IKT for læring Mattias Øhra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Digitale mapper som undervisningsmetode i teori og praksis Tom Erik Holteng Rådgiver SEVU.
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Kroppsøvingsdidaktikk
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Strategisk tenkning for undervisning
Prinsipper i opplæringen Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Rektor har fullt ansvar innen
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Videregående skoler i Skien
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Utvikling av barnehage og SFO i Norge
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Hvordan lose aspiranter frem til en vellykket eksamen?
Skolebygging i Trondheim
Mappevurdering som metode – med utgangspunkt i norskfaget og med Classfronter som verktøy
Velkommen til et nytt skoleår!
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole Mattias Øhra Stipendiat.
Digital Mappevurdering Mattias Øhra. Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Å være student Mattias Øhra
Å være student Mattias Øhra
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
IKT og aktive arbeidsformer
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Å være student Mattias Øhra
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Har IKT noe med dette å gjøre? Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole. Har IKT noe med dette å gjøre? Mattias Øhra Stipendiat.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Vurdering og undervisning
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Pedagogisk tiltaksplan Sandgotna skole
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole
Utskrift av presentasjonen:

IKT for læring Mattias Øhra

Skolen og lærebedriften skal: LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Legge til rette for og implementere IKT som støtte for et gjennomgripende pedagogisk fokus på følgende felt: Den enkelte elev skal kunne benytte IKT som sentralt verktøy for differensiering Gjennom bruk av digitale mapper kan den enkelte elev kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre elevers læringsprosess Den enkelte elev skal få tilbakemeldinger på eget arbeid gjennom formativ vurdering (underveis vurdering). Denne vurderingen skal knyttes opp til klare definerte læringsmål Den enkelte elev skal utvikle og reflektere over egne læringsstrategier Eleven skal kunne skille mellom ulike grader av kunnskap og forståelse. De skal skille mellom faktakunnskap, kompetanse og kreativitet. Elevene skal kunne operere samarbeidende i et kunnskapsdelende læringsfellesskap.

Den enkelte elev skal kunne benytte IKT som sentralt verktøy for læring og for differensiering Elevene må kunne benytte alle de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet og som fordrer at eleven selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt egget skolearbeid. Eleven må derfor være inneha en bred digital kompetanse.

Gjennom bruk av digitale mapper kan den enkelte elev kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre elevers læringsprosess Eleven kan konstruere en egen digital mappe hvor refleksjon over egne arbeider inngår. Det skal her være en systematisk samling elevarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere fagområder Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået I FORHOLD TIL VISSE FELLES OPPSATTE MÅL, og den må vise elevens selvrefleksjoner og holdninger til emnet.”

Den enkelte elev skal få tilbakemeldinger på eget arbeid gjennom formativ vurdering (underveis vurdering). Denne vurderingen skal knyttes opp til klare definerte læringsmål Eleven skal få tilbakemelding på egne arbeider av lærere og av medelever underveis i skoleåret og ikke kun ved eksamen.

Den enkelte elev skal utvikle og reflektere over egne læringsstrategier Eleven skal i sin mappe redegjøre for arbeidsmåter, pensum, IKT verktøy osv som hun benytter. Videre skal hun redegjøre for tidsbruk og grad av utholdenhet i sitt skolearbeid. Hun skal lage en profil av egen læringsstrategi som skal drøftes med lærere og medelever minst fire ganger i året

Eleven skal kunne skille mellom ulike grader av kunnskap og forståelse Eleven skal kunne skille mellom ulike grader av kunnskap og forståelse. De skal skille mellom faktakunnskap, kompetanse og kreativitet. Faktuell viten vil si viten om fenomener i omverdenen og er relatert til kvalifikasjoner. Refleksiv eller situert viten er sentralt ift. hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse. Systemisk viten vil si at man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet

Elevene skal kunne operere samarbeidende i et kunnskapsdelende læringsfellesskap. Elevene skal via IKT konstruere, lagre og organisere kunnskap sosialt. Eleven skal være i stand til å jobbe strukturert med felles problemløsningsstrategier, undersøkelsesstrategier og i dialog med medelever og lærere. Eleven skal reflektere over og drøfte med lærer og medelever egen samarbeidsevne min 4 ganger i skoleåret. Eleven skal i sin mappe ha et nivå hvor hun i tillegg til egen læringsstrategi også har formulert egen samarbeidsevne.