Jon Espen Palm, Kjøsterud skole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Advertisements

Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Ungdomstrinn i utvikling
Differensiering fordi…
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Læringsdagene 2014 Rammeprogram.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Didaktiske analysekategorier
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Samarbeid mellom skole og hjem
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Kan ikke alle bare være venner da?
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen
Velkommen til foreldremøte. Glede Fellesskap Helse Ærlighet Fokus på verdier.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Eksamen Hva har jeg lært?.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Finsk lærer i svensk skole
REalfagskommune!.
Velkommen til Apalløkka
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Den teknologiske skolesekken og fagfornyelsen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Jon Espen Palm, Kjøsterud skole Tilpasset opplæring i ungdomsskolen – planlegge for elevenes neste utdanningsnivå Jon Espen Palm, Kjøsterud skole

Hva jeg har på hjertet… Hva er tilpasset opplæring egentlig? Overordnet del gir oss retning. Hvordan skal man få det til? Navn Etternavn

Undervisning og tilpasset opplæring (s Undervisning og tilpasset opplæring (s. 16 i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen) Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Navn Etternavn

Likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av forutsetninger Klasseledelse – den autoritative læreren Bredt repertoar av læringsaktiviteter og læringsressurser, innenfor rammer Møte elevene med ambisiøse, men realistiske forventninger Dybdelæring, men ta hensyn til at elevene er forskjellige VFL; monitorering - følge elevenes læring (kartlegging, observasjon – oppfølging) Elevene skal oppleve mestring, og gi dem trygghet til å krysse grenser Eleven skal delta og bli hørt

Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære undervisningen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering. Læreren må bruke et godt faglig skjønn i arbeidet med å tilpasse opplæringen. Navn Etternavn

Bli bedre på tilpasset opplæring. Hvordan? Relasjon; lærer vs. elev: Finne balansen mellom å støtte og å utfordre. Komme i posisjon. Lytte. Jeg vil deg vel… Læringsmiljø: Hindre utenforskap, skape gode flokker som tar vare på hverandre Planlegging av undervisning: Sikre at lærerne planlegger sammen. Planlegger for tilrettelegging/mestring/læring og PRUVA … og for de elevene som ikke får til alt; det er tre områder som sikrer fremgang Komme tidsnok – lite fravær Lærende tankesett – gjøre sitt beste Snill mot andre – positiv del av flokken