Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Advertisements

KOORDINATORFORUM FOR HABILITERING OG REHABILITERING
Det kommunale og det statlige barnevern
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
Kan e-kommunikasjon mellom lokalpolitikere og innbyggere styrke lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning.
Nettdebatten – en ny arena for lokalpolitisk deltakelse? Marte Winsvold Norsk institutt for by- og regionforskning.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Statsråden Framtidens lokaldemokrati Hvilken rolle og mulighet skal kommunesektoren ha? Regjeringens tanker for framtidens lokaldemokrati.
Første kveld folkevalgtopplæring 2012 Bydelspolitikere.
Vannforvaltning som regional planlegging - Verktøy for teknokrati eller politikk? Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik.
Det grenseløse oppdraget Kan et godt samarbeid bidra til å løse Oppdraget? Mette Nord, Fagforbundets arbeidsutvalg 13.mars.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
KS Folkevalgtprogram Thomas Scheen, rådgiver KS.
Organisering av de politiske sekretariatene og litt mer enn det...
LOBBYVIRKSOMHET Hvordan få gjennomslag for våre meninger og standpunkter hos politikere? Jon G. Olsen Styreleder VOFO-Akershus Daglig leder Akershus musikkråd.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Medvirkningsprosesser i norske kommuner Jacob Aars Rokkansenteret, UiB.
Plan-og utviklingskomité Driftskomité
Veileder i Trepartssamarbeid
Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger
Lokal tjenesteyting og kommunale omstillingstiltak Statssekretær Frank Jensen Solstrand oktober 2003.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Modellkommunene Hva er unikt?
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Hvordan oppnå politisk overbevisning…..
Nordiske erfaringer med godt politisk lederskap og god medvirkning Kjell-Torgeir Skjetne, direktør Lokaldemokrati og kommuneøkonomi.
Bibliotek på dagsorden! Om å bli hørt i kommunale prosesser Ruth Ørnholt Bodø, 5.otober 2011.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Roller og spilleregler. Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
Direkte kontakt og lobbyvirksomhet Vi skiller gjerne mellom to former for uformell kontakt mellom politikerne og ulike pressgrupper: Direkte kontakt og.
Politisk ledelse og rollen som folkevalgt FNs internasjonale migrasjonsdag Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef KS.
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
KS Folkevalgtprogram Kommunale og interkommunale selskaper Kurt Orre.
Hva vil vi med MUL? –MUL opprettholdes, men samordne aktuelle saker mellom MUL og UPT. –MUL opprettholdes, men samordne aktuelle saker mellom MUL og UPT.
Kommunestyrekomiteer > Hjemlet i kommuneloven (kl) § 10a (endring i 2006) –Ment å være «politiske verksteder» –Ment å vitalisere rollen som folkevalgt.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Kommunal styring og privatisering.
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Politisk organisering Status. Hva er Oppgaven? Hvilke Rolle skal vi ha? Har vi hensiktsmessige Strukturer som støtter dette?
Sammen skal vi bygge Nordre Follo kommune
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Framtidens kommuner og regioner
Er LMU i praksis studentenes viktigste organ?
Et offentlig rom for lokaldemokratiet
Oppdragstaker: Utviklingspartner DA
Unge folkevalgte Om rekruttering og frafall blant unge folkevalgte i norsk lokalpolitikk Ved forskere: Frode Berglund og Marte Winsvold NIBR 2005.
Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse
FRIE BRUKERVALG: KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Evaluering av ”Fritt Fram”
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Kommunestyrekomiteer
Trysil- Utfordringer og muligheter.
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Statlig styring av kommunesektoren via rettigheter/minstestandarder/pålegg er for omfattende, (%) (n=88)
STAVANGER KOMMUNE - PRØVEPROSJEKT
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Sammen for livet eller et liv i samkommunen
Seksjon byggesak.
Politisk organisering Nye Drammen
Victor Ebbesvik, KS Vest 27. og 28. februar 2019
Utskrift av presentasjonen:

Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte Demokrati hele veien Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte Hvordan få politikerne og andre aktiviserte og involverte i oppstartsfasene av politiske saker?

