CELLER OG VEV: Fra læreplanen:

Presentasjon om: "CELLER OG VEV: Fra læreplanen:"— Utskrift av presentasjonen:

1 CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
«Elevene skal kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunskjoner.

2 Cellen er grunnlaget for alt liv
Cellen er grunnlaget for alt liv. Alle levende organismer er bygd opp av en eller flere celler. Cellen er den minste enheten, eller byggesteinen, i kroppen. Alle cellene er spesialisert til å utføre en bestemt oppgave, alt etter hvor i kroppen de er, for eksempel i huden, leveren eller blodet. Men alle celler har noen likheter og det skal vi se på nå.

3 Cellene trenger energi for å bygge opp stoffer kroppen trenger
Cellene trenger energi for å bygge opp stoffer kroppen trenger. Det får de ved å bryte ned- forbrenne- energigivende næringsstoffer. Til det trenger de oksygen.

4 Cellen består av: Cellekjerne Cytoplasma
Og er omgitt av en cellemembran Mitokondriene er cellens energiverk Cellen inneholder også blant annet celleskjelett, ribosomer og nettverk og blærer som er dannet av membraner.

5 Cellemembranen - veier inn i og ut av cellen
Cellemembranen er en hinne som ligger rundt cella. Den beskytter innholdet i cella, og har kontroll på hvilke stoffer som går inn og ut. Cellemembranen holder cellen sammen. Men cellen må ta opp oksygen og næringsstoffer, og den må avgi avfallsstoffer. I cellemembranen er det porter som regulerer hvilke stoffer som skal få slippe inn og ut. I menneskekroppen tar cellene opp stoffene den trenger fra blodet, og de avgir avfallsstoffer til blodet.

6 Cytoplasma Cellen er fylt av en væske som heter cytoplasma. I denne væsken flyter organellene, og i denne væsken er stoffer som glukose og aminosyrer oppløst. Cytoplasmaet holdes sammen av cellemembranen. Cytoplasmaet består for det meste av vann, og her foregår alle de kjemiske reaksjonene som gjør at cellen er levende

7 Endoplasmatisk nettverk:
Er små kanaler som står i forbindelse med cellemembranen og cellekjernen. Nettverket har balt annet betydning for oppbygning av stoffer som cella trenger, for eksempel protein, og for transport av stoffer inne i cella.

8 Mitokondrier: Cellens kraftsentral
For å kunne gjøre jobben sin må cellen ha energi. Det får den fra næringsstoffer som den tar opp fra omgivelsene. Den siste nedbrytningen av næringsstoffene skjer i mitokondriene. Energien fra næringsstoffene må forbrennes slik at energien frigjøres og omdannes til en form som kan brukes av cellen. Dette skjer i mitokondriene som omdanner energien i næringsstoffene til små energipakker som kalles ATP. Alle organellene kan bruke ATP som energikilde.

9 Ribosomer: Cellens proteinfabrikk
Alle celler produserer proteiner som brukes inni cellen eller som skilles ut til omgivelsene. Produksjonen av proteiner skjer i ribosomene. Selve proteinproduksjonen skjer ved at ribosomet får oppskriften til proteinet fra cellekjernen, det får energi (ATP) fra mitokondriet, og det finner de nødvendige aminosyrene i cytoplasmaet. Så kan ribosomene koble aminosyrene sammen i riktig rekkefølge. For at protieinet skal virke, må rekkefølgen av aminosyrer være rett. Det er derfor viktig at ribosomet følger oppskriften.

10 I ribosomene produseres blant annet:
proteiner som danner strukturer som hår og negler på et menneske proteiner som inngår som byggesteiner i cellene proteiner som skal styre kjemiske prosesser. Disse proteinene kalles enzymer. hormoner, som for eksempel insulin, som skal avgis til blodet for å regulere glukoseinnholdet. Insulin er et protein.

11 Lysosomer: Cellens renholdsverk
I en celle foregår hele tiden flere tusen kjemiske reaksjoner. Dette fører til at det dannes avfallsstoffer som brytes ned og fraktes ut av cellen. Dette tar lysosomene seg av. De bryter ned stoffer og frakter restene ut av cellen gjennom cellemembranen.

