Ekskresjon og osmoregulering

Ekskresjon Utskilling av nitrogenholdige avfallsstoffer fra nedbrytning av proteiner Slike avfallsstoffer kalles ekskresjonsprodukter, og hos mange dyr skilles de ut i egne ekskresjonsorganer Nitrogenforbindelsene som blir skilt ut er enten ammoniakk, urinstoff eller urinsyre, avhengig av dyrets levested og levemåte

Osmoregulering Ekskresjonsorganene er også viktige for osmoregulering Osmoregulering er en del av homøostasen Regulering av vann og salter i blod og vevsvæske slik at konsentrasjonen er mest mulig konstant Enkle dyr kan regulere saltmengden ved aktiv transport mens vann går passivt inn eller ut av cellene Hos dyr med nyrer er det hormon- og nervesystemet som regulerer vann- og saltbalansen

Organismer uten ekskresjonsorganer Protister lever alltid i fuktig miljø, og regulerer mengden av vann, salter og nitrogenholdig avfall ved transport direkte gjennom cellemembranen Ulike måter å regulere mengden salt og vann på avhengig av om protisten lever i saltvann eller ferskvann. Figuren viser amøbe i ferskvann Også enkle dyr som maneter har ekskresjon gjennom hele overflaten

Flatmarker har protonefridier Ekskresjon og osmoregulering hos flatmarker foregår delvis direkte gjennom huden ved diffusjon og gjennom primitive nyrer kalt protonefridier Protonefridier er rørformede og forgreinede kanaler som tar opp vann og avfall fra vevet i en spesiell celle kalt flammecelle Innholdet tømmes så gjennom åpninger mot utsiden

Leddmarker har metanefridier Leddmarker har en gjennomgående tarm og et sirkulasjonsssystem I hvert ledd er det ett par metanefridier som består av et samlerør med en pore mot utsiden Metanefridiene samler opp ekskresjonsprodukter direkte fra vevsvæsken

Krepsdyr har avfallskjertler Krepsdyr har avfallskjertler, en form for omdannede metanefridier Tømmer avfallet ut av en åpning i hodeenden av dyret Gjellene hos krepsdyr har også betydning for ekskresjon og osmoregulering. Mye ammoniakk (NH3) skilles ut gjennom gjellene

Insekter har malpighiske rør Insekter har malpighiske rør, som er rørformede og forgreinede ekskresjonsorganer Nitrogenholdig avfall diffunderer fra blodårene og over i rørene

Dyr med nyrer - fisk Alle virveldyr har to nyrer på ryggsiden Fisk har ekskresjon gjennom to nyrer vi kaller blodranda. Urinen ledes gjennom to korte urinledere og til en åpning på buksiden av fisken Ferskvannsfisk (øverst på figuren) og saltvannsfisk (nederst) styrer ekskresjon og osmo- regulering ulikt

Dyr med nyrer – amfibier, krypdyr og pattedyr Amfibier og pattedyr har ganske likt bygde ekskresjonssystemer med to nyrer, to urinledere og urinblære Krypdyr har ikke urinblære, men tømmer urinen rett i kloakken (tarmen)