Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:

Presentasjon om: "Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: gugi@hioa.no
Anatomi og fysiologi Musklene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: Nå skal jeg snakke om musklene i kroppen

2 Muskler Muskler, muskelvev, muskulatur
sammentrekkbart vev 50% av kroppsvekt Avhenger av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand Latin: musculus (flertall: musculi) Musklene, muskelvev eller muskulatur er sammentrekkbart vev i kroppen hos en voksen person utgjør musklene nesten halvparten av kroppsvekten, men dette avhenger av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand En muskel kalles på latin for musculus. Anatomi og fysiologi – Musklene

3 Musklenes oppgaver Bevegelse Kroppsform og kroppsstilling
Støtte/beskytte innvoller, blodkar og nerver Kontrollere kroppsåpninger Transportere mat gjennom tarmsystemet Regulere blodstrøm Bidra til jevn kroppstemperatur Musklenes oppgaver er blant annet å bevege kroppen bestemme kroppens form og kontrollerer kroppens stilling Støtte og beskytte innvoller, blodkar og nerver Kontrollere kroppsåpninger som svelging og tømming av tarm og urinblære Transportere mat gjennom tarmsystemet Regulere blodstrøm ved at hjertet pumper blod Musklene bidrar også til jevn kroppstemperatur ved at mye av energien som omsettes i musklene går over til varme Anatomi og fysiologi – Musklene

4 Inndeling muskler Skjelettmuskulatur Glatt muskulatur Hjertemuskulatur
Tverrstripet Bevegelse Kan kontrolleres av viljen Glatt muskulatur Veggene til kroppens hulorganer og rørstrukturer: tarmveggen, urinblæren og luftveiene Muliggjør passasje av innholdet gjennom hulorganene Ikke viljestyrt Hjertemuskulatur Kun i hjertets vegger Ligner på glatt- og skjelettmuskulatur Pumper blod ut fra hjertet Vi deler muskulatur inn i tre typer Skjelettmuskulatur glatt muskulatur hjertemuskulatur Anatomi og fysiologi – Musklene

5 Inndeling muskler Skjelettmuskulatur Glatt muskulatur Hjertemuskulatur
Tverrstripet Bevegelse Kan kontrolleres av viljen Glatt muskulatur Veggene til kroppens hulorganer og rørstrukturer: tarmveggen, urinblæren og luftveiene Muliggjør passasje av innholdet gjennom hulorganene Ikke viljestyrt Hjertemuskulatur Kun i hjertets vegger Ligner på glatt- og skjelettmuskulatur Pumper blod ut fra hjertet Skjelettmuskulaturen er tverrstripet muskulatur og er festet til skjelettet ved hjelp av sener Skjelettmuskulaturen gjør at vi kan bevegelse oss og holde oss oppreist og skjelettmuskulaturen kan kontrolleres av viljen. Anatomi og fysiologi – Musklene

6 Inndeling muskler Skjelettmuskulatur Glatt muskulatur Hjertemuskulatur
Tverrstripet Bevegelse Kan kontrolleres av viljen Glatt muskulatur Veggene til kroppens hulorganer og rørstrukturer: tarmveggen, urinblæren og luftveiene Muliggjør passasje av innholdet gjennom hulorganene Ikke viljestyrt Hjertemuskulatur Kun i hjertets vegger Ligner på glatt- og skjelettmuskulatur Pumper blod ut fra hjertet Glatt muskulatur finner vi hovedsakelig i veggene til kroppens hulorganer og rørstrukturer Som for eksempel i tarmveggen, urinblæren og luftveiene Disse musklene gjør det mulig å presse innholdet gjennom hulorganene, som for eksempel fordøyelse eller øke luftstrømmen gjennom luftveiene, men denne muskulaturen styres ikke av viljen. Anatomi og fysiologi – Musklene

7 Inndeling muskler Skjelettmuskulatur Glatt muskulatur Hjertemuskulatur
Tverrstripet Bevegelse Kan kontrolleres av viljen Glatt muskulatur Veggene til kroppens hulorganer og rørstrukturer: tarmveggen, urinblæren og luftveiene Muliggjør passasje av innholdet gjennom hulorganene Ikke viljestyrt Hjertemuskulatur Kun i hjertets vegger Ligner på glatt- og skjelettmuskulatur Pumper blod ut fra hjertet Hjertemuskulatur finnes kun i hjertets vegger, og er en slags mellomting mellom skjelettmuskulaturen og glatt muskulatur. Når hjertemuskulaturen trekker seg sammen, øker trykket i hjertets hulrom, og blodet pumpes ut fra hjertet gjennom sirkulasjonssystemet. Hjertemuskulaturen er heller ikke viljestyrt. Jeg skal snakke mer om de ulike typene muskulatur senere. Anatomi og fysiologi – Musklene

