKURSPRØVER Eksamen sommeren 2016 (Del 1, uten hjelpemidler)

OPPGAVER GITT TIL FORKURSPRØVER Eksamen utsatt prøve 2016 (Del 1, uten hjelpemidler)

OPPGAVER GITT TIL FORKURSPRØVER Eksamen utsatt prøve 2016 (Del 1, uten hjelpemidler)

INDEKSREGNING - Eksamen 1P høst 2015 del 1

TEORI – LÅN

LÅN Renter: Betaling banken skal ha for å låne deg penger. Vi bruker prosentfaktor når vi regner med renter: p = 3% rente: Prosentfaktor = Avdrag: Penger du betaler ned på lånet Terminbeløp: Summen av renter og avdrag. Det du betaler inn på lånet hver termin (år, kvartal eller måned). Restlån: Så mye man har igjen av lånet etter å ha betalt et avdrag.

SERIELÅN Alle avdragene er like store Terminbeløpene (renter + avdrag) er størst i begynnelsen og lavere mot slutten. Totalkostnaden ved lånet er lavere enn ved annuitetslån fordi man betaler mer ned i starten av låneperioden.

SERIELÅN – EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et serielån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Hvor store blir avdragene? Finn terminbeløpet etter 1 og 2 år. a) b)

SERIELÅN – EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et serielån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Figurer fra Cappelendamm forlag, Sinus nettsider. Gjengitt med tillatelse.

ANNUITETSLÅN Terminbeløpene er like store og oppgis i oppgaven. Betaler lavere avdrag i starten av lånetiden enn ved serielån og de totale rentekostnadene blir derfor høyere.

ANNUITETSLÅN – EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et annuitetslån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Terminbeløpet er 80 659 kr. Regn ut renter og avdrag de to første terminene.

ANNUITETSLÅN – EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et annuitetslån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Terminbeløpet er 80 659 kr. Figurer fra Cappelendamm forlag, Sinus nettsider. Gjengitt med tillatelse.

KREDITTKORTLÅN Kredittgrense – f. eks. 50 000 kr Rentefritt kortsiktig lån dersom man betaler et minstebeløp innen betalingsfristen (ofte 1 måned). Svært høy rente dersom man ikke betaler i tide. (Luksusfellen!!) Vi regner med vekstfaktor og renten beregnes per måned. Vekstfaktor = 1 + prosentfaktor, ved f. eks. 3% rente: Årlig rente: Gang vekstfaktor med seg selv 12 ganger, altså opphøy vekstfaktor i 12’te.

KREDITTKORTLÅN - EKSEMPEL Line kjøpte sykkel til 10 000 kr og betalte med kredittkort. Hun må betale 2% rente per måned. I denne oppgaven antar vi at hun ikke betaler noe tilbake. a) Hvor mye skylder hun etter 1 år? b) Hva blir samlet rente etter 1 år? c) Hvor mange prosent årlig rente betaler hun? a) b) c)

VI REGNER MED SERIELÅN, ANNUITETSLÅN OG KREDITTKORT

KREDITTKORT - OPPGAVE a) Hvor mye skylder hun etter 1 år? Karin kjøpte TV til 14 000 kr og betalte med kredittkort. Hun må betale 1,5% rente per måned. I denne oppgaven antar vi at hun ikke betaler noe tilbake. a) Hvor mye skylder hun etter 1 år? b) Hva blir samlet rente etter 1 år? c) Hvor mange prosent årlig rente betaler hun?

LÅN Eksamen vår 2016, Del 1

LÅN - OPPGAVER

LÅN Eksamen høsten 2014, Del 1

TEORI – LØNN OG SKATT

LØNN Timelønn Overtidslønn (kveld, helg – fast prosentvis tillegg) Akkordlønn - fast pris for et bestemt arbeid. Ex 20 000 kr for å male et helt hus. Provisjonslønn – man får en viss prosentandel av salg som lønn.

SKATT Skatt betales av lønn og formue – her skal vi sette opp skatteberegning for lønn. Skatt kan beregnes i prosent av lønn, med tabellkort eller frikort. Bruttolønn: Lønn før skatt og andre trekk er trukket fra. Før man trekker skatt, skal vi trekke fra pensjonsinnskudd og eventuell fagforeningskontingent fra bruttolønna. Da får vi trekkgrunnlaget som skatten beregnes av. Etter at skatt og andre trekk er trukket fra, får vi nettolønna (utbetalt lønn). Bruker ofte Excel til slike oppgaver.

LØNN EKSEMPEL 1 (Eksamen våren 2016, del 2) Studentene kan godt prøve seg på denne. Løsning: Nr 1_eksamensoppgave 6 våren 2016.xlsx

LØNN OG SKATT EKSEMPEL 2 Eksamen 1P våren 2017 (Del2) Trekkgrunnlag for skatt = fast månedslønn – pensjonsinnskudd - fagforeningskont) Løsning vises i eget regneark: Nr 2 og 3 _1P 2017_ 1 lønn og skatt.xlsx

LØNN OG SKATT EKSEMPEL 3 Eksamen 1P våren 2017 (Del2) OBS! For å løse 7b, må man bruke hvis-formel i Excel Løsning vises i eget regneark: Nr 2 og 3 _1P 2017_ 1 lønn og skatt.xlsx

VI REGNER MED LØNN OG SKATT

SKATT – Eksamen høst 2012, del 2

SKATT – Eksamen høst 2013, del 2 TIPS: Finn trekkgrunnlaget. Rund av ned til nærmeste 100 og les av skatten fra tabellen.

