Dyreceller - oppbygning - celleånding

Presentasjon om: "Dyreceller - oppbygning - celleånding"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dyreceller - oppbygning - celleånding

2 Du skal kunne… Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller og likheter. Forklare hva et DNA er og hvilken funksjon det har Vite av dyreceller har forskjellig form og størrelse Forklare celleånding hos dyr og mennesker Vite hvorfor cellene i musklene trenger mye energi og hva energien brukes til og hvor cellene får energi fra. Forklare hva som skjer ved økt celleånding Forklare forskjellen på aerob og anaerob forbrenning.

3 Tre hovedtyper celler Bakteriecelle Plantecelle Dyrecelle

4 Oppgave Tegn de tre ulike hovedtypene av celler, og skriv ned forskjeller og likheter Se s. 50, 58 og 76 for hjelp

5 x - Bakteriecelle Plantecelle Dyrecelle Cellevegg Cellemembran
Cellevæske Cellekjerne DNA Grønnkorn Saftrom Mitokondrier Klorofyll (i grønnkornet) Flercellede Andre ting Flageller

6 Dyrecellenes oppbygning
Har ikke cellevegg, stort saftrom eller grønnkorn. Omgitt av cellemembran og derfor ingen fast form, men er bløt og gir etter for trykk Unntak er beincellene som er stive pga. kalsiumforbindelser. Ikke fotosyntese. Lysbilde 6 Det at dyreceller ikke har fast cellevegg kan sees enkelt ved å¨trykke på din egen hud. Den er bløt og gir etter for trykk. Dyr som er flercellede må derfor stive av kroppen på annet vis. Virveldyr som fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr har da et indre skjelett som musklene er festet til. Leddyrene (insekter, bløtdyr som snegler og krepsdyrene) har ytre skjelett som omgir kroppen.

7 Arvestoffet Arvestoffet heter DNA. Samlet i cellekjernen.
Hver celle i mennesker inneholder en DNA-tråd som er ca. 2 m lang. DNA bestemmer utseende. Hos mennesker er DNA organisert i 46 deler = kromosoner. Hvorfor er det ikke 46 kromosoner i kjønns-cellene? Lysbilde 7 DNA består av to spiraler som er skrudd sammen og holdt sammen av basepar. Tenk på en stige som er tvinnet, et basepar deler et trinn. I DNA fins kun fire baser (ATCG) hvor A og T, og C og G danner basepar.Kun 23 kromosoner i kjønnscellene. Dersom det skulle vært 46 ville avkommet/barnet fått 96 kromosoner. Neste generasjon det dobbelte osv. Mange spontanaborter kan skyldes genetiske årsaker, for eksempel et kromoson for mye eller lite. DNA er det eneste molekylet som kan kopiere seg selv. Det er derfor vi blir lik våre foreldre. Barnet får 23 kromosoner fra mor og 23 fra far. Ingen mennesker har likt DNA, bortsett fra eneggede tvillinger. DNA kan kartlegges, og benyttes blant annet til å avsløre kjeltringer. DNA sitter i hår, spytt, hud, blod.. Med unntak av kjønnscellene inneholder alle celler i en organisme det samme arvestoffet (DNA).

8 NRK skole Hvorfor ser vi ut som vi gjør. http://www. nrk

9 Dyreceller har forskjellig form og størrelse
Alle er bygd opp på samme måte. Tilpasset de oppgaver de har i flercellede organismer. Nerveceller kan bli opptil 1,5 m. Blodceller. Sædceller. De fleste celler er bittesmå. Unntak er eggeplommen. Gjør nøkkelspørsmål s. 77 Lysbilde 9 Nervecellene sender signaler mellom hjernen og andre kroppsdeler. Som nevnt ovenfor inneholder alle celler i en organisme det samme arvestoffet, men etter at cellen er spesialisert er ikke alt arvestoffet i cellen lesbart. De fleste cellene i en organisme ligger i ro, bortsett fra blodcellene og sædcellene. Blodcellene strømmer i blodårene og transporterer oksygengass og karbondioksidgass. Sædcellene har en lang hale som den bruker til å svømme med.

