Forberedelser til drøftingsmøte og forhandlinger

Presentasjon om: "Forberedelser til drøftingsmøte og forhandlinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forberedelser til drøftingsmøte og forhandlinger
Vi skal nå se nærmere på viktige elementer i forberedelsesarbeidet til forhandlingene, og spesielt til drøftingsmøtene som skal avholdes før forhandlingene. Det skal årlig minst avholdes felles drøftingsmøtet for alle lønnskapitler og et møtet for hvert av lønnskapitlene 3.4, 4 og 5 med mindre annet avtales. Lokale forhandlinger innebærer en krevende arbeidsprosess der mange er involverte, det enkelte medlem, klubben, hovedtillitsvalgt, forhandlingsdelegasjon, lokallagsstyret og ofte også fylkesstyret. De ulike aktørene vil ha forskjellige roller alt etter hvor i forhandlingsprosessen vi er i. Den interne prosessen kan være forskjellig , alt etter kommunen/fylkeskommunens størrelse, den lokale lønnspolitikken, tradisjoner, prosesser og prosedyrer partene er enige om. Det viktigste er at Utdanningsforbundet i den enkelte kommune/fylkeskommune er seg bevisst hva som skal til av forberedelser og sørger for at medlemmene og klubbene blir involvert til rett tid. Og at Utdanningsforbundet skal sørge for at partene blir enige om gode prosedyrer og prosesser for forhandlingene. Først da vil de lokale forhandlingene ha legitimitet blant medlemmene. Grunnkurs i forhandlingskompetanse Leksjon 3 Side av 5

2 Forhandlingsprosessen starter med å avklare med egne medlemmer
Lønnspolitikk med kriterier Avklare mandat Langsiktig påvirkningsarbeid Forberedelser: Prioriteringer og strategi Avtalefesting og oppfølging 3.2.1-møte Drøftingsmøte Avtale eller brudd Presentere krav Vi er nå i startfasen av forberedelsen til lokale forhandlinger. Hva må ligge til grunn for forhandlinger? Jo, vi må selvsagt vite synspunktene til medlemmene. Hva mener medlemmene vi skal prioritere? I mange forhandlingssammenhenger vil man ofte snakke om mandat, altså fullmakten som en person, eller gruppe har for å beslutte eller uttale seg i en gitt sak eller et spørsmål. Når det gjelder lokale lønnsforhandler, snakker vi heller om å legge til rette for interne prosesser som gjør at medlemmene får si sin mening, og at de som forhandler er lydhøre for hva medlemmene ønsker. Altså på samme måte som når sentralstyret skal forberede krav til sentrale forhandlinger, dvs. at medlemmene blir hørt gjennom interne høringer. Forhandlings-fasen Motta og utforske tilbud Side 2 Side av 5

3 Du må vite hva medlemmene ønsker
Interne prosesser Forhandlinger er en toveis prosess – du står mellom arbeidsgiver og medlemmene Du må sørge for å vite hva medlemmene mener og ta hensyn til dette Bidra til å skape realistiske forventninger hos medlemmene – man får ikke alt Våre med- lemmer Forhandler for Utdannings- forbundet Det er lokallagsstyrene som har ansvar for at det settes i gang lokale prosesser rundt lokale forhandlinger. Det skal etableres prosedyrer som ivaretar demokrati og medvirkning i forberedelsen av forhandlingene. Både enkeltmedlemmer og klubbtillitsvalgte skal ha informasjon, og klubbene må få være med på å diskutere hovedretning for forhandlingene. Dette bøtr helst skje før møtet! De interne prosessene kan gjøres på mange ulike måter; klubbmøter, medlemsmøter, klubbmøter på tvers av flere arbeidsplasser, skriftlige innspill, lokallagsstyret deltar på klubbmøter osv. Det viktige er at alle medlemmene, også ledere, har møteplasser der lønn og lønnspolitikk drøftes før forhandlingene. Side av 5

