Barns rett til å snakke "fritt" Barns rett til å snakke "fritt". Forforståelser, tilrettelegging og resultater fra forskning. Astrid Strandbu Professor RKBU-Nord UiT Norges arktiske universitet 26.05.16

«Fra sak til menneske» Barnekonvensjonen Teoretiske skille mellom subjekt og objekt Barns forventninger ved deltakelse (barnevernet) Barns erfaringer med deltakelse (familievernet)

Barns rett til å snakke fritt 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modning. 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler. (Artikkel 12 i barnekonvensjonen)

«…retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene…» FNs fortolkninger av «fritt»: Barnet skal bestemme selv om det vil uttale seg. Barnet skal bestemme hva det eventuelt vil uttale seg om. Det er ikke er et krav at barnet skal ha en mening om utfallet av saken for å kunne uttale seg. Barnet skal imidlertid gis mulighet til å uttale seg om det barnet opplever som viktig og det barnet selv ønsker å uttale seg om. Barnet skal få uttale seg uten utilbørlig påvirkning og press fra andre. (FNs General Comment No. 12, 2009, pkt 22).

«Han har kastet redningsvesten fra seg og rusler bortover stranden. Han har støvlene på. Må ikke bli våt og kald på beina. Jeg følger han med blikket. Jeg kjenner han godt. Passer på han.   Hva tenker han på? Hvor er det han går? Jeg ser på han. Hva ser han på fra der han er? Hvordan flytte meg så jeg kan se det han ser?» (Strandbu 2011:47)

En fundamental tvetydighet ved det å være et menneske: ”…den andre er der både som objekt for meg, og som eit anna subjekt saman med meg.” (Skjervheim 1959: 56).

Intersubjektivitet og intersubjektivitetsmodus Intersubjektiv forståelse: flere subjekter har en felles forståelse. Intersubjektivitetsmodus: En spesiell holdning i møtet med den andre. A) Jeg har respekt for at jeg og den andre forstår verden på ulike måter. B) Jeg har et ønske om å forstå verden også slik den andre forstår den. Hvordan «flytte meg» så jeg kan se det han ser? For å forstå den andre, må vi være i en helt spesiell modus. Oftest skiller vår egen historie og erfaringer seg den fra andres. Vi har da en forståelsesutfordring vi må ta alvorlig. Å innta en intersubjektivitetsmodus innebærer at vi tar denne forståelsesutfordringen på alvor. (Skjervheim 2000).

Å innta et intersubjektivitetsmodus i møtet med den andre: «Hver og en må bære sitt eget univers (…) og folk flest er bare måtelig interessert i å forstå hvordan naboen har greid å bære sitt.» (Adams 1996). Henry Adams - historiker

Barns forventninger når de skal delta i beslutningsprosesser (Thomas 2002)

(Strandbu og Vis 2016)

«…å bli hørt…» Problematisk – barnet blir den passive som må høres av noen dersom det skal bli hørt. Synliggjør voksnes aktivitetsplikt til å høre barnet. 1) Sørge for at barnets mening bringes frem 2) Sørge for at barnets mening blir vurdert, tatt på alvor og gitt behørig vekt. «Å ta den andre (her barnet) alvorleg er det same som å væra viljug til å ta hans meininger opp til ettertanke, eventuelt diskusjon.» (Skjervheim, 2002:23.)

Høring av barn i forbindelse med mekling Barn har unntaksvis vært direkte involvert i meklinger Ekeland og Myklebust (1997): barn hørt i 2 % av meklingene. Ådnanes mfl. (2011): barn hørt i 4 % av meklingene. Årsrapport fra Bufdir (2015): barn hørt i 7 % av meklingene i 2014. Årsrapport fra Bufdir (2016): barn ble hørt i 8,4 % av meklingene i 2015. En fordobling på fire år. Hva har skjedd?

Meklingsmodellen ”Barn i mekling” (BIM) Kort informasjon med både barn og foreldre tilstede. vet barna hvorfor de er invitert med på mekling? foreldre og barn informeres om barns rett til å bli hørt Mekler snakker med barna mens foreldrene er på venterommet. A) Hvordan har du/dere det? B) Hva har skjedd/ hva skjer? C) Budskap til foreldrene – enighet om hva som skal skrives ned Ordinær meklingssamtale med foreldrene Mekler starter med å lese opp budskapet fra barna Mekling avsluttes med at det formuleres en avtale Avsluttende samtale avtalen leses opp Tilbud om å komme tilbake til etter 6 mnd.

Forskningsprosjektet «Høring av barn i mekling» Spørreskjema til meklere Spørreskjema til foreldre Spørreskjema til barn Intervjuer med meklere (250 BIM-meklinger med 413 barn) 217 BIM-meklinger med 356 barn

Høring av barn i mekling – kontroversielt tema Bekymring for at det å involvere barnet i mekling vil belaste barna ytterligere i en allerede vanskelig og stressende livssituasjon: Vil barnet føle ansvar for beslutningen? Vil barnet bli involvert i konflikten mellom foreldrene? Vil barnet oppleve lojalitetskonflikt? Oppfatning av at barn er sårbar for suggesjon og kanskje ikke snakker sant Vil barnet føle seg manipulert av en eller begge foreldrene og at barnet skal bli presset til å uttale seg om noe det ikke vil si noe om (Bruland og Taklo 2012; Bondevik og Meren 1997; Langballe 2007; Schoffer 2005).

Kunnskapsstatus «Samtaler med barn» «De fleste meklere er enige om at det er viktig å skåne barna og at det alltid må vurderes nøye hvorvidt det vil innebære en risiko for barnet å inkluderes, både i forhold til foreldres konfliktnivå og barnets utviklingsnivå.» (Ask og Kjeldsen 2015: 85 og 79). MEN: Kunnskapsgjennomgangen viser at det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at det å inkludere barnet i forbindelse med mekling faktisk innebærer risiko for barnets utvikling og velvære.

Problemstilling ny publikasjon Har type mekling, konfliktnivå og andre belastende forhold i familien betydning for barns erfaringer og ønske om å være med til mekling? (Strandbu og Thørnblad 2016)

Hvordan kan profesjonelle lykkes bedre med å møte barn som mennesker og ikke som saker? Utfordre egne forforståelser når det gjelder syn på barn og hva som er bra og hva som ikke er bra for barn. Gi barn tilstrekkelig med informasjon! Ta barn på alvor – vær villig til å ta barnets mening opp til ettertanke og eventuelt diskusjon. Etabler strukturer hvor barnet kan få snakke «fritt». «Samtale med barn» sikrer ikke nødvendigvis deltakelse. Innta et intersubjektivitetsmodus – jakt på barnets perspektiv!