8 Kontraksjon Muskelceller utfører oppgaver ved å utvikle kraft
å kontrahere (kontraksjon) = å trekke seg sammen Muskelcellene kan utføre sine oppgaver ved å utvikle kraft, og alle muskelceller utvikler kraft ved å kontrahere, kontraksjon, som betyr å trekke seg sammen. Anatomi og fysiologi – Musklene

9 Kontraksjon Muskelceller utfører oppgaver ved å utvikle kraft
å kontrahere (kontraksjon) = å trekke seg sammen To måter: Dynamisk / isoton muskelkontraksjon Muskelen kontraherer -> muskulaturen forkortes -> bevegelse Statisk / isometrisk muskelkontraksjon Muskulaturen spennes - uten å bli forkortet Kontraksjon i muskler kan skje på to måter. Enten kan muskelen trekke seg sammen slik at muskulaturen forkortes og det skjer en bevegelse, og dette kalles dynamisk eller isoton muskelkontraksjon. Et eksempel på dynamisk kontraksjon er at man opp løfter en gjenstand fra gulvet opp på ett bord, da vil muskulaturen forkortes og det skjer en bevegelse. Anatomi og fysiologi – Musklene

10 Kontraksjon Muskelceller utfører oppgaver ved å utvikle kraft
å kontrahere (kontraksjon) = å trekke seg sammen To måter: Dynamisk / isoton muskelkontraksjon Muskelen kontraherer -> muskulaturen forkortes -> bevegelse Statisk / isometrisk muskelkontraksjon Muskulaturen spennes - uten å bli forkortet Den andre måten er at muskulaturen spennes, uten å bli forkortet, og dette kalles statisk eller isometrisk muskelkontraksjon. Her vil det ikke skje en bevegelse, men muskelen er spent for å holde stillingen. Et eksempel på det er hvis man prøver å løfte en tung gjenstand opp fra gulvet uten å klare det, vil musklene spennes uten at de blir forkortet og det skjer ingen bevegelse. Anatomi og fysiologi – Musklene

11 Kontraksjon Mikrofilament: lange organiserte kjeder av spesialiserte proteinmolekyler i muskelcellen Arbeider sammen under kontraksjon Dynamisk / isoton muskelkontraksjon: Mikrofilamentene forskyves i forhold til hverandre -> bevegelse Statisk / isometrisk muskelkontraksjon: Mikrofilamentene griper tak og holder fast i hverandre -> spent muskel uten bevegelse Alle muskelceller er mer eller mindre langstrakt, og Inne i cellen er det lange organiserte kjeder av spesialiserte proteinmolekyler, som kalles mikrofilamenter. I tverrstripet muskulatur som vi ser øverst her, er mikrofilamentene ordnet på en sånn måte at de danner et tverrstripet mønster av lyse og mørke bånd på tvers av cellen. De glatte muskelcellene i midten, har ikke denne organisering av mikrofilamentene, og har derfor et glatt utseende, og derfor navnet glatt muskulatur Anatomi og fysiologi – Musklene

12 Kontraksjon Mikrofilament: lange organiserte kjeder av spesialiserte proteinmolekyler i muskelcellen Arbeider sammen under kontraksjon Dynamisk / isoton muskelkontraksjon: Mikrofilamentene forskyves i forhold til hverandre -> bevegelse Statisk / isometrisk muskelkontraksjon: Mikrofilamentene griper tak og holder fast i hverandre -> spent muskel uten bevegelse Mikrofilamentene arbeider sammen når muskelen kontraherer. Når en muskelcelle trekker seg sammen slik at muskulaturen forkortes, altså dynamisk / isoton kontraksjon, forskyves mikrofilamentene i forhold til hverandre slik at det skjer en bevegelse. Anatomi og fysiologi – Musklene

13 Kontraksjon Mikrofilament: lange organiserte kjeder av spesialiserte proteinmolekyler i muskelcellen Arbeider sammen under kontraksjon Dynamisk / isoton muskelkontraksjon: Mikrofilamentene forskyves i forhold til hverandre -> bevegelse Statisk / isometrisk muskelkontraksjon: Mikrofilamentene griper tak og holder fast i hverandre -> spent muskel uten bevegelse Derimot når en muskelcelle spennes uten å bli forkortet, altså statisk eller isometrisk muskelkontraksjon, vil mikrofilamentene gripe tak og holde fast i hverandre uten at det skjer noen bevegelse. Muskelen er altså spent, men det kommer ingen bevegelse. Anatomi og fysiologi – Musklene