4 Bruk tid til å bearbeide og utforme krav
En bør bearbeide og utforme krav på bakgrunn av: Lokal lønnspolitikk med kriterier og møtet Utdanningsforbundets lønnspolitikk og føringer Eventuelle føringer og anbefalinger fra det sentrale oppgjøret Høringer/innsendte forslag fra klubber og medlemmer Forhandlingsdelegasjonens egne oppfatninger Signaler om prioriteringer fra arbeidsgiver Vurder omfanget av kravene Det er viktig å følge opp enighetene fra lønnspolitikken og møtet. Vi er ikke troverdige som forhandlingspart om ikke kravene våre gjenspeiler enighetene! Samtidig skal Utdanningsforbundets politikk legges til grunn. Det kan godt hende at kompromissene i møtet ikke er helt i tråd med Utdanningsforbundets overordnede politikk, men de bør være i tråd med lokal lønnspolitikk med kriterier. Delegasjonene skal selvsagt ta hensyn til hva medlemmene har gitt av innspill. Det er særlig viktig at forhandlingsdelegasjonen vurderer krav for medlemsgrupper/medlemmer som ikke er så synlige, og som ikke sender inn synspunkter og egne krav. Forhandlingsdelegasjonen må vurdere krav for alle medlemsgruppene. Delegasjonen skal selvsagt også selv vurdere egne prioriteringer, som ofte vil være basert på tidligere erfaringer og resultater. I utgangspunktet bør kan kravene prioriteres uavhengig av arbeidsgivers syn signaler om prioriteringer. Men det er viktig å se til arbeidsgivers satsingsområder. Ved å se til arbeidsgivers satsingsområder, vet man hva det er enklest og vanskeligst å få uttelling for. Det har betydning for hvordan man taktisk skal prioritere egne krav for å sikre større økonomisk uttelling. Det er viktig å vurdere omfanget av krav og å være tydelig på prioriteringene. Hvis det fremmes for høye krav og for mange krav vil arbeidsgiver kunne plukke litt og her og litt der - ut fra egne prioriteringer, og Utdanningsforbundet får kanskje ikke gjennomslag for det som i utgangspunktet var viktigst. Side av 5

5 Og når det gjelder kravene….
Ingen skal uteglemmes Alle forslag til krav skal vurderes Ingen har rett til å få sine krav fremmet overfor arbeidsgiver Forhandlingsdelegasjonen avgjør hvilke krav som skal fremmes og prioriteringen av disse Kravene og prioriteringen må ha legitimitet blant medlemmene Side av 5

6 Noe å tenke på i kapittel 4
Hvordan få minst pro rata andel av potten? Hvordan forholde seg til at det nå er èn felles lønnsstige for både barnehagelærere og skolelærere? Bør inspektører løftes fra kapittel 4 og til kapittel og eventuelt fra hvilken dato? Hvordan forholde seg til nytilsatte som enten har fått mindre eller mer i lønn enn kollegaene med tilsvarende bakgrunn og oppgaver? Hvordan forholde seg til forskjeller som har oppstått mellom medlemsgrupper som resultat av tidligere års lokale forhandlinger – og som nå blir mer varige? Hvordan forholde seg til at noen medlemsgrupper har fått mer i sentrale forhandlinger enn andre? Hvordan løfte ansatte ut av pottforhandlingene og inn under andre bestemmelser i kapittel 4? Still gjerne ett og ett spørsmål ut i salen – og inviter deltakerne til å mene noe. Alternativt gi gruppene et par minutter rundt bordene før man lufter problemstillingene. Du trenger ikke å gå gjennom samtlige spørsmål…. Hvis arbeidsgiver ønsker å løfte flere mellomledere fra kap. 4 til kap kan det være et viktig spørsmål fra hvilken dato dette skal gjelde. Ledere i kap. 4 får jo et sentralt tillegg på linje med alle andre ansatte i 2017. Kapittel 4 har fler ulike forhandlingsbestemmelser som kommer i tillegg til den som gjelder for lokale pottforhandlinger. Disse bestemmelsene skal brukes når kriteriene for anvendelse av disse bestemmelsene er oppfylt. Dersom kriteriene for særskilte forhandlinger er oppfylt på samme tidspunkt som dato for lokale pott-forhandlingene, er det ingenting til hinder for å gi lønn på tilsvarende kriterier i de lokale pott-forhandlingene. Forhandlinger basert de særskilte bestemmelsene skal imidlertid ikke bare skyves til det foreligger en pott til lokale forhandlinger. Side av 5

