Vev og vevsvæske.

Presentasjon om: "Vev og vevsvæske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vev og vevsvæske

2 Vev - Støttevev Vev vil si en ansamling av samme celletype.
Spesialiserte celler som skal utføre samme type oppgave. Deles inn i: - Epitelvev - Støttevev - Muskelvev - Nervevev - Flytende vev

3 Epitelvev (anatomisk inndeling)
* Enlaget plateepitel: - finnes i lungeblærene og blodårene - her skjer raskt utveksling av stoffer * Flerlaget plateepitel: - flere lag med celler, flate i overflaten, tykkere i dybden - øverste lag har et fibrøst protein, keratin. - fungerer som barriere, har kort levetid, vannavstøtende - kler overflater som utsatt for slitasje; hud og slimhud * Enlaget kubisk epitel/ - ett lag av høye celler, produserer ofte sekreter * Enlaget sylinderepitel: - finnes i kjertelvev (f.eks. pancreas), i slimhinner, i - fordøyelseskanalen (f.eks. tarmepitel) og luftveiene. * Overgangsepitel: - finnes bare i urinblæra - gjør at veggen kan tøyes når blæren fylles - cellene i urinblæra består av flerlaget epitel med ulik form, dvs. kubisk og sylinderisk form når blære er tom Når blæra er full får cellene mer plateliknende form fordi de er strukket.

4 Enlaget plateepitel

5 Flerlaget plateepitel

6 Enlaget kubisk epitel

7 Enlaget sylinderepitel

8 Støttevev Deles inn i: - bindevev - bruskvev - beinvev - fettvev - Knytter sammen, forankrer, støtter opp og beskytter ulike deler av kroppen. - Produserer extracellulær matrix – ‘mellomcellesubstans’, som består av bl.a. kollagen (sterke, strekkfaste proteinfibre) og elastin (tøylige proteinfibre). - De ulike typene av støttevev har extracellulær matrix med ulik mengde av kollagen og elastin, noe som gir de deres særegne fasthet. * Bindevev: - deles inn i løst fibret bindevev og fast fibret bindevev. - det vevet som finnes mest av i kroppen. - bindevevsceller (fibroblaster) produserer kollagen, elastin og grunnsubstans som danner nettverk og gir vevet sin egenskap. - funksjon er å binde sammen og støtte opp andre vev og organer, og fylle ut spalterom mellom disse. - finnes i underhud, tarm, rundt muskler, indre organer og blodkar.

9 Støttevev * Bruskvev: - bruskceller (chondrocytter) produserer matrix med kollagene og elastiske fibre som er både elastisk men stram. - 3 typer; hyalinbrusk (mye kollagen; fast), elastisk brusk (mye elastiske fibre; bøylig), fiberbrusk (mye kollagen; sterk og tøyelig). - ingen blodårer og nerver, får næring via diffusjon fra vevsvæsken. - finnes i øre, nese, trachea, kneets menisk, mellomvivelskivene, sener, bånd og ligamenter, knyter muskler til skjelettet. * Beinvev: - består av 2 typer osteocytter; osteoblaster (produserer beinsubstans) og osteoclaster (bryter ned beinsubstans). - osteoblastene danner kollagenfibre og skiller ut kalsiumfosfater som bindes til fibrene og forkalkes  blir hard beinsubstans. - finnes i alle knoklene i kroppen, samt tennene. * Fettvev: - består av tettpakkede fettceller (adipocytter). - finnes særlig i underhuden og rundt de indre organene. - lagringsplass for energi. - gir beskyttelse, polstring mot støt og isolering mot varmetap.

10 Nervevev - Består av både nerveceller (nevroner) og ulike støtteceller (gliaceller og schwannske celler). - Spesialisert på å danne og lede nerveimpulser (elektriske signaler). - Funksjonen er å reagere på påvirkning og varsle om forandring i omgivelsene. Overfører informasjon mellom kroppens celler og delta i samordningen og kontrollen av cellenes funksjoner. - Ansvarlig for bevissthet, hukommelse og intelligens. - Har nervefibre; lange utløpere/tråder som strekker seg til hele kroppen. - Finnes i hjernen, ryggmargen, nervene og sanseorganene.

11 Nevron = nervecelle 10 x flere støtteceller; gliaceller og schwannske celler Støtter nervecellene og produserer myelin. Kan dele seg i motsetning til nervecellene

12 Muskelvev 3 typer muskelvev:
- Inneholder mengder av muskelceller (myocytter) som bindes sammen av bindevev til muskelbunter. - Inneholder proteinfibrer (actin og myosin) som gir evne til sammentrekning 3 typer muskelvev: * Tverrstripet muskulatur - skjelettmuskler, viljestyrt bevegelse. * Glatt muskulatur - autonom bevegelse av indre organer; kjertler, fordøyelseskanal, urinkanal, blodårer, luftveier etc. * Hjertemuskulatur - tverrstripet, men ikke viljestyrt.  

13 - Utgjøres av vevsvæske, blod, lymfe, hjernevæske, leddvæske.
Flytende vev - Flytende vev er alt som ikke er forankret i cellene eller i grunnsubstansen. - Utgjøres av vevsvæske, blod, lymfe, hjernevæske, leddvæske. - Det er i vevsvæske utskilles av cellefunksjonens biprodukter samt opptaket av oksygen og næringsstoffer skjer. - Blod er en type vev der cellene flyter i væske (blodplasma). Består av ulike celletyper med ulike oppgaver (erytrocytter, leukocytter og trombocytter). - Immunsystemets celler: - blir fraktet rundt med blod eller lymfe. - er til dels stasjonert i ulike vev eller finnes flytende omkring i kroppen.

14 Vevsvæske Mer enn halvparten av kroppen består av vann (kvinner 55%, menn 60%) 2/3 av vannet befinner seg inne i cellene (intracellulært), 1/3 utenfor cellene (ekstracellulært) Den ekstracellulære væsken fordeler seg med ca 1/3 i blodbanen (intravasalt), og 2/3 mellom cellene (intercellulært) Vannet som ligger mellom cellene i vevet kalles vevsvæske og inneholder oppløste salter, næringsstoffer, avfallsstoffer, m.m. Sammensetningen er svært viktig for cellene, da alle stoffer cellen trenger kommer fra vevsvæsken. Opptak skjer via diffusjon. Vannet skiftes ut kontinuerlig via blodårene; tilfører vann med næringsstoffer, tar opp vann med avfallsstoffer

15 Vev - oversikt - Epitelvev  enlaget plateepitel (blodårer, lungeblærer)  Flerlaget plateepitel (hud, organer, slimhinner)  enlaget kubisk epitel kjertler, slimhinner, tarm,  enlaget sylinderepitel fordøyelseskanalen, luftveiene  overgangsepitel (kun urinblæra) - Støttevev  bindevev (fibroblaster)  bruskvev (chondrocytter)  beinvev (osteoblaster og osteoclaster)  fettvev (adipocytter) - Muskelvev  glatt muskulatur (ikke viljestyrt)  tverrstripet muskulatur (viljestyrt)  hjertemuskulatur (tverrstripet, men ikke viljestyrt) - Nervevev  nevroner (nerveceller)  støtteceller (gliaceller, schwannske celler) - Flytende vev  vevsvæske, blod, lymfe, hjernevæske, leddvæske

16