Lederlønn i kommunal sektor Praksis og erfaringer fra lokale lederlønnsforhandlinger. Undersøkelse av forhandlinger etter kapittel 3 i Hovedtariffavtalen, gjennomført for KS og forhandlingssammenslutningene 2007-2008. Hovedfunn. Åsmund Arup Seip Fafo

Om undersøkelsen Spørreundersøkelse til kommuner/fylker 406 e-postinvitasjoner, 227 besvarte, 56 prosent svar Besvart av personalsjef/-kontor eller rådmann, og representerer dermed arbeidsgivers syn/vurdering God representativitet med hensyn til størrelse på kommune Caseundersøkelse av 10 kommuner og 2 fylkes-kommuner Intervju med representant for arbeidsgiver og tillitsvalgte, til sammen 48 personer Casekommuner valgt i samarbeid med oppdragsgiver, intervjuobjekter valgt av Fafo

Lønnspolitikk for ledere i HTAs kapittel 3 En egen skriftlig lønnspolitikk for ledere finnes i 35 prosent av kommunene/fylkeskommunene. Lederavtaler er tatt i bruk i flere tonivåkommuner (69 prosent) enn andre kommuner (40 prosent). Sannsynligheten for å ta i bruk lederavtaler øker betydelig med størrelsen på kommunene/fylkeskommunene. Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål er det viktigste kriteriet for vurdering av lederlønninger både i 3.4.1- og i 3.4.2-forhandlingene. Sammen med utøvelse av lederskap har nærmere 70 prosent av kommunene/fylkeskommunene valgt et av disse to kriteriene som det viktigste.

Omfaget av lederlønnsforhandlinger Spørsmål om omfanget av kapittel 3.4.1 eller 3.4.2 har behandlet i over 60 prosent av kommunene/fylkes-kommunene i løpet av de siste to årene. Det er registrert uenighet om omfang i 22 kommuner. 57 prosent av kommunene/fylkeskommunene regner seg som tonivåorganisert. Det finnes anslagsvis 2500 ledere i kapittel 3.4.1 i alle landets kommuner/fylkeskommuner. Det finnes anslagsvis 8700 ledere i kapittel 4.3.2 i alle landets kommuner/fylkeskommuner. (Iflg. KS har PAI-registeret registrert 9600 i hele kap. 3.)

Gjennomføring av lederlønnsforhandlinger I 32 prosent av kommunene/fylkeskommunene gjennomføres det ikke forhandlinger med organisasjonene innenfor kapittel 3.4.1. Tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling, ble lagt fram i 62 prosent (3.4.1) og 81 prosent (3.4.2) av kommunene/fylkeskommunene i forbindelse med forhandlingene. Medarbeidersamtaler/lønnssamtaler benyttes som del av lønnsfastsettelsesprosessen i 39 prosent av kommunene/fylkeskommunene i både kapittel 3.4.1 og 3.4.2. 50 prosent benytter ikke en slik samtale. som del av lønnsfastsettelsesprosessen.

Gjennomføring av lederlønnsforhandlinger. Tidspunkter 64 prosent av kommunene/fylkeskommunene har valgt å gjennomføre 3.4.1- og 3.4.2-forhandlingene innenfor samme måned. 83 prosent av kommunene/fylkeskommunene gjennomfører 3.4.2-forhandlingen samtidig med eller etter forhandlingene i kapittel 5.2. Virkningstidspunk er satt til 01.05 i 81 prosent av 3.4.2-forhandlingene og i 68 prosent av 3.4.1-forhandlingene.

Tvister Bruk av pendelvoldgift innenfor kapittel 3.4.2 ble avtalt i 18 prosent av kommunene/fylkes-kommunene. Brudd i forhandlingene oppsto i 1 prosent av kommunene/fylkeskommunene innenfor kapittel 3.4.1 og i 10 prosent av kommunene/fylkes-kommunene innenfor kapittel 3.4.2. Fagforbundet, NITO og Utdanningsforbundet har vært involvert i flere brudd enn de andre organisasjonene.

Erfaringer fra casekommuner I enkelte kommuner/fylkeskommuner kan det skape utfordringer at forhandlingsbestemmelsene er knyttet så tett opp til organisasjonsstruktur. Noen kommuner/fylkeskommuner har særskilte rammer og en annen praksis rundt lederlønnsforhandlingene. For eksempel: forhandlinger blir lagt til et annet tidspunkt, bruk av særskilte kriterier, aktiv bruk av lederavtaler. Mangel på statistisk materiale og lønnsoversikter oppleves som et problem av mange tillitsvalgte. Noen kommuner har valgt å gjennomføre lønnsforhandlinger i stor åpenhet, og har gode erfaringer med det.