10 Celleånding hos dyr og mennesker
Hva er celleånding? Cellene i musklene trenger mye energi. Hvorfor? Det meste av celleåndingen foregår i mitokondriene. Mitokondriene i cellene er et lite energiverk, og hver enkelt muskelcelle har mer enn tusen mitokondrier → frigjort mye energi. Drivstoffet er druesukker. Hvor får vi det fra? Både planteceller og dyreceller trenger oksygengass for å forbrenne druesukker i mitokondriene. Druesukker + oksygengass → vann + karbondioksidgass → ENERGI Lysbilde 10 Noen dyr kan senke forbrenninga si for å leve gjennom tider med lite tilgang til mat, for eksempel ved vintersøvn som hos bjørnen. Bjørnen og grevlingen har såkalt uekte vintersøvn, både ånding og hjertefrekvens senkes, mens kroppstemperaturen senkes ubetydelig. Dyrene kan våkne hvis de blir forstyrret. I motsetning til piggsvinet og flaggermusa som har ekte vintersøvn. Det vil si at både kroppstemperatur, hjertepuls og pust senkes betydelig. Cellene i musklene trenger mye energi fordi muskelcellene utfører mye arbeid. Drivstoffet er druesukker og det får dyrecellene fra maten dyret spiser. Maten blir brutt ned til blant annet druesukker

11 Aktivitet Påvisning av celleånding i kroppen din
Pust på en kald rute eller et kaldt glass. Hold et kaldt syltetøyglass opp ned over et brennende lys uten at det slokner? Hva tror du vil skje? Hva ser du? Hva er dette stoffet? Forklar hvor det kommer fra. Skriv i kladdeboka di. Lysbilde 11 1. Vannet vi puster ut, er produkt fra celleåndinga. Vanndampen kondenserer når den treffer ei kald rute eller et glass. Det er viktig å skille mellom den fysiske forandringen (den vi ser) som når gassen/pusten fra munnen våres blir til vann. Vi får druesukker (det vi puster ut gjennom celleåndinga)+oksygengass (pil) karbondioksid+vanndamp og varme (energi) når vi puster på ei kald rute. I kroppen kaller vi forbrenning for celleånding. Når vi holder et kaldt syltetøyglass over et brennende lys er lyset det brennbare stoffet og vi får stearin+oksygengass (pil) karbondioksid+vanndamp og varme (energi).

12 for øyeblikkelig hjelp
Livets kyss Et menneske vil dø etter 5 min. uten oksygengass. Hjerneskade etter ulykke kan skyldes at personen ikke har frie luftveier. Hvordan kan vi gi munn til munn når vi vet at det er karbondioksidgass vi puster ut? Ring 113 for øyeblikkelig hjelp Lysbilde 12 Det kan vi fordi lufta vi puster ut inneholder mye mer oksygen enn karbondioksid.

13 Gass Luft pustet inn, ca. Luft pustet ut, ca. Oksygen 21 % 17% Karbondioksid 0,03% 4% Nitrogen 78% Andre 1% Det kan vi fordi lufta vi puster ut inneholder mye mer oksygen enn karbondioksid.

14 Økt celleånding gir høyere temperatur
Celleåndingen holder kroppstemperaturen på 37 grader. Ved trening går celleåndingen for fullt, og det blir frigjort mye energi fra druesukker. Mye av energien brukes til å trekke muskelcellene sammen – resten fører til økt temperatur. Hvordan klarer kroppen å holde temperaturen stabil når vi trener? Lysbilde 14 Når vi er fysisk aktive arbeider musklene hardt, vi produserer mye vann og CO2, og vi trenger mye energi. Kroppen klarer å holde temperaturen nede ved at blodet som blir varmet opp i musklene strømmer gjennom huden og avkjøles i den kaldere lufta. Dessuten avgis svette som fordamper og avkjøler huden. Slik reguleres temperaturen. Hvordan kan vi se at det er høy celleånding etter trening? Rutene i bilen dugger fordi kroppen avgir mye varme både ved svetting og utpusten. Celleåndingen er som nevnt ovenfor at en får tilført energi ved forbrenning/celleånding av druesukker som vi får tilført gjennom maten vi spiser. Om vinteren er det vanskelig å skaffe nok mat for mange dyr, og de klarer ikke å opprettholde aktivitetsnivået og kroppstemperaturen. Fugler flyr sørover, og andre dyr går i dvale.