7 Forberedelsene er avgjørende for suksess
Lønnspolitikk med kriterier Avklare mandat Langsiktig påvirkningsarbeid Forberedelser: Prioriteringer og strategi Avtalefesting og oppfølging 3.2.1-møte Drøftingsmøte Avtale eller brudd Presentere krav På bakgrunn av den interne prosessen blant medlemmer og arbeidsplasstillitsvalgte, må prioriteringene og strategiene legges. Det er mange hensyn å ta og mange vurderinger; resultatet av de siste lokale forhandlingene, evalueringene etter forhandlingene, resultatet av de siste sentrale forhandlingene, hva ligger i den lokale lønnspolitikken og ikke minst, hva ønsker medlemmene? Det kan oppstå dilemmaer; medlemmene ønsker ikke lokale forhandlinger, om det skal gjennomføres lokale forhandlinger, ønskes pengene strøs tynt ut over – noe som kanskje ikke er i tråd med lønnspolitikken. Eller at medlemmene gir samstemmig uttrykk for at kontaktlærerne skal prioriteres, men dere vet at det ikke blir mulig å vinne fram med. Forhandlings-fasen Motta og utforske tilbud Side 7 Side av 5

8 Forberedelsene - Du må ha kunnskap om:
Kommunens lønnspolitikk – med kriterier for lokale lønnstillegg For å kunne bruke dette i din argumentasjon Resultatene av de siste års forhandlinger (for alle grupper i kommunen) Det kan ha betydning for årets forhandlinger Avtaleverket Som angir spillereglene for forhandlingene Er de lokale retningslinjene for gjennomføringen av forhandlingene revidert? (Jf. vedlegg 3) Lønnsbetingelser for egne medlemmer – og andre arbeidstakere i kommunen (og nabokommunene) Som kan brukes når du skal påvirke fordelingen av potten Prikkpunkt 1: Uansett om det er omforent lønnspolitikk eller ikke i kommunen, må dere kjenne lønnspolitikken med kriterier så godt at dere kan bruke den i egen argumentasjon for egne krav. Desto mer argumentasjon som kan hektes på lønnspolitikken, dess vanskeligere er det for arbeidsgiver å gå i mot kravet. Dere må vite hva som er viktig for kommunen. Hva er Utdanningsforbundet og kommunen enige om å prioritere? Prikkpunkt 2: Dere må gå tilbake for å se på resultatene av de siste års forhandlinger. Og dere må se på evalueringene som ble gjort etter forhandlingene. Er det noe i resultatene og/eller i evalueringene som bør ha betydning for årets prioriteringer? Prikkpunkt 3: Hva er det i avtaleverket som har betydning for forberedelsene? Er det endringer fra sist? Ligger det føringer fra de sentrale partene? Har sentralstyret i Utdanningsforbundet gjort vedtak som har betydning for forhandlingene? Prikkpunkt 4: Har dere god nok oversikt over lønnsbetingelsene for medlemmene? Har dere fått lønnsopplysningene dere har bedt om fra arbeidsgiver? Det er et godt råd å skaffe seg oversikt over nabokommunenes lønnsbetingelser, for eksempel hva kontaktlærertillegget er, tillegg for pedagogisk leder m.m. Side av 5

