SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted Loen 2011

Samhandlingsavtaler Foreslås som plikt for kommuner og helseforetak SINTEF 2008: Alle helseforetak har samarbeidsavtaler i sitt opptaksområde Somatisk helse Psykisk helsevern Så har vi sett mange eksempler på lokale samhandlingsavtaler, der lokale aktører finner sammen for å løse velferdsoppgaver. Dette er en tilnærming som vi har stor tro på og nå foreslår- En SINTEF-rapport fra 2008 viste at samtlige helseforetak i landet hadde samhandlingsavtaler med kommunene i sitt opptaksområde. (Rapport: ”Strategisk samarbeid – på papir og i praksis?”) Avtalene dekker både somatisk helsetjeneste og psykisk helsevern. Rusfeltet er i noe mindre grad dekket av avtalene Kommunene, og ansatte i kommunene, har her sett at det er behov for bedre samarbeidsrutiner med sykehusene. Og tilsvarende har helseforetakene sett det samme behovet. Viser lokale evne til å løse store utfordringer. Randi Røvik

BETYDELIG SATSING 2009 budsjettet: 200 millioner Overtakelse av Helsenett AS 2010 budsjettet: 273 millioner 96 millioner til videreføring av prosjekter + 40 millioner i revidert til prosjekter 2011 budsjettet: + 200 millioner + styrking sykehus Regjeringen styrket oppfølgingen av samhandlingsreformen med 273 millioner kroner for 2010, herunder 240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester og 33 millioner kroner til forskning. 230 mill. kroner av dette kom som frie inntekter til kommunene. I tillegg ble det bevilget 96 millioner kroner til å videreføre samhandlingstiltak fra 2009, og 33 millioner kroner til videreføring av utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, 8 millioner kroner til sykestueprosjektet, 50 millioner kroner til å videreføre samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre, og 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Randi Røvik

Hva er samhandling? Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte. Randi Røvik

Utfordringer Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som er kostnadskrevende Randi Røvik

God helse –men store forskjeller Helse er ulikt fordelt blant folk i Norge Sosiale helseforskjeller øker Kroniske lidelser er mest utbredt i Grupper med: –kort utdanning –lav inntekt –blant eldre mennesker Randi Røvik

Stortingsmelding 47 Hovedgrep Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Andre strategiske tiltak

Vi bruker mest – men er vi best? 207 195 72 mrd mer 135 Kilde: HOD

Regjeringen vil styrke kommunene på flere måter: Vekst i rammene til kommunene - en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Midler til forebygging.  Ved en eventuell oppgaveoverføring skal ressurser følge med. Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene. Etablere et nytt økonomisk insentivsystem. Overføre økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene. Randi Røvik

HVA SIER VI? Bedre samhandling vil gi: økt kvalitet bedre koordinering bedre behandling bedre helse Det er bred politisk og faglig enighet om her- og nå forståelsen, og de utfordringer helsevesenet står over for. Det samme gjelder behovet for bedre samhandling, bedre ressursutnyttelse og mer helhetlige forløp for pasienten. Den politiske diskusjonen (Stortingsbehandlingen) knyttet seg til klare ideologiske skiller, hvor høyresiden ivrer for mer stykkprisfinansiering, kjøp og salg av tjenester, pengene følger pasienten og privatisering. Det er derfor ikke et spørsmål om det blir endringer, men når de kommer og om vi evner å påvirke prosessene slik at det vi er opptatt av blir ivaretatt. Randi Røvik

Fagforbundet Enig i de grunnleggende problembeskrivelser Nødvendig å styrke kommunene Bekymret for kommunenes deltakelse og ansattes medvirkning Skeptiske til medfinansieringsmodellene 2012 for tidlig? Piloter - og gradvis gjennomføring Tilpasning til kommunestørrelse Kompetanse og rekruttering Deltid Randi Røvik

Ett skritt videre Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen er vedtatt av Stortinget, og vi arbeider nå med høringene om nye lover som skal understøtte reformen. Grunnlaget for Ny nasjonal helse og omsorgsplan er en netthøring, som vi oppfordrer dere til å gå inn på og kommentere.

Helse i alt vi gjør Virkemidlene: Rettslige Økonomiske Organisatoriske Faglige Randi Røvik

Fremtidens helse- og omsorgstjeneste Helhet og sammenheng Styrket kommunehelsetjeneste Folkehelse Forebygging Kvalitet og faglighet Helsepersonell Ny pasientrolle

En praktisk rettet reform krever et mer sektorovergripende fokus Medinnflytelse på alle nivåer Samarbeid, åpenhet og dialog Rådgivning og informasjon Nettverk og allianser Kompetanse og utvikling Konfliktløsning/forhandlinger La oss se på folkehelseperspektivet som eksempel på muligheter Det brede folkehelsearbeidet krever innsats på en rekke sektorer, og rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller), og forebyggende helsetjenester (Samhandlingsreformen) Telemark fylkeskommune har i sitt strateginotat om folkehelseprogrammet 2010-2015 disse føringene for sitt arbeid. Jfr kulepunktene. De har tatt utgangspunkt i de konkrete utfordringene i fylket, som dødelighet, forekomst av sykdommer/lidelser, medikamentbruk, utdanningsnivå, sykefravær, kriminalitet osv. Randi Røvik