Avtalebestemmelser og lokalt lønnspolitisk arbeid

Presentasjon om: "Avtalebestemmelser og lokalt lønnspolitisk arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Avtalebestemmelser og lokalt lønnspolitisk arbeid
Grunnkurs i forhandlingskompetanse Leksjon 2 Side av 5

2 3 kapitler - 3 arbeidstakergrupper i HTA
Kapittel 4: De fleste ansatte i kommunen og de fleste av Utdanningsforbundets medlemmer Omfatter bl.a. skolelærere, barnehagelærere, pedagogiske ledere, PP-rådgivere, styrere, rektorer, inspektører og avdelingsledere Lønnsøkning delvis gjennom sentrale forhandlinger mellom KS og Unio og delvis i lokale forhandlinger i kommunen

3 3 kapitler - 3 arbeidstakergrupper i HTA
Kapittel 3: Lederkapitlet Omfatter toppledere, rektorer, styrere, inspektører, avdelingsledere og andre med ansvar for budsjett, økonomi og/eller personale All lønnsdannelse skjer i årlige lokale forhandlinger i kommunen Kapittel 5: Andre ansatte – med høyere akademisk utdanning Få fra Utdanningsforbundet – PP-rådgivere I det videre skal vi konsentrere oss om kapittel 4 – der de fleste medlemmene hører hjemme – og som er hovedtema på dette kurset.

4 Det er flere veier til høyere lønn i kapittel 4
4.2.1 Lokale pottforhandlinger Her må arbeidstakerne kjempe om den samme potten, der størrelsen er bestemt sentralt. Lokale arbeidsgivere stiller sjelden med mer penger enn de må. 4.2.2 Særskilte forhandlinger Ved bl.a. omgjøring av stillinger og endringer i ansvar og arbeidsområde Disse personene kan løftes ut av pottforhandlingene i 4.2.1 Arbeidsgiver må stille meg egne midler Tenk gjennom i god tid før starten på forhandlingene om det er enkeltmedlemmer eller grupper som kan løftes ut av pottforhandlingene og omfattes de andre forhandlingsbestemmelsene. Det vil innebære at medlemmene totalt sett kan komme bedre ut, ettersom arbeidsgiver må stille med egne midler utover det de er forpliktet til å gjøre innenfor forhandlingene Dette kan også tas opp med arbeidsgiver på møtene. Her kan man også ha felles interesser med de andre fagforbundene.

5 Det er flere veier til høyere lønn i kapittel 4
4.2.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere Personene kan løftes ut av forhandlingene. Arbeidsgiver må stille med egne midler 4.2.4 Kompetanse Når arbeidstaker tatt gjennomført relevant videreutdanning Personene kan løftes ut av forhandlingene Før forhandlingene: Gå gjennom og se om det er krav som kan stilles utenfor potten – og bør omfattes av de andre forhandlingsbestemmelsene. Viktig å huske den sentralt avtale merknaden til bestemmelsen om kompetanseforhandlinger (4.2.4) som bla. fremhever at for høgskoleutdannede er ett-årig videreutdanning særlig relevant. Det har betydning for våre medlemmer i barnehage som tar videreutdanning og ikke har et kompetanselønnsystem slik som for lærere i skolen. Diskuter i møtet om de med etterutdanning skal ivaretas i eller i I tillegg kommer forhandlinger om lønn ved ansettelse. I det videre skal vi først og fremst konsentrere oss om de lokale pottforhandlingene:

6 Noen begreper som er greie å kunne
Lønnsmasse Summen av det alle arbeidstakerne tjener i løpet av et år Rammen Den totale kostnaden av lønnsveksten og fellesbestemmelser partene har blitt enige om - oppgis som regel i prosent av lønnsmassen Noe kan avtales gitt sentralt, noe lokalt I 2017 er for eksempel den framforhandlede rammen i utgangspunktet 2,0 prosent, og av disse skal det forhandles om 0,9 prosent lokalt. (Trolig blir rammen mer enn 2,0 prosent i år, når alt skal telles opp.)