9 Forberedelsene: Du må prioritere og lage en strategi
Hva skal prioriteres for egen del? Hva MÅ vi ha – og hva er hyggelig å få? Hva vil være viktig for arbeidsgiver? Hvilke mål og prioriteringer er uttrykt? Hvilke argumenter og fakta vektlegges? Hvordan vil andre organisasjoner gå fram? Hva vil være de andre fagforeningenes prioriteringer og argumentasjon? Hvor er de konkurrenter og hvor kan de være allierte? Hvordan skal vi argumentere for å vinne arbeidsgiver? Planlegg tydelige prioriteringer og argumenter for møtet Så kommer det vanskelig arbeidet. Vi har tusen gode argumenter for høyere lønn for ALLE grupper og alle medlemmer! Det må lages en plan for hva som MÅ oppnås og hva som er hyggelig å få til. På dette stadiet må dere ha god kjennskap til hva som er viktig for arbeidsgiver. Hva er uttrykt i lønnspolitikken? Hva er uttrykt andre steder? Det kan for eksempel være sagt noe på samlinger med enhetslederne som delegasjonen bør vurdere? Har dere god nok kunnskap om andre organisasjoners prioriteringer? Hvis ikke, er det på tide å ta kontakt! I denne fasen må dere finne ut hvem vi kan samarbeide med for å oppnå våre mål. Legg arbeid ned i argumentene. Bruk faglige argumenter - bruk argumenter knyttet til profesjonen – knytt argumentene til kvalitet i opplæringstilbudet. Side av 5

10 Forberedelsene: Dette må du også tenke på…
Har du synspunkter på dagsorden, tidsforløp og -ramme, sted og prosedyre? Avklar krav til sakskunnskap. Sørg for å ha tilgang til nødvendig ekspertise. Forhandler du for å få til en løsning eller en markeringssak? Avklar mandat mellom lokallagstyret og forhandlingsdelegasjonen Avklar roller og oppgaver i forhandlingsdelegasjonen Forhandlingsdelegasjonen skal også være forberedt på de mer praktiske sidene av forhandlingene. De er viktige nok! Det er for eksempel veldig viktig å legge opp til at dere får god nok tid mellom forhandlingsrundene. Dere må vurdere om forhandlingsdelegasjonen besitter nødvendig kunnskap på alle områder, hvis ikke må dere vurdere hvordan eksperter på ulike områder skal brukes underveis. Er dere reelt opptatt av å komme fram til løsning, eller tegner prioriteringene fra Utdanningsforbundet seg til å være mer markeringer enn forhandlinger? Om Utdanningsforbundet fremmer kun krav om at potten skal fordeles likt til alle, og dere samtidig vet at arbeidsgiver mener at det ikke er god forvaltning av lokale midler, er det en markeringssak. Det må avklares hvem som har mandat til å vedta endelige prioriteringer og mandat til å gjøre omprioriteringer underveis. Vårt klare råd er at forhandlingsdelegasjonen gis slik fullmakt fra lokallagsstyret (forhandlingsdelegasjonen har alltid fullmakt overfor arbeidsgiver, men de kan eventuelt handle utover sitt mandat). Det må aldri underveis i forhandlingene, være tvil om at delegasjonen har fullmakt til å gjennomføre forhandlingene. MEN: det er lov å ta kontakt med lokallagsleder eller andre i lokallagsstyret for å be om råd underveis! Rollene og oppgaver i forhandlingsdelegasjonen må avklares i god tid.

11 3.2.1-møtet er forhandlinger om forhandlingene
Drøftingsmøtene etter hovedtariffavtalens pkt består for det første av et lønnspolitisk drøftingsmøte som skal omfatte forhandlingene for alle stillingsgruppene, både kapittel 3.4, 4 og 5. Dette er viktig fordi lønnspolitikken skal være helhetlig. I tillegg skal det avholdes separate møter for forhandlingene i de ulike kapitlene, med mindre man blir enige om noe annet. Vi er kommet til møtet der veldig mange av premissene for forhandlingene legges, møtet som altså er viktigere enn du (og arbeidsgiver) kanskje skulle tro. Skulle det bli brudd i forhandlingene vil referatet fra møtet være et av de viktigste dokumentene i den sentrale behandlingen – og dermed for hva som blir utfallet. Dere skal være like godt forberedt til dette møtet som dere er til selve forhandlingene! Det er arbeidsgiver som har ansvar for å innkalle til møtet. Mange forteller at de opplever møtet som et informasjonsmøte fra arbeidsgiver. Men Utdanningsforbundet har også et ansvar for at dette møtet fungerer etter hensikten. Send gjerne innspill til dagsorden på forhånd. Bør stå «Lønnspolitikk med kriterier» i figuren og ikke lønnspolitisk dokument. Side av 5