15 Anaerob forbrenning Hvorfor får vi melkesyre? Hvordan kjennes det ut?
Blir dannet når det er for lite oksygengass. Druesukkeret brytes ned uten oksygengass. Dannet melkesyre i stedet for karbondioksid-gass og vann. Anaerob betyr uten oksygen. Dette kalles anaerob forbrenning. Hva med anaerob trening? Lysbilde 15 Korte treningsøkter med høy intensitet. Hvordan kan vi klare lengre treningsøkter med høy intensitet?

16 Aerob forbrenning Ved vanlige fysiske anstrengelser klarer blodet å frakte nok oksygengass til musklene. Druesukkeret brytes ned til karbondioksid-gass og vann. Aerob betyr med oksygen. Dette kalles aerob forbrenning. Hva med aerob trening? Gjør nøkkelspørsmål s. 79 Lysbilde 16 Lang aktivitet med moderat instensitet.

17 Dyreceller - kroppens transportsystem. - forskjellige måter å skaffe
Dyreceller kroppens transportsystem forskjellige måter å skaffe oksygengass

18 Du skal kunne….. Hvilke oppgaver blodet har.
Forklare ved hjelp av tegning og bruk av ord hvordan hjertet og blodåresystemet pumper blodet rundt i kroppen og til lungene. Vite at menneskene har 5 liter blod. Forklare hvilken funksjon de røde blodcellene har, hvor de produseres og hva som trengs for at røde blodcellene skal produseres. Forklare hvordan minst tre organismer skaffer seg oksygengass.

19 Blod er kroppens transportsystem https://www. youtube. com/watch
Blodet transporterer blant annet oksygengass og druesukker til cellene. Karbondioksidgass = avfallsstoffer blir transportert bort med blodet. Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Blodet blir fraktet rundt i blodårer som omslutter cellene. De tynneste blodårene kalles hårrørsårer, og de gjør det lett for oksygengass å komme fra blodet til cellene, og for karbondioksid-gass fra cellene og over i blodet. Lysbilde 19 Blodet og kretsløpssystemet har to hovedoppgaver: frakte gasser og stoffer til og fra cellene i kroppen. Nødvendig for celleånding. Cellene er avhengig av å få tilført blant annet oksygengass og druesukker og at avfallstoffer blir transportert bort.

20 Hva skjer i hjertet? Hjertet er en muskel som pumper blodet rundt i årene. Klaffer i hjertet sender blodet riktig vei ved å åpne og lukke seg. Oksygenfattig blod pumpes fra kroppen og til lungene. Oksygenrikt blod pumpes fra lungene og ut i kroppen. Når hjertemuskelen trekker seg sammen pumpes blodet den veien hvor klaffene er åpne. Klaffene er bare åpne i en retning. Hva ville skjedd dersom det ikke hadde vært klaffer? Lysbilde 20 Vi har tre typer blodårer i kroppen: arterier som fører blodet fra hjertet til kroppen. De utvider seg litt hver gang hjertet slår (kjennes som pulsen). Kapillærer er tynne årer hvor løste stoffer og gasser lett kan passere mellom disse og vevet i kroppen eller til lufta i lungene. Vener fører blodet fra kroppen til hjertet, og har klaffer som hindrer blodet i å gå feil vei. Blodet renner hele tiden mot hjertet. Dersom det ikke hadde vært klaffer, ville oksygenrikt og oksygenfattig blod blitt blandet sammen.

