Modul 1 Modeller B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å styrke bevisstheten om bruk av modeller i naturfagundervisninga. Dere skal bli tryggere på hvordan dere kan vurdere hva som er en modells styrke og svakhet.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Oppsummer forarbeidet i grupper 15 minutter Faglig påfyll 25 minutter Vurder modellers svakheter og styrker 35 minutter Planlegg egen undervisning Totalt 100 minutter

Oppsummer forarbeidet i grupper 15 minutter

Oppsummer forarbeidet i grupper (15 minutter) Diskuter to og to: På hvilke måter kan vi kommunisere naturfag i tillegg til å bruke tekst? Noter et konkret eksempel der du brukte noe mer enn bare tekst for å forklare elevene noe i naturfag. Oppsummer i plenum.

Faglig påfyll 35 minutter

Hva legger vi i begrepet modell? (10 minutter) Bruk tenk-par-del: Tenk: Tenk først hver for dere (ca. ett minutt). Par: Snakk sammen to og to (ca. fem minutter). Del: Oppsummer i plenum (ca. fire minutter).

Hva legger vi i begrepet modell? Forslag til svar/oppsummering: En modell kan være en miniversjon av noe, f.eks. modelltog. En modell kan være en tegning av noe. En modell kan brukes for å vise hvordan noe virker. En modell kan gjøre det lettere å forstå noe som er komplisert. En modell forteller noe om / representerer virkeligheten. En modell representerer en gjenstand, et fenomen eller en prosess. En modell kan være verbal, visuell, konkret eller matematisk. … (Brandt og Johansen, 2014; Gilbert & Osborne, 1980)

Hva brukes modeller til? (10 minutter) Bruk tenk-par-del. Forslag til svar/oppsummering: Å formidle ideer Å forklare fenomener Å fremheve bestemte sider ved et fenomen Å bidra til forståelse Å vise noe vi ikke kan se direkte …

Sammenfatning om modellbegrepet En modell kan beskrives som en forenklet representasjon av et fenomen, som konsentrerer oppmerksomheten på spesielle aspekter ved fenomenet og derved gjør det mulig å skaffe seg større viten om fenomenet. (Hannisdal & Ringnes, 2003) En modell er ikke virkeligheten, men et forenklet bilde der mye er utelatt. Noen aspekter kommer godt fram i en modell, mens andre aspekter kommer i liten eller ingen grad fram. På samme måte som modeller kan øke elevers forståelse for et fenomen, kan de også være opphav til misforståelser nettopp fordi de er forenklinger og fokuserer på spesielle aspekter. (Gilbert & Osborne, 1980)

Eksempler på modeller Dramatisering av fast stoff. Ei celle er som ei fengselscelle der noe er inni og noe er utenfor. pixabay.com pixabay.com Partikkelmodellen Strekning er lik produktet av fart og tid. s = vt pixabay.com

Animert modell av polene (5 minutter) Tips! Her kan dere se hvordan dere kan lage en konkret modell. Gå inn på punkt 4 og 5 i dette Viten-objektet Diskuter to og to: Hva får denne modellen fram? Erstatte? Flytte dette?

Vurder modellers svakheter og styrker 35 minutter

Modeller har svakheter og styrker La elevene være de ulike planetene og sola. Velg en målestokk og regn ut planetenes relative avstand til sola. Bruk uteområdet og plasser elevene i riktig avstandsforhold. Tips! Les mer om solsystemet i målestokk. Styrke: Riktig rekkefølge og størrelsesforhold på planetene. Svakhet: Feil avstandsforhold til sola. Styrke: Riktig rekkefølge og avstandsforhold til sola. Svakhet: Feil størrelsesforhold på planetene.

Månefaser Hvordan blir det månefaser? Tenk først hver for dere i 1 minutt. Tips: Les mer om grubletegninga.

Månefaser – modell 1 (10 minutter) Se Viten-objektet om månefaser (særlig punkt 2) Diskuter følgende: Hva viser modellen spesielt bra (styrker)? Hva viser modellen ikke så bra (svakheter)? Hvilke misforståelser kan modellen skape?

Månefaser – modell 2 (10 minutter) Les om modell av sola, jorda og månen. Tre av dere gjenskaper figuren til høyre med tanke på månefaser. Den som er jorda snur seg rundt for å følge med på månen. Diskuter følgende: Hva får modellen spesielt bra fram (styrker)? Hva får modellen ikke så bra fram (svakheter)? Hvilke misforståelser kan modellen skape?

Vurder modell i naturfagbok (10 minutter) Arbeid hver for dere eller to og to: Se i ei naturfagbok. Finn eksempler på modeller i det temaet du skal ha nå. Velg én av modellene. Vurder styrker og svakheter ved denne modellen. Hvilke misforståelser kan modellen skape hos elevene? Oppsummer i plenum.

Planlegg egen undervisning 25 minutter

Planlegg egen undervisning Arbeid hver for dere eller to og to: Ta utgangspunkt i modellen du vurderte i boka. Finn en modell som utfyller den andre. Planlegg hvordan du kan bruke begge disse modellene i undervisninga.

Til neste gang Reflekter over i hvilken grad modellene hjalp elevene til å forstå fenomenet. Motvirket bruk av to modeller de misforståelsene du på forhånd hadde sett for deg?

Modeller D – Etterarbeid Modul 1 Modeller D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å styrke bevisstheten om bruk av modeller i naturfagundervisninga. Dere skal bli tryggere på hvordan dere kan vurdere hva som er en modells styrke og svakhet.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 40 minutter

Del erfaringer i grupper (20 minutter) Reflekter over i hvilken grad modellene hjalp elevene til å forstå fenomenet. Motvirket bruk av to modeller de misforståelsene du på forhånd hadde sett for deg? Del erfaringer i grupper: Noter tre overførbare tips om hvordan anvende modeller i undervisninga.

Oppsummer i plenum (10 minutter): Reflekter over i hvilken grad modellene hjalp elevene til å forstå fenomenet. Motvirket bruk av to modeller de misforståelsene du på forhånd hadde sett for deg? Oppsummer i plenum: Hver gruppe deler sine tips.

Veien videre Neste modul handler om tabeller, grafer og diagrammer. Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.

Brandt, H. og Johansen, B. L. (2014). Modeller i naturfagene. Kilder Brandt, H. og Johansen, B. L. (2014). Modeller i naturfagene. Gilbert, J. K., & Osborne, R. J. (1980). The use of models in science and science teaching. European Journal of Science Education, 2(1), 3–13. Hannisdal, M. & Ringnes, V., 2003. Modeller og modellbruk i naturfagene, s. 200 i Jorde, D., & Bungum, B. (Eds.). (2005). Naturfagdidaktikk: perspektiver, forskning, utvikling. Gyldendal akademisk.