12 Du skal vite hva du vil med 3.2.1-møtet
Deg selv Arbeidsgivers posisjon Arbeidsdeling forhandlings- delegasjonen Spille-reglene Lønns-opplysninger Beregnings-utvalg Kan noen flyttes ut av 4.2.1? Lønnspolitikk med kriterier Tidsplan Signaler om prioriteringer Arbeidsgivers posisjon: Har du snakket så mye med arbeidsgiver at du vet hva hun tenker og hva slags målsettinger hun har? Hva har du fått vite siden sist? Arbeidsdelings forhandlingsdelegasjonen: Hvem fører ordet? Hvem observerer? Spillereglene for forhandlingene: Er det grunn til å gå gjennom HTAs vedlegg? Hvordan vil du ha det? Forhandlingsrekkefølgen, sikre at arbeidsgiver faktisk har til hensikt å informere om krav/tilbud underveis. Hvordan skal dette skje? Vis svar på spørsmålet om det ble avholdt fellesmøter der en ble orientert om krav/tilbud. Likeverdigheten er viktig å ta opp. Ta fram evalueringen fra sist forhandling. Hva med klimaet/tonen? Hvor stor del av potten skal legges ut i første tilbud? Ble enige! Lønnsopplysninger:Hva slags lønnsopplysninger skal vi be om fra arbeidsgiver? Hvorfor skal vi ha disse? Hva skal vi gjøre selv? Beregningsutvalg: Hvem skal sitte der, og hva skal de gjøre? Mer enn å beregne potten? Løfte ut av pottforhandlingene: Kan noen arbeidstakere flyttes ut av pottforhandlingene og inn under de andre forhandlingsbestemmelsene i kapittel 4 eller flyttes til kapittel 3.4? Lønnspolitikk/kriterier: Lønnspolitikken skal allerede inneholde kriterier. Det er ikke på møtet det skal diskuteres nye kriterier. På møtet skal det diskuteres hvilke kriterier som har høyest prioritering i de kommende forhandlingene Felles tolkninger om lønnspolitikken og kriterier. Punktet som mest sannsynlig er det mest krevende og trengs nøye vurderinger på om en skal inngå kompromisser eller ikke. Tidsplan: Du vet at tiden blir knapp. Du skal legge fram en tidsplan som gjør forhandlingene levelige. UDF er en stor organisasjon! Signaler om prioriteringer: Legg fram noen hovedprioriteringer, noen hovedbegrunnelser.

13 Fire faktorer som henger sammen
Forhandlings- prosessen Resultatet 3.2.1-møtet Lønnspolitisk dokument Det lønnspolitiske dokumentet skal stå sentralt på møtet møtet legger premisser for forhandlingsprosessen. Og forhandlingsprosessen avgjør resultatet. Side av 5

