HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Jomar Talsnes Heggdal

Om HMS-kortene Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 1. januar 2008 innførte myndighetene krav om HMS-kort for alle som jobber på bygge- og anleggsplasser, både nordmenn og utlendinger.  Hensikten med HMS-kortene er å identifisere både hvem den ansatte er og hvem han arbeider for. Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med HMS-kort.  Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære HMS-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag. Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha HMS-kort. Virksomheter som kun tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedet er også omfattet av plikten til å utstyre sine arbeidstakere (og/eller seg selv) med HMS-kort. Det gjør at HMS-kortene gir et relativt nøyaktig bilde av hvem som jobber i byggenæringen  Kravet om å bære HMS-kort gjelder også de som utfører støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv. når de er fast etablert innenfor anleggets område. Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplasser, skal utstyres med HMS-kort dersom arbeidet skjer regelmessig. HMS-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde, men ikke i noe tilfelle for mer enn to år. Begrensningen på gyldighetsperioden på to år, er satt for at kortet i størst mulig grad skal gi korrekte faktiske opplysninger om hvem som jobber i byggenæringen.  HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre. HMS-kortet skal bare benyttes til å identifisere den enkelte når det utføres arbeid på bygge- og anleggsplassen og er ikke gyldig som ordinær legitimasjon. Ved opphold på bygge- og anleggsplassen skal arbeidstaker ha HMS- kortet med seg.  Kortene skiftet navn i 2016 og heter nå HMS-kort. De nye navnet vil bli brukt i rapporten både om data fra før og etter navneskiftet. Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Om tallene i statistikken Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Om tallene i statistikken Alle som skal være på en byggeplass må ha HMS-kort. Statistikken fra HMS-kortene er derfor den beste oversikten over hvem som faktisk er på norske byggeplasser. Samtidig er det noen svakheter ved tallene. Tallene skiller ikke mellom de som har hele sin arbeidshverdag på byggeplassen og de som bare er sporadisk innom. Det er en treghet i at ansatte som har sluttet i næringen fortsatt er i registeret. Alt i alt gir den allikevel den beste oversikten over hvem som faktisk er på byggeplassene. Spesielt er endringer i andelen mellom de ulike gruppene arbeidstakere relevant. Det er noen feilregistreringer i tallmaterialet, men ikke i så stor grad at de ødelegger for kvaliteten på tallene. Det er også viktig å huske at disse tallene ikke er et estimat eller en utvalgsmåling, men den reelle oversikten over hvem som skal være på norske byggeplasser. Totalt er det registrert 346 102 arbeidstakere med HMS-kort. Det tilsvarer imidlertid nødvendigvis ikke antallet årsverk i næringen. Alle må ha kort uavhengig av lengde på arbeidsforholdet. Flere som ikke har sitt daglige virke på byggeplasser har allikevel kort siden de av og til er innom. Arbeidstakere på korte kontrakter får alle kort med 2 års varighet, men kortet ikke er gyldig lengre enn så lenge arbeidsforholdet varer. Samtidig var det, spesielt de første årene, mange som ikke slettet kortene sin når de ikke lengre var ansatt. Dermed gir utviklingen i antallet med kort et litt unøyaktig bilde av antallet arbeidstakere i næringen. Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Hvor kommer de fra? – Norge 68% Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Hvor kommer de fra? – Norge 68% Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Utvikling andel norske statsborgere 2011-2017 Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Utvikling andel norske statsborgere 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Utvikling andel polske, svenske og litauiske statsborgere 2011-2017 Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Utvikling andel polske, svenske og litauiske statsborgere 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Utvikling utvalg av land 2011-2017 Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Utvikling utvalg av land 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Antall registrerte arbeidstakere fra utvalgte land Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Antall registrerte arbeidstakere fra utvalgte land Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Aldersfordeling - alle Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Aldersfordeling - alle Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Aldersfordeling norske menn og norske kvinner Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Aldersfordeling norske menn og norske kvinner Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Aldersfordeling utenlandske og norske kvinner Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Aldersfordeling utenlandske og norske kvinner Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Aldersfordeling polske, svenske og norske menn Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Aldersfordeling polske, svenske og norske menn Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Gjennomsnittsalder – ulike grupper Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Gjennomsnittsalder – ulike grupper Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Kjønnsfordeling 2017 Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Kjønnsfordeling norske, svenske, polske og litauiske statsborgere Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Kjønnsfordeling norske, svenske, polske og litauiske statsborgere Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Andel menn, 11 største grupper Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Andel menn, 11 største grupper Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Kjønnsfordeling perioden 2011-2017 Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Kjønnsfordeling perioden 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Oppsummering Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2017. Andelen norske arbeidstakere falt de første årene, men andelen norske statsborgere ser nå ut til å ha stabilisert seg rundt 2/3. Observasjonen fra 2015 og at det ble registrert flere fra Litauen enn Sverige på norske byggeplasser har forsterket seg og Litauen er nå den desidert nest største gruppen. Det har først og fremst blitt en lavere andel svenske statsborgere, men også noe vekst i andelen fra Litauen. Det er nå omtrent så stor andel Litauiske statsborgere som det var svenske i 2014. Fortsatt er det fra våre nærmeste naboland det aller meste av arbeidskraften kommer. Uro i enkeltland ser ikke ut til å øke arbeidsinnvandringen, med unntak av Ukraina hvor det i 2015 registrert en økning på nesten 500 % i antallet arbeidstakere. Større geopolitisk stabilitet har nå ført til at antallet arbeidstakere fra Ukraina er tilbake til nivået fra 2014. Det har imidlertid i perioden vært en vekst andelen fra Portugal som trolig skyldes dårligere økonomisk utvikling der. Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Oppsummering Kjønnsbalansen blant de med HMS-kort er svært skjev og bekrefter det vi har sett i SSBs statistikk. Den utenlandske arbeidskraften har en tilsvarende skjev kjønnsbalanse som den norske. Det er også forskjeller på når de kommer inn i byggenæringen. Kvinnene kommer inn senere og forlater næringen tidligere, menn kommer inn som lærlinger, mens kvinnene i større grad kommer inn som ferdigutdannede ingeniører, jurister, økonomer osv. Alderssammensetningen i næringen er stabil, men har blant den norske og nordiske arbeidskraften er bølgedal blant de som skulle blitt rekruttert inn i næringen i perioden 1988-1992. Dette er imidlertid kompensert for gjennom alderssammensetningen i arbeidsinnvandringen fra utenfor Norden. Den norske arbeidskraften er eldre enn den utenlandske og menn er eldre enn kvinnene i gjennomsnitt i begge grupper. Polske kvinner er i snitt 5 år yngre enn sine polske kollegaer, mens norske kvinner i litt yngre enn sine norske kollegaer. Norske statsborgere er i snitt i overkant av 2 år eldre enn den utenlandske arbeidskraften. Utenlandsk arbeidskraft forlater ofte hjemlandet først etter utdanning så når de norske statsborgerne allikevel er eldre skyldes nok den utenlandske arbeidskraften ikke har vært lenge nok til å bli gammel enda. Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017

Rapport HMS-kort i Byggenæringen 2011-2017 Kilde: Byggenæringens Landsforening 2017