7 Noen begreper som er greie å kunne
Potten Dette er det samlede beløpet partene sentralt er enige om at det skal forhandles om lokalt i kapittel Pro Rata Den andelen av den lokale potten som gir Utdanningsforbundets medlemmer den samme prosentvise lønnsvekst som den prosenten som er avsatt til lokale forhandlinger ((I 2017 er for eksempel den framforhandlede rammen i utgangspunktet 2,0 prosent, og av disse skal det forhandles om 0,9 prosent lokalt. (Trolig blir rammen mer enn 2,0 prosent i år, når alt skal telles opp.) ) Medlemmene i Utdanningsforbundet bidrar da til den lokale potten med 0,9 prosent av den samlede lønnen til medlemmene i kommunen som omfattes av kapittel 4. Siden Utdanningsforbundets medlemmer i kapittel 4 tjener bedre enn de fleste andre arbeidstakergruppene, bidrar vi mer til potten enn de som tjener mindre. Utfordringen for oss lokalt, er å få ut minst «vår» andel av potten.

8 Hva forhandles sentralt med KS i kap 4?
De sentrale parter forhandler om sentrale tillegg og fellesbestemmelser De sentrale parter fastsetter om det skal avsettes midler til lokale forhandlinger og evt. størrelsen på potten og de Det er de sentrale partene som beslutter om det skal avsettes penger til lokale forhandlinger i kapittel 4. Utdanningsforbundet ønsker ikke lokale forhandlinger, men vi er ikke i posisjon til å avskaffe forhandlingene. Vi er imidlertid i posisjon til å begrense omfanget, både når det gjelder hyppighet og størrelse på potten. Noe vi har lykkes med. I 2016 var det ingen lokale forhandlinger i kapittel 4 – bare sentrale tillegg. Side 8

9 Rammer for lokale pottforhandlinger (kap 4)
Sentrale føringer: Pottens størrelse Lønns- og forhandlingsbest. Spilleregler Avtalte føringer Lokale føringer: Lønnspolitikk med kriterier Referat møte Protokolltilførsel fra forrige forhandling Dette er hovedrammene for de lokale forhandlingene. Partene sentralt bestemmer hvor mye penger som skal i potten. Og det er ved sentrale forhandlinger det gjøres endringer i lønns- og forhandlingsbestemmelsene – og som vil ha betydning for de lokale forhandlingene. Spillereglene ligger som vedlegg 3 til HTA. Det kommer vi tilbake til. Det er også viktig å være oppmerksom på at det kan ligge føringer i protokollen fra de sentrale forhandlingene i møteboka etter mekling, som ikke er nedfelt i selve tariffavtalen. Det uttrykkes gjerne som ”til protokollen”. De viktigste lokale føringene ligger i lønnspolitikk med kriterier dokument. Der kan partene uttrykke målsettinger og hovedprioriteringer. Og selvsagt det som fremgår av referatet fra man blir enige om i drøftingene. Felles protokolltilførsel fra sist forhandlinger kan også gi føringer for forhandlingene. De lokale lønnsforhandlingene (4.2.1 forhandlinger)

10 Spilleregler for 4.2.1-forhandlingene – vedlegg 3
De lokale partene nedsetter beregningsutvalg Partene fastsetter tidspunkt for oversendes av krav Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav Arbeidsgiver legger fram (første) tilbud i fellesmøte Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av potten Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk, er det dokumentet som viser spillereglene for lokale forhandlinger. Det er med utgangspunkt i dette vedlegget, at de lokale partene utformer sin måte å gjennomføre de lokale forhandlingene på. Blir partene ikke enige om noe annet er det vedlegg 3 som gjelder. Hensikten med retningslinjene er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. Beregningsutvalget: fastsetter pottens størrelse. Viktig å påse at utvalget blir nedsatt. Hvem skal sitte der? Tallberegner eller politiker? Viktig at det er en person som kjenner til hva som skal ligge til grunn for beregningene. Fastsetting av tidspunkt: viktig at Utdanningsforbundet beregner god tid. Organisasjonene gis anledning til å begrunne krav: viktig prinsipp at begrunnelsen gis før første tilbud. Viktig å forberede begrunnelsene, bruke lønnspolitisk dokument og referat fra møtet. Arbeidsgivers tilbud i fellesmøte: Helheten i arbeidsgivers tenkemåte og prioriteringer synliggjøres når tilbud legges fram. Vurder om tilbudet er i tråd med lønnspolitisk dokument og referatet fra møtet. Førstetilbud skal gjenspeile krav fra begge sider: Vurdere om arbeidsgiver har imøtekommet våre krav. Ikke for stor del av potten i første tilbud: Man bør bli enige i møtet hvor stor del av potten som legges ut i første tilbud. Om det skal bli reelle forhandlinger bør ikke mer enn 50-60% legges ut i første tilbud. Side 10