Initiering og utvikling av politiske saker Saksbehandling er lite formelt regulert Stor lokal frihet til å involvere politikerne og andre Kommunal organisering som virkemiddel Kommunene kan etablere politiske verksteder og bygge ned skillet politikk – administrasjon Involverende saksbehandling krever både politiske og administrative ressurser I utgangspunktet er det forventet at politikerne skal være aktive i initierings- og utviklingsfasene Politikerne som bindeledd til politikerne Utgangspunktet: Det er fullt mulig med politisk engasjement i oppstarten og utviklingen av saker

En ny nordisk politiker? Felles nordisk utvikling der vi får den politiske strategen Utvikling fra sektororientering til helhetstenking Endringsmålene blir innfridd, men politikerne er misfornøyd Økt administrativ makt og mindre kontakt med dag til dag politikken. Både styrking og svekking av lokaldemokratiet Styrket ved større politisk innflytelse over strategi og overordnede problemstillinger, svekket ved at politikerne behandler langt færre saker

Politikerroller og inkluderende saksbehandling Politikerne spiller en viktigere rolle i den lokalpolitiske saksbehandlingen Aktiveres og involveres i større saker og orienterer seg mer mot helheten. Fra passive mottakere til proaktive politikere Får saker på dagsorden og utvikler sakene. Kontinuerlig suksess krever at saksbehandlingen gis et lokalt preg Ombudsrollen svekkes Politikerne rullerer mellom sakstyper og blir dermed ikke dyktige innen et felt. I tillegg er de i lite kontakt med de kommunale tjenestene Politikerne som ombud blir vanskeligere å nå fordi innbyggerne vet ikke hvem som har ansvar for hva av politikerne Utvikling i retning av at kommunen går tilbake til en form for fagorganisering Arbeidsvilkårene er ikke avgjørende for om kommunene lykkes eller ikke med inkluderende saksbehandling

Farvel til timeglassmodellen? Timeglassmodellen utfordres ved inkluderende saksbehandling Saksbehandlingsformen krever samarbeid mellom politikk og administrasjon som timeglassmodellen ikke legge opp til Der inkluderende saksbehandling lykkes, utvikles tospannmodellen. Samarbeidsånd. Nytt skille mellom politikk og administrasjon Klarere skille mellom hvilke saker som skal behandles administrative og hvilke saker som er politiske. Flere saker delegeres, større saker forblir politiske, men utvikles i tett samarbeid med administrasjonen Rapportering til politikerne blir viktigere Kvalitetsmåling får en sentral plass når mange saker delegeres

Et mer vitalisert lokaldemokrati? Mange arenaer for innbyggerne og andre å delta på, men få nye Nye navn, samme innhold Innbyggerne deltar ikke mer, men deltakelsen oppleves som positiv Det må aktivt inviteres til deltakelse Blir gode saksgrunnlag og vedtak i tråd med lokale behov Kommunestyret vitaliseres ikke Fremdeles vedtaksorgan. Vanskelig å oppnå en vitalisering når komiteene er preget av samarbeid og kommunestyrene skal preges av partipolitisk konkurranse Politikerne aktiviseres, men ikke alle Nye saksbehandlingsmåter appellerer til politikerer som er aktive og som tar initiativ

Mer demokrati hele veien Lokalpolitikerne kan i mye større grad sette sitt preg på lokalpolitikken gjennom inkluderende saksbehandling Utvikling av saksbehandlingsprosessene krever Lokal tilpassing og forankring av saksbehandlingen Varierte saksbehandlingsprosedyrer tilpasset ulike sakatyper Et klart politisk og administrativt ønske om nye saksbehandlingsformer