12 Cellekjernen: Cellens kommandosentral
Cellekjernen styrer cellas liv. Det er arvestoffet som regulerer alt som skjer i cellen. Arvestoffet ligger i cellekjernen. Den kjemiske betegnelsen på arvestoffet er DNA. Arvestoffet er organisert i en eller flere tråder, som vi kaller kromosomer.

13 Hver celle består av 46 kromosomer
Hver celle består av 46 kromosomer. Vi får halvparten av kromosomene (23) fra mor og halvparten(23) fra far. Unntaket er kjønnscellene(eggcellene og sædcellene) De har bare 23 kromosomer

14 KROMOSOMER Kromosomer finner vi i cellekjernen, og det er her vi finner arvestoffet (DNA). Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer. Er lange tråder som er nøstet opp på en spesiell måte. Ligger beskyttet i cellekjernen

15 DNA Hvert enkelt kromosom består av et opp til flere centimeter langt DNA-molekyl. DNA - deoksyribonukleinsyre - er det molekylet som er bærer av den genetiske informasjonen i cellene våre; genene består av DNA.

16 Metabolisme De kjemiske reaksjonene som skjer i en celle, kalles med en fellesbetegnelse for stoffskifte. Et annet ord for stoffskifte er metabolisme

17 Mange organismer består av bare en eneste celle
Mange organismer består av bare en eneste celle. Disse organismene kalles med en fellesbegnelse for mikroorganismer

18 Vi gjør interaktiv oppgave sammen:

19 Gjør kan jeg oppgave nr: 1, 2, 3, 4
Og oppgave 7

20 Celledeling: Kroppens celler fornyer seg hele tiden. Det skjer ved at cellene deler seg i to. En slik celledeling kaller vi mitose. Det første som skjer er at alle kromosomene i cella kopierer seg selv. Da får cella 46 doble kromosomer som legger seg etter hverandre. Originalen og kopien går til hver sin side. Cytoplasma deler seg, cellen deler seg i to, og vi får to nye celler med det samme arvematerialet.

21 Hver celle har 46 kromosomer, 23 som stammer fra far og 23 som stammer fra mor.
Kromosomene fra far og kromosomene fra mor har samme fasong og inneholder gener som styrer produksjonen av de samme proteinene. Derfor deler vi kromosomene i 23 par.

22 I hvert kromosompar er det ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. Du har altså fått akkurat like mye arv fra begge foreldrene dine.

23 To av kromosomene avviker fra denne regelen. De kalles x og y.
Alle cellene i jentekroppen har to x-kromosomer, mens cellene i guttekroppen har ett x- og ett y- kromosom. Derfor kalles x- og y- kromosomene også kjønnskromosomer.

24 VEV: Vi har mange forskjellige celler i kroppen. Celler med like egenskaper danner vev, og vi har fire hovedtyper vev i kroppen. Epitelvev Binde- og støttevev Muskelvev Nervevev

25 Epitelvev (overflatevev):
Har flere oppgaver i kroppen Det skal: Dekke og beskytte overflater inni og utenpå kroppen eksempler er huden og slimhinner inne i nese og munn Lage og skille ut stoffer som er nyttige for kroppen (f.eks spytt og magesaft) Skille ut avfallsstoffer som det er viktig at kroppen blir kvitt (f.eks svette) Ta opp og frakte stoffer f.eks gjennom tarmveggen og gjennom veggene i de tynneste blodårene

26 Binde og støttevev: Binde og støttevev er de vevstypene det er mest av i kroppen. De har blant annet i oppgave å: Støtte opp kroppen Beskytte ande vev Støtte opp og binde sammen andre vev og organer. Eksempler er: beinvev, bruskvev, bindevev og fettvev.

27 Muskelvev: Muskelcellene kan trekke seg sammen.
Vi har tre typer muskelvev: Glatt muskulatur ( finnes i indre organer) Skjelettmuskulatur ( er festet til skjelettet) Hjertemuskulatur ( finnes i hjertet)

28 Nervevev: I hjernen, ryggmargen, nervene og sansecellene er det nervevev. Nervevev kan lage og sende nerveimpulser. Nerveimpulsene er signaler mellom hjernen og resten av kroppen.

29 Det har som oppgave å: Registrere og varsle om endringer i og utenfor kroppen (f.eks smerte, varme og kulde) Styre og samordne aktiviteten i de ulike delene av kroppen

30 Oppgaver: Hva er vev? Gjør rede for hvilke typer vev som finnes i kroppen, og hva slags oppgaver hovedtypene har.