11 Spilleregler for 4.2.1-forhandlingene – vedlegg 3
Tilbudet skal omfatte evt. tilbud til uorganiserte Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud Organisasjonene skal være orientert om tilbud som gis, presentert i fellesmøter Underskriving av protokoll når hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk Omfatte uorganiserte: uorganiserte er med i lønnsmassen, og omfattes av forhandlingene. Det er det første tilbudet som skal omfatte de uorganiserte, angitt på stillingskategori. Det blir Utdanningsforbundets jobb å minimalisere tilbud til de uorganiserte. Det er ikke god forhandlingsskikk at arbeidsgiver legger fram tilbud på nye uorganiserte i senere tilbud, med mindre krav som innfris er typiske gruppekrav som også uorganiserte er innenfor. Det er viktig å være klar over at hvis det kreves at arbeidsgiver legger ut alt til de uorganiserte i første tilbud, gjør dette det vanskelig for arbeidsgiver og legge ut % av potten i første tilbud. Argumentere for gjenstående krav: Det er viktig at arbeidsgiver får høre god argumentasjon for gjenstående krav. Viktig å bruke profesjonsargumentasjon. Skal være orientert om tilbud i fellesmøter: Det er svært viktig at Utdanningsforbundet påser at denne spilleregelen følges! Uten at denne oppfylles, vil det være umulig å ha oversikt. Det er påkrevd å vite hva arbeidsgiver gir av tilbud til andre. Underskriving av protokoll: Dere må for all del ikke underskrive protokollen før dere har oversikt over hvordan potten er fordelt. Det kan være grunnlag for å gjøre omfordelinger i siste fase når en ser helheten. Det kan ha oppstått utilsiktede skjevheter som må ryddes opp i. Dere må selvsagt også forvisse dere om at potten er brukt opp. Det er i denne sluttfasen at arbeidsgiver i noen tilfeller kan gå ut over potten. Side 11

12 Hensikten: reelle forhandlinger og likeverdighet
Spillereglene er IKKE noe arbeidsgiver eller organisasjoner kan endre – de SKAL følges – om partene ikke blir enige om annet Hensikten: reelle forhandlinger og likeverdighet Vedlegg 3 er etter oppgjøret i 2008 knyttet direkte til tariffavtalen med at det står i kap : Vedlegg 3 til HTA ”Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk” gjelder, med mindre partene lokalt etter drøftinger blir enige om annet.” Hensikten med spillereglene er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. Endringene i tariffavtalen ble gjort som følge av evalueringene etter de lokale forhandlingene i 2006.

13 Hva er nytt i årets forhandlinger i kap 4?
Nytt lønnssystem gjør at lokale tillegg blir mer varige. Alle stillingsgrupper har nå harmoniserte lønnsstiger til 16 år basert på utdanningslengde og utdanningsnivå. Både skolelærere og barnehagelærere er nå i samme stillingsgruppe Kapitlene 4B og 4C er slått sammen til kapittel 4 Lønnstillegg som er gitt tidligere flyter oppå – og blir ikke lenger «spist opp» som tidligere – så lenge de sentrale partene er enige om dette. Det kan innebære at det oppstår større og mer varige lønnsforskjeller mellom våre medlemmer. Nå har også barnehagelærerne fått en lønnsstige som gir inntil 16 års ansiennitet. Lokalt er det nå bare ett kapittel 4, som omfatter både barnehagelærere og skolelærere (i motsetning til to delkapitler 4B og 4C tidligere.)

14 Hva er nytt i årets forhandlinger i kap 4?
Stillingsgruppene i kapittel 4 deles inn i 2 lønnsgrupper etter utdanning. Lønnsgruppe 1: UTEN høyere utdanning Lønnsgruppe 2: MED høyere utdanning Det forhandles om èn pott lokalt Men vi bør ha blikk på hvordan denne fordeles mellom stillingsgruppene, og stillingskoder (Pro Rata) Alle Utdanningsforbundets medlemmer i kapittel 4 hører hjemme i lønnsgruppe 2. Selv om det forhandles om èn pott, bør Utdanningsforbundet ha et blikk på hvordan denne fordeles mellom stillingsgrupper og stillingskoder og selvsagt mellom medlemmer av de ulike fagforeninger (Pro Rata). . Det skal sentralt utarbeides egen lønnsstatistikk for henholdsvis lønnsgruppe 1 og lønnsgruppe 2. Dette er et viktig tiltak bl.a. for å unngå mindrelønnsutvikling spesielt for skoleverket som følge av lavtlønnstillegg til ansatte i lønnsgruppe 1.