14 3.2.1-møtet legger premisser for forhandlingene
Her sendes det viktige signaler fra både arbeidsgiver og de ulike fagforeningene Få fram dine hovedprioriteringer i de kommende forhandlingene Bruk lønnspolitisk dokument med kriterier som en referanse Fang opp signaler fra arbeidsgiver og de andre fagforeningene – som kan være nyttig seinere Vær tydelig og med gode begrunnelser Bygg bro mellom arbeidsgivers og din argumentasjon Premissene for forhandlingene legges i dette møtet. En kan si at dette på mange måter er et forhandlingsmøte, fordi det man ikke får til i dette møtet, blir ofte vanskelig å løse når en kommer til selve forhandlingene. Det er i dette møtet at partene tilpasser seg hverandre. Selv om dere legger fram godt begrunnede prioriteringer på dette møtet, som også er forankret i lokal lønnspolitikk med kriterier, kan det hende at dere og arbeidsgiver (og andre fagforeninger for den slags skyld), likevel har ulike prioriteringer og meninger om hva som i år er best måte å bruke de lokale lønnsmidlene på. Dette er ikke et drøftingsmøte etter hovedavtalen. Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsretten sin! Dere skal ta som en selvfølge at arbeidsgiver lytter til dere, og tar hensyn til deres argumenter. Men det innebærer også at det skal være en selvfølge at dere lytter til arbeidsgiver og tar hensyn til deres argumenter. Det hender at arbeidsgiver har gode argumenter! Det er gjensidig krav til at partene skal gi tydelige prioriteringer og begrunnelser. (Retningslinjene). Ta tak i arbeidsgivers argumenter som passer til egne krav. Side av 5

15 Hva skal drøftes på 3.2.1-møtet?
«Drøftingene skal ta utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger , (jf. vedlegg 3) og bruk av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg.» HTA 3.2.1 Det er med andre ord mye som er tema på møtet. Og ofte er det ikke nok med ett møte. Omfanget av møtet vil i de fleste tilfeller avhenge av hvor langt partene er kommet med den lokale lønnspolitikken. Foreligger det en omforent lokal lønnspolitikk vil det selvsagt være lettere å komme gjennom et møte enn om en starter nærmest på scratch med å diskutere hva innholdet i lønnspolitikken skal være. Kommunes ”totale situasjon” kan være så mye. Vi skal ikke se bort fra at mange kommuner forsøker å gjøre møtet til en arena for å drøfte den elendige økonomiske situasjonen. Den slags må vi prøve å holde unna disse møtene. Som det går fram av HTA, skal bruk av forhandlingsbestemmelsene være tema. Dette innebærer at partene skal drøfte om det er grunnlag for å føre forhandlinger på særskilt grunnlag – det vil si kapitler som skal bidra til å rekruttere og beholde arbeidskraft. Viktig at slike forhandlinger tas når vilkårene for slike forhandlinger faktisk er oppfylt og ikke bare skyves til pott-forhandlingene. Ped.ledertillegget skal være fastsatt før pott-forhandlingene starter. (Det gjelder bare det administrative minimumstillegget til ped.leder, og er neppe en relevant påpeking lenger ettersom de fleste ped.ledere nå har lokale tillegg som ligger over dette minimumsnivået. Som det går fram av bestemmelsen, skal partene drøfte kriterier for lokale lønnstillegg som fremgår av den lokale lønnspolitikken. Det skal ikke drøftes nye kriterier i dette møtet, men partene skal likevel drøfte forståelsen og prioriteringen av de kriterier som skal brukes i disse forhandlingene. Dette er ofte et vanskelig punkt. Ofte blir man ikke enige. Om partene er blitt enige om kriteriene under de tidligere drøftingene om lokal lønnspolitikk, har man vanligvis en mye enklere forhandling å se fram til. Når den lokale lønnspolitikken skal utformes skal det tilstrebes enighet om kriteriene for lokale lønnstillegg, jfr. HTA pkt. 3.2.