21 Fortsettelse hjertet Tegn blodets kretsløp på s. 80 i boka di.
Sett på riktig navn og beskriv hva som skjer i de ulike kamrene. Hjertet består av fire kamre, høyre og venstre forkammer og høyre og venstre hjertekammer. Forkamrene har tynnest muskel siden de bare skal pumpe blodet inn i hjertekamrene. Høyre forkammer pumper oksygenfattig blod fra kroppen til høyre hjertekammer som pumper blodet videre til lungene. Venstre forkammer pumper oksygenrikt blod fra lungene til venstre hjertekammer. Venstre hjertekammer har tykkest muskel fordi det skal pumpe blodet til cellene i hele kroppen.

22 Aktivitet Hvor mye blod pumper hjertet ditt?
Finn ut hvor mange ganger hjertet ditt slår i minuttet når du er i ro. Ta pulsen på halsen eller på håndleddet. Tell antall slag i et halvt minutt og gang med to for å få antall slag i minuttet. Regn ut hvor mange ganger hjertet ditt slår i løpet av en time. Hvor mange ganger slår det i løpet av et døgn?

23 Hvor mye blod pumper hjertet ditt?
Hjertet pumper ca. 70 ml blod hver gang det trekker seg sammen. Hvor mye blod pumper hjertet ditt hvert minutt når du er i ro? Når du trener, trenger musklene mer energi, og hjertet må slå fortere for å bringe fram oksygengass. Hopp opp og ned ved siden av pulten din i to minutter slik at du blir andpusten. Ta pulsen på nytt og finn ut hvor mye blod hjertet ditt pumper hvert minutt når du har høy puls. Nøtt: Hvor mange 0,5 l brusflasker ville hjertet ditt fylt hvert minutt med den rytmen det har nå? Lysbilde 23 Har vi 72 slag i minuttet, gir det 70 ml/slagx72 slag/min.=5040 ml/minutt. Dvs. ca. 5 liter hvert minutt. Vi har ca. 5 liter blod i kroppen, og det vil si at blodet sirkulerer ca. 1 gang per minutt. Det tar derfor ca. ett minutt for de røde blodcellene å gå fra venstre hjertekammer ut i kroppen, til høyre hjertehalvdel, til lungekretsløpet og tilbake til venstre hjertehalvdel. Ikke rart blodcellene ikke lever mer enn 120 dager. Nøtt: Fylt ca 10 flasker med blod hvert minutt.

24 Hjertet blir ikke trøtt.
Hjertet slår ca. 70 ganger i minuttet. Hjertet har spesielle muskelceller som slår døgnet rundt hele livet, uten å bli slitne.

25 Lungene Menneskene har to lunger.
Tegn lungene og lungeblærer s. 81 i boka di, vis ved hjelp av piler og ord hvordan blodet beveger seg Menneskene har to lunger. Det oksygenfattige blodet pumpes til lungene. Lungene er oppdelt i flere hundre millioner små, luftfylte blærer = lungeblærer som er omgitt av hårrørsårer. Stor overflate på ca. 75 m2 slik at oksygengass og karbondioksidgass lett kan strømme gjennom hinnene med blod på den ene siden og lufta i lungene på den andre siden.

26 De røde blodcellene Menneskene har ca. 5 liter blod i kroppen.
Hva skjer med kroppen dersom du har for lite jern i kostholdet? Gjør nøkkelspørsmålene s. 81 Menneskene har ca. 5 liter blod i kroppen. De røde blodcellene frakter oksygengass. Hemoglobin i blodcellene binder seg til oksygengass. Kroppen lager hele tiden nye blodceller fordi de er utslitte etter 120 dager. Dette skjer i den røde beinmargen. Til det trengs det blant annet jern og B-vitaminer. Lysbilde 26 Når blodet passerer gjennom kapillærene i lungene der det er mye oksygengass, binder oksygenet seg til hemoglobinet. Blodcellene blir utslitte etter 120 dager, og jernet og de fleste andre stoffene blir tatt vare på. Det som kroppen ikke kan bruke, kommer ut med avføringen. Det er disse stoffene som gjør avføringen brun og urinen gul. Blodmangel = kroppen får for lite hemoglobin. Det skyldes oftest jernmangel. Ved for lite jern greier ikke kroppen å produsere nok hemoglobin. Jernmangel kan oppstå ved blødninger (mens) eller for lite jern i kosten. CO (Karbondioksid) er livsfarlig for kroppen, og binder seg lettere til hemoglobin enn oksygengass, og da vil ikke blodet greie å transportere oksygengass til cellene som trenger det til celleåndingen. CO finnes blant annet i sigarettrøyk, og de som røyker vil merke det at den fysiske kapasiteten nedsettes.