UTSATT FORKURSPRØVE GLU 2016 (Kjøp og salg) Her må man bruke «Hvis-formel» Løsning: Nr 4_Utsatt prøve oppgave 7_salg og inntekt.xlsx

LØNN OG SKATT (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2) Tas med hvis tid LØSNING: FASITEN KOMMER NEDENFOR SELVE OPPGAVENE på denne nettsiden. http://matematikk.net/res/eksamen/1P/1P_V15_eksempel.pdf

TEORI – FERIEPENGER, SPARING

FERIEPENGER I ferien får vi ikke lønn, men feriepenger. Feriepenger er 12% av årslønna året før. I årslønna det beregnes av, skal ikke feriepengene fra året før være med. a) b) EKSEMPEL: I 2014 tjente Pernille 420 000 kr inkludert 44 800 kr i feriepenger. Hvor mye feriepenger får hun i 2015? Hvor mye tjente hun i 2013 utenom feriepenger?

SPARING Innskudd: Beløpet du sparer Eksamen høsten 2012, del 2 SPARING Innskudd: Beløpet du sparer Rentefot: Det du får av banken for at de låner pengene dine. Innskudd som står urørt vokser etter denne formelen: Mer kompliserte oppgaver krever vanligvis regneark.

VI REGNER MED FERIEPENGER OG SPARING

FERIEPENGER Oppgave

SPARING Eksamen høst 2014, del 2 (tas med hvis tid) b ) Naturlig å løse med Excel

D:\OneDrive - Akershus FK\HIOA_sommerkurs\2017\Undervisning 2017\eksamen høst2014_oppgave 7.xlsx c) d) Renteinntekt Eirik: b) Renteinntekt Arne: 79 007 kr – 75 000 kr = 4007kr Differanse: 21 955 kr – 4007 kr = 17 948 kr Prosentvis forskjell = 17948 4007 * 100% Prosentvis forskjell = 447,9%

TEORI – BUDSJETT OG REGNSKAP

BUDSJETT OG REGNSKAP Et budsjett er en plan for hvordan du vil bruke pengene dine i fremtiden. Et regnskap er en oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene. SIFO referansebudsjett

BUDSJETT En oversikt over forventede inntekter og utgifter.

REGNSKAP En oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene.

REGNSKAP En oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene.

VI REGNER MED REGNSKAP

BUDSJETT OG REGNSKAP – OPPGAVE (NDLA node48265) a) Før regnskap for april i Excel. b) Regn ut og kommenter forskjellene mellom regnskap og budsjett. Løsning: Nr6_regnskap_budsjett_regneark_NDLA.xlsx

FLERE OPPGAVER Økonomidelen forkurs 2018

KJØP OG SALG – Forkunnskapsprøve 31/7 2017, oppgave 6 Må bruke hvis-formel for å løse oppgaven Fasit: Nr 5_oppgave 6_forkurs 2017_utsattprove.xlsx

INDEKSREGNING - Eksamen 1P 25.05.2016 DEL 2

INDEKSREGNING – LØSNING Eksamen 1P 25.05.2016 DEL 2

INDEKSREGNING - Eksamen 1P vår 2015 del 2

INDEKSREGNING – LØSNING Eksamen 1P vår 2015 del 2

INDEKSREGNING - Eksamen 1P høsten 2014 del 2

INDEKSREGNING – LØSNING Eksamen 1P høsten 2014 del 2

REALLØNN - Eksamen 1P 25.05.2016, OPPGAVE 2 DEL 2 REALLØNN - Eksamen 1P høst 2013

REALLØNN – LØSNING Eksamen 1P 25.05.2016 REALLØNN – LØSNING Eksamen 1P høst 2013

INDEKSREGNING - Eksamen 1P høsten 2013 del 2

INDEKSREGNING – LØSNING Eksamen 1P høsten 2013 del 2

LÅN - Eksamen 1P vår 2013, del 2

LÅN – LØSNING Eksamen 1P vår 2013, del 2

SPARING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)

SPARING LØSNING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)

SPARING LØSNING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)

LØNN OG SKATT (Eksamen vår 2013, del 2)

LØNN OG SKATT LØSNING (Eksamen vår 2013, del 2)

LØNN OG SKATT LØSNING (Eksamen vår 2013, del 2)

FORKURSPRØVE GLU 2016 (kutte denne, for omdattende) D:\OneDrive - Akershus FK\HIOA_sommerkurs\2017\Undervisning 2017\ordinær prøve oppgave 7 del 2.xlsx

LØNN OG SKATT (Eksamen høst 2015, del 2) LØSNING: http://matematikk.net/side/1P_2015_høst_LØSNING

LØNN OG SKATT (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2) LØSNING: FASITEN KOMMER NEDENFOR SELVE OPPGAVENE. http://matematikk.net/res/eksamen/1P/1P_V15_eksempel.pdf

LØNN OG SKATT (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2) LØSNING: FASITEN KOMMER NEDENFOR SELVE OPPGAVENE. http://matematikk.net/res/eksamen/1P/1P_V15_eksempel.pdf

LØNN OG REGNSKAP (Eksamen vår 2014, del 2)

LØNN OG REGNSKAP LØSNING (Eksamen vår 2014, del 2)