16 Viktige avklaringer gjøres i 3.2.1-møtet
Totalpotten skal avklares Et felles beregningsutvalg Uorganiserte skal være med Partene skal bli enige om hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram Framgangsmåten og rekkefølgen i forhandlingene skal avtales HTA vedlegg 3 med mindre annet avtales lokalt Størst først Nok tid Fagforeningene begrunner sine krav før arbeidsgiver kommer med tilbud HTA og vedlegg 3 Grunnlaget for å beregne potten kommer i rundskriv fra KS. Beregningskurset vil gå nøyere inn i hvordan potten regnes ut. Det er viktig å være med i utvalget, og det må ikke være tvil om at Utdanningsforbundet, som en av de største fagforeningene, skal være med. Det er ingen tvil om at uorganiserte skal være med i beregningsgrunnlaget for potten Tillitsvalgte har rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevante for forhandlingene (vedlegg 3) Hva som er relevante lønnsopplysninger, må avklares i god tid. Helst bør spørsmålet om hva som er relevante lønnsopplysninger, avklares før møtet. Arbeidsgiver skal hvert år legge frem tallmateriale/statistikk som viser lønnsnivå og lønnsutvikling bl.a. fordelt på kjønn og stillingskoder (HTA pkt ) Hva arbeidsgiver skal legge fram av tallmateriale, bør også avklares før møtet. Tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, er nedfelt. Det er viktig å vurdere hva som ellers vil være nyttig, for eksempel tallmateriale som gjør det mulig å sammenligne stillingsgrupper og ulike stillingskoder innenfor samme stillingsgruppe. Det er ikke regler om forhandlingsrekkefølgen. Men det er vanlig forhandlingsskikk at rekkefølgen bestemmes ut fra størrelsen på fagforeningen. Fagforeningene med flest medlemmer forhandler først. Mange arbeidsgivere har det travelt med å få gjennomført forhandlingene. Tenk gjennom behovet for tid. Ikke la arbeidsgiver og de små foreningene legge inn minimalt med tid. Det er nedfelt i Retningslinjene (vedlegg 3) at fagforeningene skal få anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver kommer med sitt tilbud. Det er viktig å holde fast på dette! En helhetlig presentasjon av kravene – med gode argumenter, vil ha en positiv effekt. Det fremgår også av vedlegg 3 at arbeidsgiver legger frem tilbud i fellesmøter med mindre partene lokalt er enige om noe annet. Det er viktig å avklare før forhandlingene starter hvordan informasjonen om resultatet skal gjøres. Hvem har ansvar for hva? Hva bør være felles informasjon, hva er arbeidsgivers ansvar og hva skal Utdanningsforbundet informere om selv? I lønnspolitikken for hovedcasen ligger et eksempel på hvordan informasjon etter lokale forhandlinger kan gjøres.

17 Referatet er et viktig dokument
Drøftinger etter er ikke drøftinger etter HA Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsretten Det skal lages referat Enigheter: følges opp i forhandlingene Uenigheter skal framgå Referatet skal godkjennes av deltakerne Blir det brudd, vil den sentrale behandlingen legge stor vekt på hva som står i referatet når uenigheten behandles Etter drøftinger etter 3.2.1, kan ikke arbeidsgiver ensidig bestemme hva som skal være gjeldende, slik arbeidsgiver kan gjøre ved drøftinger etter hovedavtalen. Lokale forhandlinger er et tariffmessig partsforhold som skal være likeverdig. Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsretten sin annet enn når det gjelder uttrykk for egne prioriteringer. Om det ikke lykkes å ble enige, ja, så er det det som er resultatet av drøftingene. Uenighetene forfølger da partene inn i forhandlingene. Det man er enige om i møtet, forplikter alle partene, og følges opp i arbeidet med kravene og senere i forhandlingene. Det partene ev. er uenige om skal komme klart og tydelig fram. Referatet fra møtet er et viktig dokument i den videre prosessen med lokale forhandlinger, og vil også være et viktig dokument ved ev. brudd i lokale forhandlinger. Selv om det er arbeidsgiver som skriver referatet, skal referatet godkjennes av partene. Enten gjøres det i møtet der og da, eller sendes det til partene for eventuelle kommentarer. Vær nøye med at innholdet stemmer overens med som faktisk har skjedd i møtet. Side av 5

18 I drøftingsmøtet skal du også tenke på
Bidra til dialog – framfor å understreke motsetninger Dette er ikke tid og sted for å opponere mot lokale lønnsforhandlinger som sådan Ikke omkamper om allerede nedfelte kriterier for lokale lønnstillegg i den lokale lønnspolitikken Opptre saklig – legg vekt på fakta Vær forberedt! Bidra til å skape en god tone og et godt klima Vis deg interessert gjennom å lytte til de andre Kle deg passelig pent og formelt Hils! Vær formell – tydeliggjør rollene. Side av 5