27 Organismer skaffer oksygengass på ulike måter
Amøber Encellede, små organismer Har ikke pusteorgan Kort vei fra overflaten og inn til innerste området i cellen. Oksygengass i oppløst vann trenger gjennom cellemembraen og inn i amøben (diffusjon) Karbondioksidgass slipper ut av amøben. Lysbilde 27 Alle dyr er avhengig av å få oksygengass til alle cellene i kroppen til celleåndinga. Dyr har gjennom tidene utviklet seg til forskjellige grupper og arter tilpasset et liv i ulike miljøer. Slik har de utviklet spesielle organer for oksygenopptak og gassutskillelse. Fisk kan ikke leve på land og vi mennesker kan ikke leve under vann. Noen organismer kan forandre levested under livsløpet, som frosken. Gassutvekslingen mellom omgivelsene og organismene foregår ved diffusjon. Gasser fra områder med høy konsentrasjon diffunderer til områder med lav konsentrasjon.

28 Organismer skaffer oksygengass på ulike måter
Meitemarken Puster med huden Huden er tynn og består av bare noen få lag med celler. I huden er det tynne blodårer som tar opp oksygengass. Blodet transporterer oksygengass til og karbondioksidgass fra alle cellene i kroppen. Trenger lite oksygengass. Lysbilde 28 Må passe på at huden ikke tørker. Det er derfor den er nedgravd i jorda, slik at den kan ta vare på fuktigheten sin og samtidig beskytte seg mot solen. Hva etter et kraftig regnvær?

29 Organismer skaffer oksygengass på ulike måter
Insekter Omgitt av et vanntett skjelett med hull som leder inn i et rørsystem. Rørsystemet fungerer som et ventilasjonsanlegg. Oksygengass med oksygenrik luft siver inn gjennom hullene i skjelettet og gjennom rørsystemet og til alle cellene. Insektene har ikke lunger og trenger ikke blod for å transportere gassene. Lysbilde 29 Rørsystemet som grener seg i hele kroppen fra hull i det ytre skjelettet, kalles trakeer. Kroppsbevegelsen til insektene gir en pumpeeffekt på kroppsvæsken.

30 Organismer skaffer oksygengass på ulike måter
Fiskene Har ikke lunger, men tar opp oksygengass fra vannet med gjeller. Gjellene er fylt med tynne blodårer. Når det er mindre oksygengass i blodårene i gjellene enn i vannet, strømmer oksygengass inn i blodårene. Karbondioksidgass går motsatt vei og ut i vannet. Se film NRK skole - Fiskegjeller

31 Organismer skaffer oksygengass på ulike måter
Hvalen Har ”nesa” på toppen av hodet. Hvalen er et pattedyr, men er tilpasset et liv i vann. Hvalens nese er tilpasset et liv i vann. Ingen luktefunksjon – kun rent pusteorgan. Pustehullet har en kraftig lukkemuskel som er lukket når hvalen dukker. En annen muskel åpner hullet når den kommer over overflaten og styres av hvalens vilje. Hva vil skje dersom hvalen mister bevisstheten? Gjør nøkkelspørsmålene s. 83

32 Hva har du lært?

33 Ekstraoppgave Velg deg ut tre dyr.
Finn ut hvordan de skaffer seg oksygen til celleåndingen.