14 Kontraksjon Nerveimpulser (aksjonspotensialer) = signal for kontraksjon Aksjonspotensial -> økt konsentrasjon av kalsiumioner Trigger kontraksjonen Skjelettmuskelceller = somatisk-motoriske nervesystemet Viljestyrt Glatt muskulatur og hjertemuskulatur er ikke viljestyrt Glatt muskulatur = det autonome nervesystemet, det endokrine systemet + andre faktorer Hjertemuskulatur = det autonome nervesystemet og hormoner Cellene har åpne forbindelser -> Aksjonspotensial og elektriske signaler kan spres fra celle til celle -> Cellene trekker seg sammen samtidig Muskelceller bruker nerveimpulser, kalt aksjonspotensialer som signal for kontraksjon. Anatomi og fysiologi – Musklene

15 Kontraksjon Nerveimpulser (aksjonspotensialer) = signal for kontraksjon Aksjonspotensial -> økt konsentrasjon av kalsiumioner Trigger kontraksjonen Skjelettmuskelceller = somatisk-motoriske nervesystemet Viljestyrt Glatt muskulatur og hjertemuskulatur er ikke viljestyrt Glatt muskulatur = det autonome nervesystemet, det endokrine systemet + andre faktorer Hjertemuskulatur = det autonome nervesystemet og hormoner Cellene har åpne forbindelser -> Aksjonspotensial og elektriske signaler kan spres fra celle til celle -> Cellene trekker seg sammen samtidig Et aksjonspotensial i muskelen fører til økt konsentrasjon av kalsiumioner i cellens cytosol (cellevæsken) og den økte konsentrasjonen av kalsiumioner setter i gang kontraksjonen. Anatomi og fysiologi – Musklene

16 Kontraksjon Nerveimpulser (aksjonspotensialer) = signal for kontraksjon Aksjonspotensial -> økt konsentrasjon av kalsiumioner Trigger kontraksjonen Skjelettmuskelceller = somatisk-motoriske nervesystemet Viljestyrt Glatt muskulatur og hjertemuskulatur er ikke viljestyrt Glatt muskulatur = det autonome nervesystemet, det endokrine systemet + andre faktorer Hjertemuskulatur = det autonome nervesystemet og hormoner Cellene har åpne forbindelser -> Aksjonspotensial og elektriske signaler kan spres fra celle til celle -> Cellene trekker seg sammen samtidig Kontraksjonen til skjelettmuskelcellene styres av det somatisk-motoriske nervesystemet og vi kan derfor styre bevegelsene selv med viljen. Anatomi og fysiologi – Musklene

17 Kontraksjon Nerveimpulser (aksjonspotensialer) = signal for kontraksjon Aksjonspotensial -> økt konsentrasjon av kalsiumioner Trigger kontraksjonen Skjelettmuskelceller = somatisk-motoriske nervesystemet Viljestyrt Glatt muskulatur og hjertemuskulatur er ikke viljestyrt Glatt muskulatur = det autonome nervesystemet, det endokrine systemet + andre faktorer Hjertemuskulatur = det autonome nervesystemet og hormoner Cellene har åpne forbindelser -> Aksjonspotensial og elektriske signaler kan spres fra celle til celle -> Cellene trekker seg sammen samtidig Glatt muskulatur og hjertemuskulatur kan ikke styres med viljen, men styres av kroppen selv. Kontraksjonen til glatt muskulatur styres både av det autonome nervesystemet, det endokrine systemet i tillegg til andre faktorer, mens kontraksjon av hjertemuskulatur påvirkes av det autonome nervesystemet og av hormoner. Anatomi og fysiologi – Musklene

18 Kontraksjon Nerveimpulser (aksjonspotensialer) = signal for kontraksjon Aksjonspotensial -> økt konsentrasjon av kalsiumioner Trigger kontraksjonen Skjelettmuskelceller = somatisk-motoriske nervesystemet Viljestyrt Glatt muskulatur og hjertemuskulatur er ikke viljestyrt Glatt muskulatur = det autonome nervesystemet, det endokrine systemet + andre faktorer Hjertemuskulatur = det autonome nervesystemet og hormoner Cellene har åpne forbindelser -> Aksjonspotensial og elektriske signaler kan spres fra celle til celle -> Cellene trekker seg sammen samtidig I glatt muskulatur og hjertemuskulatur har cellene åpne forbindelser, og på denne måten kan aksjonspotensial og elektriske signaler spre seg fra celle til celle Dette fører til at cellene trekker seg sammen nesten samtidig. Anatomi og fysiologi – Musklene

19 Referanser Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Musklene, kap 8, s , I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. Holck, Per. (2016, 11. februar). Musklene. I Store medisinske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra Anatomi og fysiologi – Musklene

20 Referanser illustrasjoner
Anatomi og fysiologi – Musklene