Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge NORKLIMA Brukerforum: Ekstremvær - nye utfordringer for bransjer og samfunn Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge Asbjørn Aaheim, CICERO Senter for klimaforskning Forskningsrådet, 18. mai 2009

Hva skiller naturulykker fra andre klimaeffekter? De kommer brått på, og tilpasning må basere seg på forventninger om hva som kan komme til å skje, og graden av usikkerhet er meget stor De kommer gjerne i kjølvannet av ekstremvær i helt avgrensede områder, som er vanskelig å forutsi med utgangpunkt i klimascenarier Sammenhengene mellom vær og ulike typer naturulykker er komplekse og lite kjente Naturulykker er ikke noe nytt, vi har alltid måttet forholde oss til dem, så man kan basere tilpasning på erfaring Vi må først og fremst bedre kunnskapen om hva som kan skje, eller…?

Slovic, P. (1987): “Perception of risk”, Science [236] 280-235. i) ”Ingen hører på hva ekspertene har å si” Korrelasjon mellom ulike gruppers vurdering av risiko Studenter Klubb-medlemmer Eksperter Kvinnlige velgere 0.824 0.924 0.592 0.679 0.633 Klubbmedlemmer 0.542 Slovic, P. (1987): “Perception of risk”, Science [236] 280-235.

ii) ”Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør” ”…av og til vet ikke hånda engang hva den gjør selv”

iii) ”Det tas beslutninger mot bedre vitende” => Er det noe å forstå eller det bare tankeløshet?

”Jeg-perspektivet” på tilpasning til ekstremhendelser Jeg må finne ut av Hvor sannsynlig hendelsen er Hvor stor skade jeg vil lide dersom det skjer noe Skade på folk Økonomisk skade I hvilken grad jeg blir stilt til ansvar for skaden Hvor stor risiko er jeg villig til å ta Hvilke tilpasningsalternativer jeg har Bytt ut ”jeg” med ”samfunnet” => det er bare sannsynligheten man har felles

Økonomisk risiko gitt at det går skred (Geoextreme) Andre kostnader knyttet til skred Hvor mye blir ødelagt? Simulert frekvens-fordeling for kostnader

Ansvar for skade Ålesund – mars 2008: 5 mennesker drept Verditap: ca 30 mill. kr. Total kostnad (grovt anslag): 60 – 90 mill kr. Riskoen ikke kartlagt   Kostnader Nytte Kostnader til kartlegging 100 Sikringskostnader: 3000 Forventet kostnad: Sikre området hvis innenfor 1000 års sone med sannsynlighet 0,05 150 med sannsynlighet 0,10 300 med sannsynlighet 0,23 690 Forventet reduksjon i kompensasjon I alt 250 - 790

Faktiske og ”rettferdige” kostnader for å unngå yrkesskader i Norge Hvor stor risiko kan tolereres? Faktiske og ”rettferdige” kostnader for å unngå yrkesskader i Norge

Kostnaden ved tilpasning avhenger av alternativene Utbyggingsvedtak: Private Kommune Stat => Alternativkostnaden avhenger av øynene som ser

Mange har glede av at sikringstiltak gjennomføres (offentlig gode) Hvis implementering overlates til private: For få eller utilstrekkelige sikringstiltak Positive virkninger for den som gjennomfører kan ha negative konsekvenser for andre (negativ eksternalitet) Når gjennomføring skjer i regi av det offentlige: Uklare ansvarsforhold og utydelige retningslinjer for bruk av informasjon => tilfeldige beslutninger

Konklusjoner Mer kunnskap om sammenheng mellom klima og ekstremhendelser er viktig, men gjør det ikke mindre utfordrende å tilpasse seg på en god måte Både menneskelige og økonomiske skader ved flere og sterkere naturulykker kan bli betydelig større enn de trenger bli dersom dagens tilpasningspraksis ikke endres. Mistilpasning kan ofte forklares, og det er mye generell kunnskap om hvordan det kan unngås, men denne kunnskapen er i liten grad tatt i bruk ”Beste strategi” avhenger av hvem man spør